KOMMUNEVALGET NÆRMER SEG
MANDAG, 11. SEP. 2023
countdown
00 Years 00 Months 00 Weeks 00 Days 00 Hours 00 Minutes 00 Seconds
countdown
00 Years 00 Months 00 Weeks 00 Days 00 Hours 00 Minutes 00 Seconds
HVEM SKAL DU STEMME PÅ?
Ta et bevisst valg! Din stemme er viktig! Gi din stemme til de som beskytter din religionsfrihet og tar avstand fra islamofobiske lover!
Hvem stemmer MUSLIMER på?
Statistisk sentralbyrå har publisert rapporten «Innvandrere og stortingsvalget 2017». Rapporten viser at «85 prosent av dem som er medlemmer av muslimske trossamfunn stemmer enten Arbeiderpartiet, SV eller Rødt, 68 prosent stemte Ap.»

Muslimer er ikke venstreorienterte

Rapporten stadfester også at «Etter den gamle høyre-venstre dimensjonen ser vi altså at velgere med innvandrerbakgrunn som stemmer på venstresidens partier er mindre venstreorienterte sammenliknet med norske uten innvandrerbakgrunn som stemmer på de samme partiene.»

Muslimer er mer like KrF

Rapporten viser at «Mange av velgerne til venstresidens partier med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. gir utrykk for holdninger langs denne dimensjonen som tradisjonelt likner mer på velgerne til Krf enn velgerne til Arbeiderpartiet og de øvrige partiene på venstresiden.»

SSB-rapporten viser altså at muslimer flest stemmer på partiene på venstresiden, hovedsakelig på Arbeiderpartiet. Men, innvandrere som stemmer på venstresiden gjør ikke det fordi de faktisk deler venstresidens verdier, slik ikke-innvandrere gjør. Tvert imot, forskningen viser at muslimene og andre med innvandrerbakgrunn har lignende verdier og holdninger som Krf sine velgere.

Derfor stemmer muslimer på venstresiden

Videre prøver forskningen å gi en forklaring på hvorfor mange muslimer og andre med innvandrerbakgrunn likevel stemmer på Arbeiderpartiet. «Generelt viser jo modellene i valgforskningen at det er mange velgere som har meninger som avviker fra det partiet de stemmer på, men at det er en form for partiidentifikasjon som blir utviklet, og er den først utviklet, skal det noe til å endre den, og denne identifikasjonen går i arv. Valgforskerne fant tidlig ut at det som bestemte partivalg i et gitt valg var en komplisert prosess. Velgerne er ikke perfekt informert om partienes standpunkter, og de stemmer ofte ikke «rasjonelt» ut fra sin plass i den sosiale strukturen.»

Ta et rasjonelt valg!

Vi mener at det er viktig at folk stemmer på at parti som faktisk representerer det man står for. Man skal ikke stemme på at parti kun fordi foreldrene har pleid å stemme på det partiet. Det er viktig å sette seg inn i hva partiene faktisk står for og ta et rasjonelt valg.
hvorfor stemme?
Å stemme er viktig for å være med på å påvirke den politiske diskursen. Islamofobien og muslimhatet øker i samfunnet. Muslimers trosfrihet er under særskilt press i det politiske landskapet i Vesten, inkludert her i Norge. Ved å stemme bevisst kan man ta del i å hindre islamofobiens fremvekst. Ens stemme bør gis med full visshet om hva de ulike partiene mener om saker som er relatert til muslimer. Det er mange saker som politikere har drøftet som nører opp under muslimskepsis og er være tuftet på islamofobisk tankegods.

Vi mener at kun dersom samfunnet mobiliserer seg for å bekjempe islamofobi og muslimhat så vil man kunne lykkes.

Din stemme er ikke ubetydelig

Noen kan tenke at «min stemme er ubetydelig», men det er ikke tilfellet. Enhver stemme har verdi, og sammenlagt er det nettopp disse enkeltstemmene som definerer hvem som kommer til makten og utformer norsk politikk.

Du må ikke være enig med alt et parti står for

Noen kan tenke at «alle partiene har enkelte islamofobiske ståsted» og dermed så vil man ikke stemme på et slikt parti. Alle partier har sider man er enig med, og sider man er uenig med. Til og med internt i partiene er ikke alle enige. Det er svært sjeldent at man finner noen man er enig med alt om.

Når man stemmer på et parti så er ikke det synonymt med at man støtter det partiet. Mange stemmer på et parti fordi det konkrete partiet i deres øyne er bedre enn alternativene. Ta følgende eksempel til betraktning for å sette det på spissen:

Du er på et fly. Plutselig styrter flyet. Du våkner opp på en øde øy uten kommunikasjonsmidler tilgjengelig, og du er skrubbsulten. Hvis du ikke får i deg noe mat, risikerer du å ikke overleve. Det eneste du har tilgjengelig for å spise er en brødskive du har med deg fra flyturen. Den har begynt å mugne. I en normal omstendighet ville du ikke spist denne brødskiven, men du spiser den fordi alternativet er å sulte i hjel.

Det at du spiste denne brødskiven betyr ikke at du likte det. Det betyr bare at du foretrakk denne brødskiven over alternativet.
Når man stemmer på et parti med full visshet om at dette partiet har visse verdier og standpunkter som man anser som viktige, og som andre ikke har, så betyr ikke det at man er enig med alt partiet står for. Det betyr bare at man foretrekker dette partiet over alternativene.
Om oss
Om oss
MuslimerStemmer jobber med å skape bevissthet om norsk politikk som rammer muslimer. Vi er en sammensatt gruppe med kompetanse innen politikk, islamsk tolkningstradisjon, islamofobi og menneskerettigheter. Vi ønsker å hjelpe muslimer til å stemme frem partier som ivaretar deres interesser med særlig fokus på trosfriheten stipulert i FNs menneskerettighetserklæring.

Metode

Vi har kartlagt hvilke saker som har vært relatert til muslimers rettigheter og interesser opp gjennom årene. Vi har systematisk gått gjennom uttalelser i medier, debatter på Stortinget og lest de ulike lovforslag som er fremmet av de ulike partiene.

Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt. Hver sak kan gi et parti tre ulike klassifiseringer: Positiv, ingen posisjon, eller negativ. Dersom noen mener at det er forekommet en feil kategorisering kan de ta kontakt med oss.

Vi har ingen tilknytning til eller ønske om å promotere et spesifikt parti. Selv om et parti kommer best ut på denne målingen ved dette valget, kan det være et annet parti som kommer best ut ved neste valg.

Kontakt

Kontakt oss via Facebook.
prosjektet STØTTES av
moskeer & foreninger

Minorg

Islam Net

SNP – Samfunnsengasjerte norskpakistanere

MRID – Møre og Romsdal Islamske Dialognettverk

Islamsk Kulturforening (Larvik)

Aisha Masjid Holmlia

Muslimsk Felleskap Kristiansand

Waqf Kristiansund Moske

Masjid e-Aqsa Strømmen

Hareidlandet Islamsk Senter

Marefat Kunnskapssenter (Asker)

Imamer & aktivister

Imam Sidi Mohamed

«Dette var et utrolig godt og viktig arbeid som vil komme mange muslimer til nytte i det de nå skal avgi sine stemmer i valget. Muslimer må være bevisst på hvem de stemmer på slik at de kan påvirke politikken.»

Imam Yassin

«Jeg takker alle som står bak dette prosjektet og deres velsignede innsats. Jeg oppfordrer alle muslimer i Norge til å stemme og dra nytte av denne siden. Jazakum Allah Khair!»

Imam Rizwan Dawood

«Det er veldig viktig for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar muslimenes interesser. Det er trist at de fleste muslimer dessverre gir sin stemme til partier som har muslimfiendtlige holdninger og politikk. Derfor er jeg veldig glad for den jobben MuslimerStemmer har gjort. Håper det veileder flere muslimer til å ta et bedre valg.»

Imam Muhammed Zubayr Alburundy

«Vi har lenge savnet en slik side som oversiktlig viser hva de ulike partiene mener om saker som er viktige for oss muslimer. Dette er et fremragende og særdeles viktig prosjekt som vil gjøre det mulig å systematisk jobbe for muslimenes interesser.»

Imam Abu Salih Zeshan

«Lærde har sagt at det er en plikt overfor muslimer at de skal stemme for å ta del i å fremme godhet. Jeg er derfor veldig glad for at denne siden har kommet. Med denne siden er det mye enklere for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar våre interesser.»

Imam Asim Dawood

«Hver gang det er valg spør muslimene hvem de skal stemme på, og det er alltid vanskelig å si et konkret parti. Men nå er det Alhamdulillah mye enklere. Jeg har ikke sett noe lignende dette prosjektet og er veldig glad for at denne siden legger fakta på bordet.»

Imam Tamim Shareq

«Det er viktig at vi muslimer kommer sammen for å fremme våre felles interesser! Noen ganger så tenker vi at den og den saken har ikke med meg å gjøre, også lar vi våre søsken stå alene i kampen. Det vi glemmer er at neste sak vil kunne handle om nettopp meg, og da vil jeg være den som står alene. Så la oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss muslimer å gjøre.»

Wakas Mir

«SubhanAllah, etter å ha sett på arbeidet bak denne nettsiden kan muslimene klart og tydelig se at mange av de partiene dem har stemt på i flere år har egentlig aldri stått opp for dem. Jeg anbefaler alle muslimer å gå gjennom denne siden før de stemmer.»

Francois Elsafadi

«Det er ikke et valg å bidra til fellesskapets beste, men en plikt. Dette gjelder også valg av landets ledere.»
HVORFOR DISSE SAKENE?
Vi har vært i dialog med flere muslimske trossamfunn og organisasjoner for å forstå deres bekymringer relatert til norsk politisk diskurs. Vår erfaring viser at svært mange muslimer opplever at deres religionsfrihet er under stort press fra politisk hold.

Ved å kartlegge og nøye studere de politiske debattene og lovforslagene relatert til norske muslimer de siste årene, ser vi et mønster. Debattene reises som regel av politikere med en islamofobisk forestilling om at det pågår en snikislamisering av Norge. Det er et ønske om å undertrykke muslimske symboler, klesplagg og rettigheter. Det har å gjøre med at islam blir sett på som en destruktiv kraft hvis fremvekst må hindres. Andre politikere som ikke nødvendigvis deler det islamofobiske tankegodset som ligger til grunn, blir enten revet med, eller i minste fall anser debattens premisser som legitime. En debatt som reises med et rasistisk grunnlag er i prinsippet ikke legitim. Den kan gjerne reises, men når den tas seriøst og er med på å forme lover i samfunnet, da er religionsfriheten under press.

Vi mener at disse sakene er viktige fordi muslimer er en særskilt utsatt gruppe i vår tid. De siste årene har vi opplevd to grusomme terrorangrep på norsk jord. Begge disse angrepene var tuftet på det samme islamofobiske tankegodset om at det pågår en snikislamisering av Norge og at islam er et onde som Norge må renskes for.

Muslimer er en stor gruppe i Norge. Om ikke andre vil la seg overbevise om at muslimers religionsfrihet må ivaretas, så er muslimer alene i stand til å mobilisere så stort at de kan påvirke den politiske diskursen. Alle bør ha som premiss for sin stemme, at partiet de skal stemme på, rydder unna de islamofobiske elementene i sine partiprogram, uttalelser og voteringer. Disse sakene er valgt fordi ved å sette disse sakene som utgangspunkt for ens stemme, er man med på å styrke religionsfriheten og ivareta minoritetenes rettigheter.
DISSE SAKENE ER VIKTIGE
NÅR DU SKAL STEMME

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 1. Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet. I 2011 / 2012 var det to saker om muslimske elever ved Ulsrud VGS og Hellerud VGS som ønsket et rom for å be i pausen. Ulsrud VGS avslo søknaden.

Etter avslaget fra Ulsrud skole tok Islamsk Råd Norge (IRN) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kontakt med Oslo kommune og ba kommunen legge til rette for at alle videregående skoler i Oslo etablerer faste bønne-/stillerom. Spørsmålet om bønnerom i videregående skole vakte mye oppmerksomhet i mediene.

Skolebyråden Torger Ødegaard (H) sa først i forbindelse med saken rundt Ulsrud VGS:

«Jeg synes man kan overlate til den enkelte rektor og det enkelte driftsstyre å avgjøre dette. Men jeg har gitt, og gir, et klart og tydelig signal om at jeg ikke synes det er en naturlig oppgave for skolen å opprette egne bønnerom.»

Hellerud VGS sa først ja til stillerom, men avslo etter ny instruks som kom fra Ødegaard etter press fra Carl I. Hagen, hvor han fastslo at det ikke var aktuelt å be skolene etablere faste bønnerom.

Frp fremmet så forslag om å forby bønnerom i den offentlige skolen, men ble stående alene da Stortinget stemte over forslaget.

Argumentene som ble brukt for å ville forby bønnerom var at skolen ikke er en religiøs institusjon, og at elevene ikke skal oppleve press om å be.

En skole blir ikke til en religiøs institusjon ved å tilby et rom for religionsutøvelse. Slike rom tilbys på norske universiteter og høgskoler. På ingen måte er disse institusjonene religiøse av den grunn.

Det finnes ingen statistikk eller forskning som tilsier at bønne-/stillerom fører til press ved norske institusjoner. Slike rom finnes ved institusjoner for høyere utdanning og fungerer som en ressurs for studentene. Dersom press, for argumentets skyld, skulle finne sted, må omfanget og effekten av slikt press dokumenteres og sammenlignes med press fra andre typer aktiviteter.

Elever opplever motepress uten at det innføres skoleuniform. Elever opplever kroppspress uten at seksualiserende plagg forbys. Elever opplever press til å delta i sport, uten at slike aktiviteter forbys. Elever opplever drikkepress og seksuelt press, uten at russefeiringen forbys.

Dersom press skal brukes som et argument for å ikke tillate bønne-/stillerom, må det dokumenteres ekstraordinært skadelig press som hemmer livskvaliteten til medelever. Presset må først forsøkes å løses gjennom dialog og andre måter å jobbe mot uønsket press.

Det kan også argumenteres for at et bønne-/stillerom minsker evt. press som kan oppstå ved at bønn utføres offentlig foran folk. Bønn foran folk kan oppleves som mer pressende enn bønn som utføres i et separat rom.

Det må også tas hensyn til press som oppleves av elevene som må be offentlig fordi de ikke har et egnet rom for å be. Slikt kan oppleves som svært sjenerende da bønn er en handling som krever konsentrasjon og er ment å hjelpe med å koble ut fra det som skjer rundt. Slikt press oppleves som ubehagelig og hemmer bønnens funksjon.

Vi mener at forslaget om å forby bønne-/stillerom har et islamofobisk bakteppe om å mest mulig undertrykke muslimsk religionsutøvelse. Dette synet forsterkes ved at Carl I. Hagen eksplisitt ønsket et forbud mot «muslimske bønnerom», og det var han som presset Ødegaard til å endre sitt ståsted fra å først tillate bønnerom, til å nekte det.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da skolebyråd Ødegaard (H) snudde i saken, og gikk inn for å forby bønnerom på skolen, gikk tidligere kunnskapsminister og leder for SV Kristin Halvorsen ut og kritiserte byråden.  Halvorsen mente at forbud ikke er veien å gå, og at den enkelte skole kan bestemme selv om de vil opprette stillerom for bønn eller ikke. Tidligere kunnskapsminister og nestleder i partiet, Bård Vegar Solhjell, var uenig og mente at det ikke bør være mulighet for bønnerom på skolen. Han kommenterte at "Skoler og barnehager må være fri for forkynnelse. Det er f.eks. ikke riktig å legge til rette for egne bønnerom på videregående skoler, slik det gjøres enkelte steder i dag."

Partiet har ingen klar posisjon i denne saken.
 AP - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken, men bekrefter overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Saken om bønnerom på skolen var til debatt i 2012. Tidligere varaordfører og gruppeleder for Oslo Arbeiderparti, Libe Rieber-Mohn, kritiserte den gang Øystein Sundelin (H) og Kristin Halvorsen (SV) for ikke å støtte forbud. Rieber-Mohn påstod at etablering av bønnerom på skolen vil føre til segregering og være til skade for integreringen, og sa videre at "Av hensyn til barna vil det være svært uheldig. Vi ser allerede i dag at det er et press i enkelte skoler for hvordan barn skal kle seg med tanke på hijab og skjegg."

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønne- og stillerom på skolen.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerom eller bønn på skolen.
 PS - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerom eller bønn på skolen.
 KRF - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Daværende partileder i KrF, Knut Arild Hareide, rettet krass kritikk mot forslaget. Han kommenterte at "Kristeleg Folkeparti ønskjer færre forbod – ikkje fleire forbod – som tydelegvis Framstegspartiet ønskjer. Og dersom vi først skulle kome med forbod, så trudde eg ein skulle gjere det i viktige saker, men her er det altså rom for organisert religøs aktivitet i skulen."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Skolebyråd og Høyre-politiker Torger Ødegaard gikk inn for forbud mot bønnerom på skolen i 2012 etter press fra Carl I. Hagen (FrP). Avgjørelsen ble senere støttet av hans partifelle og tidligere leder for bystyrets kultur- og utdanningskomité, Øystein Sundelin. 
 FRP - Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Tidligere partileder Carl I. Hagen truet byrådet i Oslo med ikke å støtte en budsjettavtale, med mindre byrådet forbød bønnerom på skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard ga etter for presset, og Fremskrittspartiet fikk i praksis gjennomslag.
 2. Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom».

Bakgrunnen var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag hadde opplevd at rektorer satt foten ned for at de skulle samles til bønn og andakter i friminuttene.

Saken gikk til behandling i Utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget som behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å be regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler. Forslaget ble ikke vedtatt, men et enstemmig Storting har vedtatt å be regjeringen om å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.

Vi mener at det burde vært utarbeidet nasjonale retningslinjer slik fremmet av Krf. Men det er likevel en fremgang at Stortinget i det minste vedtok å gå i dialog med KS og LNU for å oppnå formålet, selv om det ikke ble vedtatt å utarbeide nasjonale retningslinjer. I et flerkulturelt samfunn er det nødvendig å tilrettelegge for religionsutøvelse også på skolen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 AP- Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 PS - Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn og religiøs praksis.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn.
 KRF - Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn og religiøs praksis.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

I bakgrunnen for representantforslaget skriver Kristelig Folkeparti at "Det kommer stadig nye saker hvor skoleeier eller rektor nekter elever å bruke skolens lokaler til å ha samlinger. Dette forbudet rammer særlig religiøse elevorganisasjoner som Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag eller muslimske organisasjoner som ber om tilgang til rom, men det får konsekvenser for all elevfrivillighet på disse skolene."

Partiet skriver videre at "Det blir også argumentert med at religiøs tro er et privat anliggende som ikke hører hjemme i en skolesetting. Forslagsstillerne mener at dette strider mot retten til trosfrihet og til å utøve sin tro, også i det offentlige rom. Tro er ikke noe mennesker kun har i hjemmet eller i trossamfunnene, men er en gjennomgripende del av deres liv og for mange en svært viktig identitetsmarkør. Forslagsstillerne mener at elever skal ha rett til å delta i elevfrivillighet som har et religiøst grunnlag på skolene."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 3. Vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet. I 2011 / 2012 var det to saker om muslimske elever ved Ulsrud VGS og Hellerud VGS som ønsket et rom for å be i pausen. Ulsrud VGS avslo søknaden.

Etter avslaget fra Ulsrud skole tok Islamsk Råd Norge (IRN) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kontakt med Oslo kommune og ba kommunen legge til rette for at alle videregående skoler i Oslo etablerer faste bønnerom.

Vi mener at IRN og STL sin oppfordring bør tas på alvor. Hvis Norge skal være et livssynsåpent samfunn, bør det være rikelig rom for tros- og livssynsutøvelse. Religionsutøvelse er en naturlig del av mange troendes liv og bør tilrettelegges for selv om skolen ikke er en religiøs institusjon. Slik tilretteleggelse krever ikke store ressurser. Et lite grupperom kan avses til dette formålet. Skolen skal være en inkluderende arena hvor alle elever skal føle seg velkomne og ivaretatt.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da skolebyråd Ødegaard (H) snudde i saken, og gikk inn for å forby bønnerom på skolen, gikk tidligere kunnskapsminister og leder for SV Kristin Halvorsen ut og kritiserte byråden.  Halvorsen mente at forbud ikke er veien å gå, og at den enkelte skole kan bestemme selv om de vil opprette stillerom for bønn eller ikke. Tidligere kunnskapsminister og nestleder i partiet, Bård Vegar Solhjell, var uenig og mente at det ikke bør være mulighet for bønnerom på skolen. Han kommenterte at "Skoler og barnehager må være fri for forkynnelse. Det er f.eks. ikke riktig å legge til rette for egne bønnerom på videregående skoler, slik det gjøres enkelte steder i dag."

Partiet har ingen klar posisjon i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken.

Saken om bønnerom på skolen var til debatt i 2012. Tidligere varaordfører og gruppeleder for Oslo Arbeiderparti, Libe Rieber-Mohn, kritiserte den gang Øystein Sundelin (H) og Kristin Halvorsen (SV) for ikke å støtte forbud. Rieber-Mohn påstod at etablering av bønnerom på skolen vil føre til segregering og være til skade for integreringen, og sa videre at "Av hensyn til barna vil det være svært uheldig. Vi ser allerede i dag at det er et press i enkelte skoler for hvordan barn skal kle seg med tanke på hijab og skjegg."

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 informert MuslimerStemmer om at partiet ikke stiller seg bak uttalelsen til Rieber-Mohn i 2012, og heller ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet.

Partiet har dermed ingen klar posisjon i saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet stiller seg positivt til faste bønne- og stillerom på skolen.
 KRF - Vil tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de er positive til faste bønne-/stillerom på skolen. Representant Mathias Slettholm bekreftet overfor MuslimerStemmer at "KrF er positive til å legge til rette for bønne-/stillerom som kan brukes av alle religioner ved bygging av nye skolebygg."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil ikke tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil ikke tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Skolebyråd og Høyre-politiker Torger Ødegaard gikk inn for forbud mot bønnerom på skolen i 2012 etter press fra Carl I. Hagen (FrP). Avgjørelsen ble senere støttet av hans partifelle og tidligere leder for bystyrets kultur- og utdanningskomité, Øystein Sundelin. 
 FRP - Vil ikke tilrettelegge faste bønnerom
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Tidligere partileder Carl I. Hagen truet byrådet i Oslo med ikke å støtte en budsjettavtale, med mindre byrådet forbød bønnerom på skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard ga etter for presset, og Fremskrittspartiet fikk i praksis gjennomslag.
 4. Forby offentlige bønnerop
Bønnerop er en del av muslimers trosutøvelse. Det utføres i moskeer for å minne muslimene om at bønnetiden er inne. I muslimske land hører man bønneropene også i moskeenes nabolag, slik man i Norge hører kirkenes bjeller. Det er i dag fullt lovlig med offentlige bønnerop for de ulike trossamfunn i Norge. Det er likevel ikke kjent at noen norske moskeer praktiserer slike offentlige bønnerop. Vi mener at det skal være likestilling i samfunnet og alle religiøse samfunn skal ha samme rett til å kunne utføre sine bønnerop offentlig, hvis de skulle ønske det, på lik linje med kirken.

05.06.2000 skrev regjeringen på sine nettsider: «Lovavdelingen er kommet til at et generelt lovforbud mot bønnerop fra moskeer antakelig vil være i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (heretter EMK) artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (heretter SP) artikkel 18.»
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.
 AP - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Stortingsrepresentant Leif Lund sa om saken at "Arbeiderpartiet avviser Carl I. Hagens forslag om å forby bønnerop, fordi et forbud vil være i strid med Grunnlovens prinsipper om religionsfrihet og ytringsfrihet. Grunnloven §§ 2 og 100 innebærer frihet til å gi utrykk for egen religiøs overbevisning. I tillegg vil et forbud være i strid med internasjonale menneskerettigheter. Staten skal med andre ord være veldig forsiktig med å gripe inn mot ytringers eller religioners innhold."
 SP - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.
 MDG - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerop.
 PS - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerop.
 KRF - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Stortingsrepresentant Ruth Stenersen sa om saken at "I Kristelig Folkeparti tror vi at prinsippet «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg», er et sunt og godt prinsipp. Den som vil bli møtt med toleranse, må selv vise toleranse. Den som vil bli møtt med respekt for sin tro og sine skikker, må selv vise respekt for andres tro og skikker, så sant disse ikke bryter med norsk lov og med menneskerettighetene."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Partileder Erna Solberg sa om saken at "Vi må også kunne leve med noen forandringer i vårt samfunn. Bønnerop er en av de tingene. Det må være mulig å få lov til å praktisere bønnerop, i alle fall ikke bli møtt med et generelt forbud mot bønnerop, som er en del av deres egen religionsutøvelse."
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot bønnerop.

Partiet fremmet 15.02.2000 forslag for Stortinget om å forby bønnerop fra moskeer. Forslaget fikk ikke gjennomslag.
 5. Tilrettelegge halal-mat i fengsler
Muslimer kan ifølge sin tro kun spise kjøtt som er slaktet på islamsk vis, altså «halal». I 2008 ble muslimer ved Trondheim fengsel servert svinekjøtt, som videre reiste debatten om halal-mat i fengsler. I 2011 skrev NRK en redegjørelse fra kriminalomsorgen/Justisdepartementet: «Det foreligger detaljerte krav til energi- og næringsinnhold i, samt kvalitet på maten innsatte spiser. Innsatte som av medisinske eller overbevisningsgrunner har behov for det, kan få alternativ kost, og det skal ved tilberedning og utlevering av maten så vidt mulig tas hensyn til den innsattes religiøse overbevisning. Kriminalomsorgen forholder seg til de internasjonale konvensjonsforpliktelser Norge er bundet av. Retten til fri religionsutøvelse, som følger av så vel FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 18, som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 9, tilsier at innsatte ikke skal måtte spise mat som er i strid med deres religiøse overbevisning.» Vi støtter denne uttalelsen og mener at fengsler må tilrettelegge for halal-mat.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Tidligere stortingsrepresentant og SV-politiker Akhtar Chaudhry kommenterte viktigheten av å la innsatte i norske fengsler få likeverdige tilbud: "Det som skiller fengsel fra sykehus og andre steder med felleskjøkken, er selve tidsrammen. Mange soner en dom på flere år, og da bør de få et tilbud på lik linje med alle andre. Det holder ikke med vegetarmat hver gang de andre får en stek."
 AP - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Da saken om halal-mat i fengsler var oppe til debatt, kommenterte Ap-politikeren Yousuf Gilani at "Muslimer har krav på spiselig kjøtt, på lik linje med alle andre. Den retten har de ikke i dag."
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.
 PS - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.
 KRF - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov". Eksempler på slike særkrav ifølge forslaget var det at muslimske kvinner bærer hijab i arbeid, muslimer tar pauser på jobb for å be, muslimer har andre høytider og fridager enn storsamfunnet, og at muslimer vil ha halal-mat i fengsler. Slike "særkrav" skulle, ifølge representantforslaget, forkastes.

Tidligere stortingsrepresentant og KrF-politiker Bjørg Tørresdal  kommenterte i denne saken at "Det siste forslaget fra Fremskrittspartiet går ut på å «avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov». Vi lever i et demokratisk samfunn der det er en demokratisk rettighet å få lov til, gjennom demokratiske virkemidler, å fremme et hvilket som helst krav en måtte ønske. Kristelig Folkeparti ønsker ikke å innskrenke denne rettigheten for noen, selv om det måtte stilles krav som går på tvers av vår egen politikk. Noen krav vil vinne fram, mens andre vil bli avvist. Slik må det være i et demokrati."
 V - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Kulturminister Abid Raja kommenterte i en nyhetssak hos Dagsavisen at det er viktig å likebehandle muslimske og andre innsatte. Han nevnte at "For mange muslimer, både praktiserende og ikke-praktiserende, er det å få i seg svin særdeles krenkende. For en del muslimer vil dette føles som et overgrep, og en meget sterk integritetskrenkelse."
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil ikke tilrettelegge
Partiet er mot å tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov". Eksempler på slike særkrav ifølge forslaget var det at muslimske kvinner bærer hijab, muslimer tar pauser på jobb for å be, muslimer har andre høytider og fridager enn storsamfunnet, og at muslimer vil ha halal-mat i fengsler. Slike særkrav skulle, ifølge representantforslaget, forkastes.
 6. Forby import av halal-kjøtt slaktet uten bedøvelse
Muslimer kan ifølge sin tro kun spise kjøtt som er slaktet på islamsk vis, altså halal. Ifølge norsk lov må alle dyr bedøves før slakting i Norge. For muslimer flest er ikke dette en faktor som ugyldiggjør halal-slaktingen, så frem dyret ikke dør av bedøvelsen.

For jøder og noen muslimske trossamfunn strider bedøvelse med deres tro. Derfor har det blitt innført en kvoteordning for Det mosaiske trossamfunn (DMT) og Det islamske kultursenter samfunn i Norge (DIKSIN) i Norge. DMT representerer norske jøder, og DIKSIN står for den muslimske Suleymanli-bevegelsen, som har tyrkisk-muslimsk opprinnelse.

Hvert år importerer DMT 15 tonn kjøtt som blir slaktet uten bedøvelse, mens DIKSIN har lov til å importere 30 tonn.

Ifølge Landbruks- og matdepartementet har ikke Norge anledning til å forby import av kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse.

«Alle har en lovbestemt rett til å få utøve sin religion. Det vil således være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen å forby import av slikt kjøtt», opplyste departementet i sin fastsettelse av nye tollkvoter for import av kosher- og halal-slaktet kjøtt i 2015.

Vi mener, i likhet med Landbruks- og matdepartementet, at et forbud mot import av slikt kjøtt vil være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Oslo Arbeiderparti har per epost 27.08.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse. Partiet har også i regjering økt DIKSINs kvote for import fra 30 tonn til 150 tonn i året.
 SP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Næringskomiteens leder og Sp-politiker Geir Pollestad kommenterte at "Jeg synes ikke vi burde importere kjøtt som er produsert under krav til dyrevelferd som ikke er akseptable i Norge. Landbruksministeren bør derfor raskt avklare om det er mulig å stoppe denne importen."
 MDG - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Landbrukspolitisk talsperson og MDG-politiker Harald Moskvil kommenterte at "Det bør ikke være lov å importere kjøtt fra dyr som er halalslaktet uten bedøvelse. Skal vi importere halalkjøtt, bør vi stille krav til bedøvelse."
 PS - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.
 KRF - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Partiet har bekreftet overfor MuslimerStemmer at de er positive til import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Høyres næringspolitiske talsperson Margunn Ebbesen kommenterte at "Hvis informasjonen det vises til, stemmer når det gjelder import av halalkjøtt og kosherkjøtt, er det svært beklagelig, og Høyre tar selvfølgelig avstand fra slike metoder for avlivning. Det reiser et behov for å se nærmere på importen av kjøtt fra andre land, og hvorvidt avlivingsmetodene som foregår utenfor Norges grenser er i tråd med egne standarder for dyrevelferd, eventuelt hvordan vi i forhandlinger kan påvirke dette."
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Flere representanter for Fremskrittspartiet ønsker å forby import og produksjon av halalslaktet kjøtt. Blant annet har stortingsrepresentant Ulf Leirstein sagt at han ønsker å stanse all import av halalslaktet kjøtt, og Claus Jørstad har uttalt vilje til totalforbud mot alt halal-kjøtt.

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 7. Hindre hijab på barne- og ungdomsskolen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Plagget er ikke ment å bæres av barn og det er ingen islamsk tolkning som tilsier at barn skal bruke hijab. Men, om foreldre ønsker å oppdra sine barn til å være stolte av sin muslimske identitet, og i den forbindelse lar sine barn bruke hijab, så er dette noe vi mener er beskyttet av religionsfriheten.

Å karakterisere barn som bruker hijab som et problem som må forhindres, selv om det ikke er snakk om å forby det, mener vi er tuftet på et islamofobisk grunnlag. De som mener at dette er et problem har som regel en forestilling om at hijab i sin essens er negativt. At voksne velger det er deres valg, men de skulle helst ha valgt å ikke gå med det. Derfor anses hijab på barn som et problem. Man ønsker ikke at barn skal oppdras til å like å bruke et plagg man i prinsippet vil at barnet skal velge vekk ved voksen alder.

Det har også vært argumentert for at hijab er seksualiserende, og dermed er det et problem at barn blir seksualisert. Kvinner som av eget ønske bruker hijab gjør ikke det fordi de vil skjule sin seksualitet. De gjør det som regel fordi de anser hijab som en del av deres religiøse identitet. Det er et uttrykk for deres ønske om å følge det de anser som Guds veiledning - et uttrykk for deres kjærlighet til Gud. Hadde de ikke vært overbevist om at Gud ønsker at de skal gå med hijab, hadde de heller ikke brukt hijab. Hvis deres hijabbruk var forbundet med et ønske å skjule deres seksualitet, ville disse kvinnene brukt hijab selv hvis de trodde at hijab ikke var foreskrevet i islam. Argumentet om at hijab brukes for å skjule ens seksualitet og dermed seksualiserer brukeren, er vagt.

I Justis- og politidepartementets tolkningsuttalelse fra 01.12.2009 om forbud mot hijab i skolen, skriver de: «Derimot synes EMD i flere saker som gjelder spørsmål om religionsfrihet, å bygge på at foreldre i medhold av EMK art. 9 har en rett til å bestemme over sine (mindreårige) barns religiøse oppdragelse, herunder i forholdet til skolen.»

De henviser også til SP art. 18: «4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

Vi mener at det å karakterisere barn som bruker hijab som et problem, er svært kritikkverdig og tuftet på islamofobiske forestillinger. Det er foreldres rett å kunne oppdra sine barn til å elske sin identitet og tro. Denne retten er godt beskyttet av barnekonvensjonen, grunnloven og FNs menneskerettigheter.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 AP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Arbeiderpartiet har ved flere anledninger uttrykt at partiet anser hijab på barn som et problem. Partiet har foreslått virkemidler for å motarbeide det. Blant annet har nestleder Hadia Tajik kalt barnehijab “seksualiserende”, og sagt at hun ønsker hijab forbudt i barneskolen (Aftenposten 03.12.15).

Fremskrittspartiet fremsatte et representantforslag for Stortinget 08.03.2021, som tok sikte på å forby bruk av hijab i barnehage og i grunnskolen. Under behandlingen av dette forslaget bekreftet Arbeiderpartiet at partiet ønsker å redusere bruk av hijab på barn. Arbeiderpartiets representanter sa at de "vil innhente forskning og statistikk rundt bruken av hodeplagg og andre religiøse symboler på barn i Norge, og foreslår prøveprosjekt der skoler samarbeider med aktuelle organisasjoner som Bydelsbestemødre o.l. for å redusere bruken av hijab på barn."

Partiet har også i samråd med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 SP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 MDG - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener ikke hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre bruk av hijab i grunnskolen.
 PS - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener ikke hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre bruk av hijab i grunnskolen.
 KRF - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener at barns rett til å praktisere religion må beskyttes på lik linje med andre.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de ikke støtter at barns rett til religiøs praksis og bekledning skal hindres. Representant Mathias Slettholm har bekreftet at partiet mener barns religionsfrihet er viktig, og videre at "Elevenes religionsfrihet skal sikres og det skal legges til rette for religiøse aktiviteter i skoletiden som er initiert av elevene selv."
 V - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 H - Vil hindre hijab
Partiet har uttrykt at de ikke liker at barn bruker hijab og at foreldre ikke bør tillate det.

Partiet har ikke uttrykt ønske om å hindre bruk av hijab på barn. Partileder Erna Solberg har tidligere sagt “Jeg liker ikke at barn bruker hijab. Foreldre burde ikke tillate barn å bruke hijab”.
(Aftenposten 09.04.2016).
 FRP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har ved flere anledninger uttrykt at hijab på barn er et samfunnsproblem. Har foreslått virkemidler for å motarbeide det, og støtter et generelt forbud av hijab i grunnskolen, og også i flere andre jobbsammenhenger.

Partiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i grunnskolen. Partiet har også inkludert dette som et punkt i partiprogrammet for perioden 2021-2025.
 8. Forby hijab på barne- og ungdomsskolen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Plagget er ikke ment å bæres av barn og det er ingen islamsk tolkning som tilsier at barn skal bruke hijab. Men, om foreldre ønsker å oppdra sine barn til å være stolte av sin muslimske identitet, og i den forbindelse lar sine barn bruke hijab, så er dette noe vi mener er beskyttet av religionsfriheten.

Å karakterisere barn som bruker hijab som et problem som må forhindres mener vi er tuftet på et islamofobisk grunnlag. De som mener at dette er et problem har som regel en forestilling om at hijab i sin essens er negativt. At voksne velger det er deres valg, men de skulle helst ha valgt å ikke gå med det. Derfor anses hijab på barn som et problem. Man ønsker ikke at barn skal oppdras til å like å bruke et plagg man i prinsippet vil at barnet skal velge vekk ved voksen alder.

Det har også vært argumentert for at hijab er seksualiserende, og dermed er det et problem at barn blir seksualisert. Kvinner som av eget ønske bruker hijab gjør ikke det fordi de vil skjule sin seksualitet. De gjør det som regel fordi de anser hijab som en del av deres religiøse identitet. Det er et uttrykk for deres ønske om å følge det de anser som Guds veiledning - et uttrykk for deres kjærlighet til Gud. Hadde de ikke vært overbevist om at Gud ønsker at de skal gå med hijab, hadde de heller ikke brukt hijab. Hvis deres hijabbruk var forbundet med et ønske å skjule deres seksualitet, ville disse kvinnene brukt hijab selv hvis de trodde at hijab ikke var foreskrevet i islam. Argumentet om at hijab brukes for å skjule ens seksualitet og dermed seksualiserer brukeren, er vagt.

I 2010 fremmet Frp et forslag om å forby hijab på barneskolen, men forslaget fikk ikke støtte fra de andre partiene i Stortinget.

Da saken ble behandlet i det som den gang het Kirke- utdannings- og forskningskomiteen, viste komiteens flertall blant annet til at lovavdelingen i Justisdepartementet hadde vurdert den prinsipielle siden av et generelt forbud mot hijab i skolen. De konkluderte at et forbud som kun rettet seg mot hijab ville være diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.

Til tross for denne konklusjonen tok Sylvi Listhaug i 2017, som da var innvandrings- og integreringsminister, til orde for å forby hijab i skolen på ny. Det ble imidlertid ikke fremmet forslag i Stortinget den gangen, men 8. mars 2021 fremmet representanter fra Frp nok en gang forslag om at hijab skal forbys i barnehager og skoler.

Vi mener at det å karakterisere barn som bruker hijab som et problem, er svært kritikkverdig og tuftet på islamofobiske forestillinger. En lov som forbyr barn å bruke hijab på skolen vil være islamofobisk, og slik Justisdepartementet konkluderte, også diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.
 R - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Rødt mot forbud.
 SV - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Sosialistisk Venstreparti stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 AP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 SP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Senterpartiet stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 MDG - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Miljøpartiet De Grønne mot forbud.
 PS - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby hijab i grunnskolen.
 KRF - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 V - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Venstre stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 H - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Høyre stemte ved begge anledninger mot forbud.
 FRP - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud på barneskolen.

Partiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i grunnskolen. Partiet har også inkludert dette som et punkt i partiprogrammet for perioden 2021-2025.
 9. Opprettholde hijabforbud i politiet
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I Norge per i dag er det ikke tillatt for muslimske kvinner som bruker hijab å jobbe i politiet. Dette til tross for at land som Sverige og Storbritannia samt enkelte delstater i USA tillater deres ordensmakter å bruke religiøse hodeplagg.

Da saken var til behandling i 2009, var hovedargumentet for å forby hijab i politiet knyttet til tillit. Mange påstod at sivile ikke vil kunne ha tillit til politikvinner hvis disse går med synlige plagg som viser deres kulturelle eller religiøse bakgrunn. Vi mener at det faktisk er motsatt – politiet har maktmonopol i Norge, og må som sådan speile mangfoldet i befolkningen best mulig nettopp for å øke tilliten. Politiet må være inkluderende og gjenspeile samfunnets sammensetning, og vi trenger politimenn og -kvinner fra flere ulike bakgrunner. Å utestenge synlig muslimske kvinner fra yrket av frykt for at noen potensielt kan reagere negativt, er svært uheldig.

Politidirektoratet var i 2009 positive til å la muslimske kvinner med hijab jobbe i politiet. De konkluderte at dette ville sikre at politiet kan rekruttere bredt og representere alle samfunnslag. Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev at forbud mot å bruke hijab kan være i strid med likestillingsloven, og at det ikke finnes noen saklig grunn til å utestenge hijabbærende kvinner fra politiet. Ombudet har tidligere uttalt at retten til å bruke religiøse hodeplagg beskyttes både av vernet mot kjønnsdiskriminering og av vernet mot etnisk og religiøs diskriminering. Vi mener at hvis en muslimsk politikvinne ønsker å bruke hijab, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Da saken var til behandling 23.03.2009, var ikke Rødt representert i Stortinget. Partiet skrev imidlertid en uttalelse på sin nettside, og vedtok at de går mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av religiøse klesplagg.
 SV - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Sosialistisk Venstreparti markerte seg i 2009 som det eneste partiet som støttet å tillate bruk av hijab i politiet. Også under landsmøtet i 2013 gikk partiet inn for å tillate bruk av religiøse plagg som del av uniformen. Da saken var til behandling i Stortinget i 2009, kommenterte SV-politiker Akhtar Chaudhry at “Jeg er en av dem som hadde satt pris på at politiet hadde blitt mer inkluderende. Jeg konstaterer imidlertid at opinionen ikke var, og ikke er, moden for tiltaket. Justisministeren har besluttet at det ikke vil bli tillatt med hijab i politiet. Det tar jeg til etterretning. Jeg ser nå fram til at justisministeren kommer med andre tiltak som bidrar til at politiet blir mer inkluderende og gjenspeiler samfunnets sammensetning.”
 AP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Arbeiderpartiet, ved daværende justisminister Knut Storberget, bestemte i januar 2008 at uniformsreglene til politiet bør endres og at hijab bør tillates i politiet. Beslutningen fikk støtte fra politidirektøren, og senere også likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. Saken ble plukket opp i media, og etter massiv kritikk og debatt gjorde Arbeiderpartiet en helomvending og  konkluderte med ikke å endre uniformsreglene. Partiet vurderte saken på nytt ved landsmøtet 10.04.2011, hvor det igjen ble flertall for å forby bruk av hijab og andre religiøse plagg til politiuniform, hos aktorat, eller hos dommere.

Partiet har siden stått for forbud.
 SP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Tidligere statsråd og Sp-politiker Ola Borten Moe var raskt ute i å kritisere avgjørelsen om å tillate hijab i politiet. Da saken var oppe i Stortinget 23.03.2009, uttrykte Senterpartiet støtte til at Arbeiderpartiet og regjeringen endret syn, og gikk inn for forbud.
 MDG - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i politiet.
 PS - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i politiet.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da saken om hijabbruk i politiet var under behandling i 2009, støttet partiet majoriteten og gikk inn for forbud. I senere tid har partiet tilsynelatende revurdert saken, og nestleder Olaug Bollestad kommenterte at “Mitt utgangspunkt, på generelt grunnlag, er å ha plass for å bruke hijab”. Saken ble vurdert internt i KrF,  og partiet vurderte å inkludere det i partiprogrammet for 2021-2025.

Dette skjedde imidlertid ikke, og partiet har da ingen klar posisjon.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen entydig uttalelse i denne saken.
 H - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.03.2009, uttrykte partiet støtte til hijabforbud ved tidligere statsråd Elisabeth Aspaker.
 FRP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Partiet fremmet 12.02.2009 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i politiet. Forslaget ble fremsatt av tidligere justisminister Per-Willy Amundsen og Jan Arild Ellingsen.
 10. Forby hijab i Forsvaret
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. 1. juli 2012 ble det klarert at Forsvaret tillater enkelte religiøse symboler på uniformen, inkludert hijab. Vi mener at det var riktig av Forsvaret å klargjøre at det for muslimske kvinner er tillatt å bruke hijab med uniformen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Sosialistisk Venstreparti mot forbud.
 AP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Arbeiderpartiet mot forbud.
 SP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Senterpartiet mot forbud.
 MDG - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i Forsvaret.
 PS - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i Forsvaret.
 KRF - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Kristelig Folkeparti mot forbud.
 V - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Venstre mot forbud.
 H - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Høyre konkluderte med at de tre sakene er prinsipielt like, og støttet FrPs forslag om å forby hijab også i Forsvaret. Høyres Ivar Kristiansen kritiserte de andre partiene for å ha en annen tilnærming i denne saken, og Kristiansen uttalte for Stortinget: “Men vi støtter altså forslaget fra Fremskrittspartiet og mener at spørsmålet har klare fellestrekk med tilsvarende diskusjon om bruk av symboler i politi- og rettsvesen. Det merkelige er kanskje at her konkluderer flertallet helt annerledes i en sak som har veldig klare paralleller.”
 FRP - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken ble vurdert i Stortinget kritiserte FrP-politiker Tom Staahle de andre partiene for å ha en annen tilnærming til dette spørsmålet sammenlignet med spørsmålet om hijab i politiet eller i domstolene. FrP og Høyre ser likt på de tre sakene, og støtter forbud i alle tre. Staahle kommenterte at “Vi vet at det har gått en tilsvarende debatt omkring bruk av hijab til politiuniformen. Da er det verdt å vise til statsråd Tajik, som har slått fast at hijab ikke blir en del av politiuniformen i overskuelig fremtid. Legger man dette til grunn, er det innlysende at dette også må gjelde for Forsvarets uniformer, og andre uniformer for den saks skyld. Politiets uniformsreglement tillater ikke synlige religiøse symboler eller plagg. Slik må det også være i Forsvaret.”
 11. Opprettholde hijabforbud i domstoler
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I 2009 ble debatten om hijabforbud i domstolene reist. Etter en høringsperiode bestemte Domstoladministrasjonen at et slikt forbud ikke var ønsket i norske domstoler. Til tross for dette er det i Norge per i dag ikke tillatt for muslimske kvinner med hijab å jobbe som dommere.

Da saken var til behandling i 2011, var hovedargumentet for å forby hijab i domstolene knyttet til tillit. Mange påstod at sivile ikke vil kunne ha tillit til dommere hvis disse går med synlige plagg som viser deres kulturelle eller religiøse bakgrunn. Vi mener at det faktisk er motsatt – domstolene bør speile mangfoldet i befolkningen best mulig nettopp for å øke tilliten. Når en muslimsk kvinne går gjennom en årrekke med studier innen jus, og da er kvalifisert til å jobbe i domstolen, bør ikke hennes religiøse eller kulturelle bakgrunn ha noen innvirkning på om hun anses som skikket til arbeidet. Vi mener at hvis en kvinnelig muslimsk dommer ønsker å bruke hijab, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, gikk SV mot forbud.

I SVs integreringspolitiske plattform, "Et tredje standpunkt: Ulik bakgrunn – Felles framtid", står det følgende:
«SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn for å innføre begrensninger i retten til å bære klesplagg eller symboler som uttrykker religiøs tilhørighet. Det er ingenting som tilsier at en jøde, muslim, sikh, kristen eller andre som benytter religiøse plagg eller symboler ikke kan utøve sin myndighet som dommer, politi eller annen offentlig tjenestemann på en måte som sikrer rettssikkerhet og likebehandling. Det bør derfor være rom for å bruke religiøse plagg som ikke er ansiktsdekkende og symboler tilpasset etatenes uniformering.»
 AP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Forslaget fikk ikke gjennomslag, blant annet fordi Arbeiderpartiet ville avvente med å gå inn for forbud til etter behandling og votering i landsmøtet. Under landsmøtet 10. april 2011 ble det klart flertall for å forby bruk av hijab og andre religiøse plagg til politiuniform, hos aktorat, eller hos dommere. Partileder Jonas Gahr Støre forklarte at dette i praksis betyr at muslimske jusstudenter som bruker hijab ikke kan bruke deres kompetanse i rettssalen på linje med andre. Han kommenterte at “Det vi sier med denne formuleringen er at de ikke kan gjøre karriere som politiadvokat eller i domstolene. Det er et dilemma som plager meg litt”.

Partiet har siden stått for forbud.
 SP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, uttalte Senterpartiet støtte til å forby hijab i rettsvesenet.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i domstolene.
 KRF - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad sa for Stortinget at "Kristelig Folkeparti har tidligere støttet at det ikke skal være tillatt med synlige religiøse symboler på politiuniformen, da politiet har en spesiell rolle som eneste institusjon som kan bruke makt overfor sivilister. Kristelig Folkeparti mener det bør være mest mulig like retningslinjer når det gjelder bruk av religiøse symboler og religiøse hodeplagg i politiet og i domstolene."
 V - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, gikk partileder Trine Skei Grande til frontangrep mot de andre partiene for i det hele tatt å problematisere tema. Hun mente hele debatten var unødvendig, og at de andre partiene lot seg rive med av FrP i å oppkonstruere et problem som ikke finnes. Hun kommenterte at "Dette har ikke vært noe problem, dette har det ikke vært noen debatt om. Det er ingen som har sagt at de har blitt dømt feil fordi noen har hatt på seg noe på hodet eller rundt halsen eller hatt på seg et eller annet som har provosert dem. Det er faktisk ingen som har hatt dette som et problem. Dette har Fremskrittspartiet laget som et problem – og alle kaster seg på!"
 H - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Høyre-politiker Bente Stein Mathisen uttalte for Stortinget at “Det er vedtatt at politiet ikke skal bruke religiøse symboler og hodeplagg. Det samme bør også gjelde for dommere. Dommere skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt.”
 FRP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Fremskrittspartiet fremmet 03.12.2010 et representantforslag om å forby bruk av hijab for dommere. Partiet støtter et generelt forbud av hijab i grunnskolen, og også i flere andre jobbsammenhenger.
 12. Forbud mot at hijab kan dekke ører i passbilde
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Hijaben dekker hodet inkludert ørene. I 2014 ble noen overbevist om at synlige ører var viktigere på passbildet enn det hadde vært tidligere. Uten høring, utredning eller faktagjennomgang endret man den norske praksisen og innførte et forbud mot tildekkede ører på passbilder. I 2020 reverserte regjeringen dette forbudet og det ble igjen tillatt å dekke ørene ifb. med religiøse plagg. Å dekke ørene er en del av det å bruka hijab. Vi mener at et krav om å vise ørene på passfoto er diskriminerende overfor muslimske kvinner og sikher som av religiøse grunner dekker ørene.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot at hijab kan dekke ører ved passkontroll.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot at hijab kan dekke ører ved passkontroll.

Da regjeringen trakk tilbake kravet om synlige ører på passbilder, kommenterte partileder Siv Jensen at "FrP forsøkte å stoppe dette mens vi satt i regjering. Dette er derfor et veldig spesielt signal fra regjeringen til et parti de snart skal i budsjettforhandlinger med."
 13. Gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab på arbeidsplassen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I en dom fra 2017 slo EU fast at bedrifter kan forby sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb. Slik det er i dag kan ikke norske arbeidsgivere nekte noen å bruke religiøse hodeplagg uten saklig grunn.

Arbeidstilsynet skriver bl.a. på sine nettsteder: «Det er i hovudsak tillate å bruke religiøse hovudplagg som hijab, turban og kalott i arbeidstida, viss det ikkje er til hinder for at ein kan gjere arbeidet. Saklege grunner for å forby religiøse hovudplagg på arbeidsplassen kan vere omsyn til sikkerheit eller hygiene.

Vi mener at hvis en kvinne ønsker å bruke hijab på jobb, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det.
 R - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling 03.06.2009, var ikke Rødt representert i Stortinget. Partiet skrev imidlertid en uttalelse på sin nettside, og vedtok at de går mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av religiøse klesplagg.
 SV - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk SV mot representantforslaget fra FrP.
 AP - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Arbeiderpartiet mot representantforslaget fra FrP.
 SP - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Senterpartiet mot representantforslaget fra FrP.
 MDG - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi arbeidsgiver rett til å nekte ansatte å bruke hijab.
 PS - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi arbeidgiver rett til å nekte ansatte å bruke hijab.
 KRF - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk KrF mot representantforslaget fra FrP. KrF-politiker Bjørg Tørresdal kommenterte da at "Kristelig Folkeparti mener at religiøse symboler og uttrykk har en naturlig plass i det offentlige rom, og mener at det er viktig at alle skal kunne uttrykke sin tro og sin religion uten frykt for represalier eller diskriminering."
 V - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.
 H - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Høyre mot representantforslaget fra FrP.
 FRP - Vil gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.
 14. Gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I 2016 besøkte en muslimsk kvinne en frisørsalong for en hårklipp, men ble avvist av frisøren Merete Hodne på grunn av hijaben. Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet en klagesak på denne hendelsen og konkluderte med at en slik praksis bryter med forbudet mot diskriminering. Frisøren ble videre dømt for diskriminering i både tingretten og lagmannsretten og måtte betale en bot og dekke saksomkostningene.

Vi mener at ethvert menneske har rett til de samme tilbudene, uavhengig av religiøs bekledning. Å nekte en person tjenester på grunn av religiøse plagg er diskriminering.
 R - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 SV - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 AP - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 SP - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 MDG - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab.
 PS - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab.
 KRF - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 V - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 H - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 FRP - Vil gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet har ved flere tilfeller tatt til orde for å fjerne diskrimineringsvernet for muslimer - blant annet ved representantforslag om å tillate arbeidsgivere å kreve at ansatte ikke bruker hijab.

Tidligere ordfører og stortingsrepresentant for FrP, Peter N. Myhre, uttalte støtte til frisøren Merete Hodne og mente det bør være tillatt å nekte varer og tjenester til kunder som bruker hijab. Myhre sammenlignet bruk av hijab med bruk av naziuniform.
 15. Opprettholde forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning
Den 5. juni 2018 var Norge det første landet i Norden som vedtok et nasjonalt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven. Niqab er et religiøst hodeplagg som dekker ansiktet med unntak av øynene.

Plagget brukes i Norge av noen få muslimske kvinner. Alle kvinner som bærer dette plagget og som har uttrykt seg i samfunnsdebatten, har gitt uttrykk for at de bærer dette av eget ønske. Ikke bare det, for dem er det blitt en frihetskamp å måtte kjempe for retten til å gå på skole og ta utdanning uten å måtte kle seg slik samfunnet ønsker å diktere. Vi mener at muslimske kvinner som kler seg i niqab skal ha lik rett til skole og utdanning som alle andre. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

I 2007 skrev partiet Rødt under et opprop mot forbud mot niqab ved høyere utdanning. Den gangen kalte partiet et slikt forbud "et alvorlig angrep på religionsfrihet og på prinsippet om lik rett til utdanning", og kalte forslag om forbud stigmatiserende og islamofobisk.

Partiet har imidlertid endret posisjon, og da saken var til behandling i 2016, stemte Rødt til støtte for forbud.
 SV - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Sosialistisk Venstreparti stemte til støtte for forslaget.
 AP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Arbeiderpartiet stemte til støtte for forslaget.
 SP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Senterpartiet stemte til støtte for forslaget.
 MDG - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Miljøpartiet De Grønne stemte til støtte for forslaget.
 PS - Vil fjerne forbud mot niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet mener dette forbudet må fjernes.
 KRF - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Kristelig Folkeparti stemte til støtte for forslaget.
 V - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Venstre stemte til støtte for forslaget.
 H - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Høyre stemte til støtte for forslaget.
 FRP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Fremskrittspartiet stemte til støtte for forslaget.
 16. Forby niqab i offentlig rom
Den 5. juni 2018 var Norge det første landet i Norden som vedtok et nasjonalt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven.

Frp mener niqab-forbudet i skolen er første trinn i en trapp der offentlig transport, NAV-kontor og kommunale tjenester også får niqab-forbud.

Niqab er et religiøst hodeplagg som dekker ansiktet med unntak av øynene. Plagget brukes i Norge av noen få muslimske kvinner. Alle kvinner som bærer dette plagget og som har uttrykt seg i samfunnsdebatten, har gitt uttrykk for at de bærer dette av eget ønske. Ikke bare det, for dem er det blitt en frihetskamp å måtte kjempe for retten til å gå på skole og ta utdanning uten å måtte kle seg slik samfunnet ønsker å diktere. Vi mener at muslimske kvinner som kler seg i niqab skal ha lik rett til skole, utdanning og lik tilgang til offentlige tjenester, områder og bygg som alle andre.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte 6 av partiets 7 representanter mot forslaget. Det er uklart om den siste SV-representanten stemte feil.
 AP - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Arbeiderpartiet mot forslaget.
 SP - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av niqab i offentlig rom.
 PS - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av niqab i offentlig rom.
 KRF - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Kristelig Folkeparti mot forslaget.
 V - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil forby niqab
Partiet støtter forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Forslaget fikk ikke gjennomslag. Da Stortinget i 2016 stemte for å forby bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningssammenheng, anså Fremskrittspartiet dette som en seier og et videre steg i prosessen for å forby slike plagg i offentligheten.
 17. Forby burkini i svømmehaller og strender
Muslimske kvinner vegrer seg ofte fra å lære seg å svømme eller bade fordi de opplever å ikke ha dekkende nok klær å bade i. Som et ledd i løsningen på dette problemet har plagget burkini kommet til. Burkini finnes i ulike fasonger, men har til sikte å være en heldekkende badedrakt for kvinner. I 2016 ble det kjent at det i Frankrike var innført et burkiniforbud.

FNs høykommissær for menneskerettigheter mente den gangen at burkiniforbudet som flere franske byer hadde innført, var en alvorlig og ulovlig krenkelse av helt grunnleggende friheter. Den franske grunnlovsdomstolen vurderte om de lokale forbudene var i tråd med den franske grunnloven, og kom frem til at de ikke var det. Forbudet ble dermed opphevet.

Samtidig raste debatten i Norge og det ble tatt til orde for å innføre tilsvarende forbud her til lands. Vi mener at et slikt forbud er diskriminerende og fratar muslimske kvinner retten til å bade og lære seg å svømme, hvilket kan føre til en økning av tapte liv i drukningsulykker.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken.

NRK skrev 21.07.2016 sak om at bystyrerepresentant og vararepresentant ved Stortinget Emilie Schäffer (H) ønsket å forby bruk av heldekkende badedrakter for muslimske jenter i svømmeundervisning. Bystyrekandidat og Ap-politiker Saynab Mohamed Guleed støttet Schäffer, og mente at burkini ikke er "nødvendig" for jentene å bruke.

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 informert MuslimerStemmer om at partiet ikke stiller seg bak uttalelsen til Guleed i 2012, og heller ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet.

Partiet har dermed ingen klar posisjon i saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby burkini
Partiet har støttet retten til å bruke burkini.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av burkini i svømmehaller og strender.
 KRF - Vil ikke forby burkini
Partiet har støttet retten til å bruke burkini.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de støtter retten til å bruke burkini og andre lignende religiøse plagg. Representant Mathias Slettholm bekreftet overfor MuslimerStemmer at KrF har som mål å "Sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker og plagg i det offentlige så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver. "
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby burkini 
Partiet har uttalt støtte til forbud mot burkini i noen sammenhenger.

Bystyrerepresentant og vararepresentant ved Stortinget Emilie Schäffer ønsker at det ikke skal være tillatt for muslimske jenter å bruke heldekkende badedrakter i svømmeundervisning.
 FRP - Vil forby burkini
Partiet støtter forbud mot burkini ved norske strender.

Tidligere leder for Oslo FrP og vararepresentant ved Stortinget Aina Stenersen støtter forbud mot burkini ved norske strender. Stenersen ville ha forslaget inn i Fremskrittspartiets partiprogram, og mener burkini er "et kvinneundertrykkende plagg" og "et klesfengsel, som ikke fremmer integrering, men hemmer integrering." Stenersen mener kvinner som bruker heldekkende svømmeantrekk bør gis bot på 500 kroner.

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 18. Forby å sende sine barn til utlandet for koranskoler
Enkelte muslimske foreldre flytter med sine barn eller lar sine ungdommer reise til andre land for å lære arabisk språk og lese Koranen.

I en lengre NRK-reportasje fra 2017 forteller to anonyme ungdommer at de skal ha blitt utsatt for vold og brutalitet på en viss «Koran»-skole i Somalia.

10. januar 2020 skrev NRK at Oslo Economics har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt kommunenes kjennskap til saker om barn etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018. De skriver at minst 415 norske barn og unge er sendt til utlandet mot sin vilje.

Vi mener at man må skille mellom det å lære å lese Koranen, og det utsette barn og unge for vold. Det er fullt lovlig, og det bør det også være, å sende ungdommer til utlandet, eller dra sammen med sine yngre barn, til en trygg omgivelse for at barna skal gå på skole i et annet land. Så lenge barna er i trygge og gode hender, så bør ikke dette være et problem, ja selv om de skal lære å lese Koranen.

Det vi må problematisere derimot, er tortur og barnemishandling. Dette er overhodet ikke greit, og det er dette vi må forhindre. Tortur og brutalitet mot barn og unge kan ikke legitimeres i islams navn!

Det som beskrives i NRKs reportasje er ikke en koranskole, det er en fangeleir. Den ene av de to anonyme som er gjengitt som Noor i NRKs reportasje fra 2017, som skal ha vært på denne fangeleiren sa til NRK: «De sier til foreldrene dine at du skal lære matte, engelsk, somalisk, men det er bare tull. Du er i et fengsel.» Ut fra hennes forklaring så er det slik at denne såkalte «skolen» lyver om dens reelle virksomhet til foreldrene. I en reell koranskole lyver man ikke, kaller ikke elevene for «horer», ber dem aldri om å kle av seg, fastlenker dem ikke, og man mishandler dem overhodet ikke. Alt dette er virkelighetsfjernt hva gjelder reelle koranskoler. Dermed er det viktig at vi bruker riktig begrep i denne debatten og kaller dette for et fengsel, slik Noor kalte det.

Så hvis det er slik at et fengsel som promoterer seg som en «Koran, matte, engelsk og somalisk»-skole, mishandler barn og unge, så må vi problematisere den enkelte «skolen». Vi kan ikke problematisere selve konseptet av å gå på en koranskole.

Hvis en norsk skole hadde utøvd vold eller seksuelt misbrukt sine elever, ville vi gjort noe med den konkrete skolen. Vi ville ikke drøftet å forby alle skoler i Norge. På samme måte, la oss ta debatten om den eller de konkrete fengslene som blir betegnet som «Koran»-skoler som mishandler barn.

I Justis- og politidepartementets tolkningsuttalelse fra 01.12.2009 om forbud mot hijab i skolen, skriver de: «Derimot synes EMD i flere saker som gjelder spørsmål om religionsfrihet, å bygge på at foreldre i medhold av EMK art. 9 har en rett til å bestemme over sine (mindreårige) barns religiøse oppdragelse, herunder i forholdet til skolen.»

De henviser også til SP art. 18: «4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

At foreldre har rett til å oppdra sine barn som religiøse muslimer, kristne, humanister, eller hva det skulle være, er beskyttet av barnekonvensjonen, grunnloven og FNs menneskerettigheter. Så hvis noen foreldre ønsker å oppdra sine barn til å elske sin religion, uavhengig av om det skulle være ved å reise ned med barna til en bibelskole i USA, eller en koranskole i Somalia, så er dette godt beskyttet av lovverket. En lov som vil forby dette, vil være problematisk.

Når det er sagt vil vi poengtere at det er en vesensforskjell i å sende sine ungdommer eller dra sammen med sine barn til utlandet for at de skal lære å lese Koranen, og det å tvangssende «ulydige» og «fornorskede» ungdommer for at de ikke skal bli «for norske», til et fengsel. Førstnevnte bør være helt uproblematisk, og det er det som i realiteten oftest forekommer. Det sistnevnte er det veldig lite av, og kan forebygges med folkeopplysning. Vi ønsker dermed ingen sanksjoner eller forbud mot foreldre som enten selv reiser til utlandet med sine barn, eller sender sine ungdommer, for å gå på koranskoler.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Stortingsrepresentanten Masud Gharahkhani kommenterte saken i en artikkel i Vårt Land (2019), hvor han sa at "Foreldrene må prioritere skikkelig skolegang i Norge. Ikke koranskoler, eller andre uakseptable og dårlige skoler, i hjemlandet. Derfor må vi slå hardt ned på foreldre som frarøver sine barn skolegang i Norge." Gharahkhani foreslår å kutte barnetrygden som en mulig sanksjon.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby koranskole-reiser
Partiet vil ikke forby koranskole-reiser.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å straffe foreldre som flytter med barna sine til utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Høyre-politiker og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde, kommenterer i et intervju med NRK at utenlandske koranskoler er farlig. Hun sier at "Det er helt utålelig at barn blir sendt til koranskoler i utlandet. Alle har et ansvar for å forebygge at dette skjer." Hun sier videre at "Koranskoler bryter med norsk lov, og det er direkte farlig."

På spørsmål om mulige sanksjoner for foreldre som sender sine barn til utlandet, nevner hun at "Barnevernet skal tilkalles det øyeblikket man er bekymret for at det kan skje, og de har plikt til å følge opp. Vi må også vurdere å inndra pass til barn som er i fare for å havne på slike koranskoler."
 FRP - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Fremskrittspartiet fremmet et forslag (2021) som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.”
 19. Tilrettelegge rentefri løsning for boliglån
Mange norske muslimer avstår fra å ta lån for å kjøpe bolig pga. et renteforbud i islam. I 2016 publiserte religionsforsker Torkel Brekke en rapport om islamsk finans utgitt av tankesmien Civita. I arbeidet med rapporten hadde Civita fått gjennomført en spørreundersøkelse. Hovedfunnene i undersøkelsen var at ni av ti mente det er et problem at rentefrie lån ikke finnes i Norge. Åtte av ti sa at de var villige til å betale mer for rentefrie lån. Åtte av ti sa at de ofte diskuterer rentefrie lån med familie og venner.

Finanstilsynet opplyste til Vårt Land at dagens lovverk måtte endres om utenlandske finansinstitusjoner skulle få lov til å etablere seg i Norge og tilby islamske finanstjenester. I rapporten oppfordret Brekke Stortinget til å følge med på hva som skjer i andre land når det gjelder tilpasning av lover og regler for å gjøre det mulig å drive islamsk finansvirksomhet. Han oppfordret også banker til å fortløpende vurdere det forretningsmessige grunnlaget for å tilby islamske finansprodukter, siden antallet muslimer i Norge stiger.

Vi mener at staten bør gjøre de nødvendige endringer i lovverket for å gjøre det mulig for banker å tilby gunstige rentefrie låneprodukter. Vi mener at politiske partier som motsetter seg dette med begrunnelsen om at dette er en særtilpasning for muslimer, har et islamofobisk utgangspunkt. Staten og lovverket skal ivareta hele befolkningen og det å tilpasse lover for å tilrettelegge for finansiell utvikling i landet er ikke noe som skal problematiseres med islamofobiske begrunnelser.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ønsker bedre tilgang til rentefrie løsninger for boliglån. Partiet ønsker å innføre leie-til-eie-løsninger som del av satsningen på tredje boligsektor i Oslo.
 PS - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ønsker bedre tilgang til rentefrie løsninger for boliglån.
 KRF - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Gruppeleder for KrF i Oslo, Espen Andreas Hasle, har flere ganger tatt til orde for å gi tilbud om rentefrie boliglån. Hasle har sagt at "Religion skal ikke diskvalifisere folk fra å delta i samfunnet."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil ikke tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter ikke å tilrettelegge halal boliglån.

Stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for FrP, Jon Engen-Helgheim, har tatt til orde for å nekte bostøtte til muslimer som ikke tar boliglån på grunn av renteforbudet i religionen. Han kommenterte at "Hvis noen blir avhengige av bostøtte fordi de av religiøse årsaker ikke har tatt lån. Da må vi kunne trekke den tilbake." Han har videre sagt at rentefrie løsninger ikke burde opprettes, med begrunnelse om at "Vi skal ikke tilpasse oss andre kulturer og religioner når vi lager offentlige tjenester. Det fører til at integreringen feiler."
 20. Opprettholde forbud mot ekteskap mellom fetter og kusine
Å gifte seg meg sin fetter eller kusine er hverken foreskrevet eller forbudt i de ulike islamske tradisjoner. Det er tillatt, men det er ifølge mange lærde anbefalt å gifte seg med en man ikke er i slekt med. Det er dog mange muslimer som har inngått slike ekteskap og som ønsker å gjøre det.

I 2020 sikret Fremskrittspartiet sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall om å forby søskenbarnekteskap i Norge. Første gang Fremskrittspartiet foreslo forbud mot søskenbarnekteskap var i 2005. Den gang ble forslaget nedstemt i Stortinget.
Forbudet begrunnes med at det vil forebygge tvangsekteskap og potensielle medfødte misdannelser hos barn som blir født av søskenbarn.
I 2016 advarte Folkehelseinstituttet mot søskenbarnekteskap. De nevnte at «Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at barn av søskenbarn har doblet risiko for medfødte misdannelser, samt noe over doblet risiko for å dø i første leveår» og la til at «det må dog understrekes at antall barn som blir syke er lavt både i søskenbarnekteskap og i befolkningen for øvrig, og det store flertallet av barn som fødes i søskenbarnekteskap er friske og har ingen skader.»

Vi mener at det er bra at Folkehelseinstituttet opplyser om de potensielle skadene ved slike ekteskap, men nettopp fordi sannsynligheten for denne typen misdannelser er så liten, kan den ikke legges til grunn for et forbud. I tillegg kan det legges til at dersom en slik lov skal kunne forsvares fra et medisinsk perspektiv så må loven være et forbud mot samleie mellom søskenbarn, ikke ekteskap.

Det er også slik at seksuell omgang med mange partnere, særlig analt, medfører betraktelig økt risiko for seksuelt overførbare sykdommer. Dersom formålet med forbudet mot søskenbarnekteskap er å bevare helse og beskytte mot sykdommer, ville det vært naturlig med mer inngripende lover som regulerte folks seksuelle aktivitet, men slike lover vil ikke vurderes i Norge da de anses som for inngripende i folks private seksualliv og retten til å elske. Da dette er tilfellet er forbudet mot søskenbarnekteskap på sin urimelighet.

Vi mener at tvangsekteskap er et onde som staten bør bruke ressurser på å forebygge. Men det er slettes ikke slik at søskenbarnekteskap er synonymt med tvangsekteskap. Selv om det er mulig at et forbud mot søskenbarnekteskap vil minske forekomsten av tvangsekteskap, er dette et altfor inngripende virkemiddel i de norske frihetsverdiene. Retten til å elske og gifte seg med den man vil skal stå sentralt og veie tungt i denne saken. Denne retten må også gjelde søskenbarn.

Helhetlig mener vi at forbudet mot søskenbarnekteskap er kommet til basert på et islamofobisk ønske om å begrense at muslimer gifter seg i foreldrenes hjemland for så å hente sin ektefelle til Norge. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap.  Et lignende forslag var til behandling i 2018.

Rødt har ved begge anledninger stemt for forbud.
 SV - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Sosialistisk Venstreparti FrPs forslag.
 AP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Arbeiderpartiet FrPs forslag.
 SP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Senterpartiet FrPs forslag.
 MDG - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Miljøpartiet De Grønne FrPs forslag.
 PS - Vil ikke opprettholde forbudet
Partiet støtter ikke forbud mot søskenbarnekteskap.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot søskenbarnekteskap.
 KRF - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Kristelig Folkeparti FrPs forslag.
 V - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Venstre FrPs forslag.
 H - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Høyre FrPs forslag.
 FRP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. Partiet har i mange år stått for forbud, og fikk i 2020 gjennomslag.
 21. Forby omskjæring av gutter under 15 år
De fleste muslimer omskjærer sine guttebarn som en del av den muslimske identiteten til barnet. Dette er også en vanlig praksis blant jøder.

Det hevdes i ny og ne at omskjæring av gutter kan skade deres sexliv i voksen alder. Dette er dog ikke bevist via forskning. Tvert imot viser forskning at omskjæring av unge menn ikke reduserer sexlyst, tilfredsstillelse og seksuell yteevne. Omskjæring reduserer derimot seksuelt overførbare sykdommer som HIV-viruset. Flere forskere etterspør likevel mer forskning på feltet.

Vi mener at det å omskjære ens guttebarn både med tanke på at det er en rituell plikt i islam, og fordi det har helsemessige fordeler, er noe foreldrene må ha rett til å få utført av kvalifisert helsepersonell.
 R - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Vårt Land (2021) meldte i en nyhetsartikkel at Rødt går inn for å forby rituell omskjæring av guttebarn. I etterkant viste det seg at forslaget fra Grorud Rødt i Oslo først ble vedtatt, men siden opphevet i en ny avstemning.
 SV - Vil forby omskjæring
Partiet vil forby omskjæring av gutter under 15 år.

Til tross for splittelse innad i partiet vedrørende omskjæring, vedtok SVs landsstyre i 2018 at partiet skal gå inn for en 15-årsgrense for rituell omskjæring av gutter. SVs daværende helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson var glad for vedtaket og kommenterte at "Dette er først og fremst et viktig vedtak for barna. Vi vil nå sette oss ned med de berørte, Barneombudet og eksperter for å se hvordan dette kan gjøres klokest mulig." Han la til at "Dette er en aldersgrense, ikke et forbud. Vi må sikre både barns rett til selvbestemmelse og religionsfriheten."
 AP - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Partiet stemte i 2014 for at offentlige sykehus skal tilby omskjæring også av gutter under 15 år.
 SP - Vil forby omskjæring
Partiet støtter forbud mot omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2021) sto det at Senterpartiets stortingsgruppe vedtok at de ønsket forbud mot rituell omskjæring av gutter. Daværende justispolitisk talsperson Jenny Klinge kommenterte at "Prinsipielt er det ikke forskjell på omskjæring av jenter og gutter. Omskjæring er et overgrep uansett kjønn. I begge tilfeller er det risiko for komplikasjoner, og noen blir skadet for livet. Seksuallivet til de som er heldige og ikke blir skadet av inngrepet, blir også påvirket i større eller mindre grad." Hun la til at "Det handler om små barns rettigheter. Man skal ikke skjære i friske kjønnsorganer til forsvarsløse barn."
 MDG - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Et forslag om en aldersgrense på omskjæring ble fremmet i 2017 av sentralstyret, men ble senere trukket tilbake.
 PS - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby omskjæring av gutter under 15 år.
 KRF - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2013) om omskjæring, kommenterte daværende stortingsrepresentant for Krf Olaug Vervik Bollestad at "Et forbud vil være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Derfor blir det viktig for KrF at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og medisinsk faglig forsvarlig måte innenfor rammene med fagpersonell og i samarbeid med de religiøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn."
 V - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I 2014 avviste Venstre-landsmøtet et forslag om å forby omskjæring av gutter før de fyller 15 år og kan bestemme selv. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum var en av de som sterkt advarte mot forbudet. Han kommenterte at "Jeg er intenst imot kjønnslemlestelse. Men vi må ikke glemme at vi har en bitte liten jødisk minoritet i Norge. Som Venstre-politiker er jeg oppdratt inn i en tradisjon med respekt for minoriteter."
 H - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2013) om debatten rundt det å tilby omskjæring i offentlig helsevesen, uttrykte daværende leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie: "Et forbud mot omskjæring av nyfødte og dermed manglende helsefaglig tilbud vil bare føre til at dette blir gjennomført av uprofesjonelle." Høie skulle senere som helseminister vinne frem med forslaget om å gjøre omskjæring av gutter til et offentlig tilbud. Loven om det ble vedtatt i 2014 og trådte i kraft året etter.
 FRP - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år. 

På sitt landsmøte i 2017, vedtok Frp forbud mot omskjæring av gutter. Partileder Siv Jensen stemte også for forbud. Det var imidlertid en del uenighet innad i partiet, da noen mente forslaget vil ramme norske jøder negativt.

Etter samtale med jødiske interessegrupper, gjorde partileder Siv Jensen helomvending, og partiet har siden da latt saken ligge.
 22. Motstand mot muslimske privatskoler
Noen muslimske foreldre kan foretrekke en muslimsk privatskole for sine barn basert på miljøfaktorer, geografisk nærhet og spesialpedagogiske behov. Hovedtyngden vil for mange allikevel være at deres barn skal tilhøre en skole som støtter og forsterker den oppdragelse de får hjemme.

I 2019 var det 261 private grunnskoler i Norge. Mange av disse er kristne privatskoler. I motsetning til Sverige og Danmark hvor det finnes mange muslimske grunnskoler, finnes det ikke en eneste muslimsk grunnskole her i Norge.

Vi mener at muslimer må få etablere private grunnskoler slik bl.a. kristne får. Å si nei til muslimske grunnskoler når det finnes en rekke kristne grunnskoler mener vi er diskriminerende.
 R - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I følge en artikkel i VG sa et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Fremskrittspartiet i Oslo bystyre nei til et forslag om å etablere en muslimsk skole i Oslo i 2009.
 SV - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttrykte i en artikkel i NRK (2009) at han ikke likte planene om å starte en muslimsk grunnskole i Oslo. Han kommenterte at "Jeg er svært skeptisk til å gå i en retning der elevene går på ulike skoler som er basert på religion og livssyn. Jeg mener det er en stor styrke at vi har en skole som er mangfoldig, der vi både har kristne, muslimske og jødiske barn."
 AP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I etterkant av en søknad fra en muslimsk organisasjon om å starte en muslimsk friskole i Oslo, mente daværende byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap): “Etablering av skolen vil kunne få negative konsekvenser for elevenes integrering i det norske samfunnet”. Trond Giske (Ap) uttrykte også skepsis til etableringen av en muslimsk skole i en artikkel fra VG (2014): ”Regjeringen bør bruke skjønnsmuligheten som finnes i loven til å si nei til skoler som hindrer inkludering og integrering i det norske samfunnet." Han sa videre til VG at "Det blir helt feil å pøse inn flere millioner kroner i statsstøtte til en ny muslimsk privatskole som ikke fremmer integrering.”
 SP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

Formannskapet gikk mot etableringen av en muslimsk skole i Stavanger i 2004. I en artikkel om saken i Stavanger Aftenblad kommenterte Bjarne Kvadsheim (Sp) at "Denne skolen fremmer ikke mangfoldet. Jeg tror det er godt for ungdom med forskjellig kultur og tro å gå på skole sammen. Det er slik de vil lære å forstå hverandre."
 MDG - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I en artikkel fra Journalen i OsloMet støttet Shoaib Sultan (MDG) et avslag på etablering av en muslimsk skole. Han kommenterte at "Skolen skal være en arena for integrering og det blir vanskelig hvis du lukker den for alle andre."
 PS - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre etablering av muslimske skoler og barnehager i Norge.
 KRF - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

KrFs daværende skolepolitiker Anders Tyvand uttrykte full støtte til en ny muslimsk skole i Oslo i 2014. I en artikkel i VG om saken kommenterte han: “Vi er opptatt av den retten foreldrene har til å velge skole for sine barn. Men poenget er å gjøre den offentlige skolen så god at folk velger den.”
 V - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I en artikkel fra VG (2014) uttrykte Venstres Abid Q. Raja at "Jeg kjenner inni meg at jeg ikke liker dette med en muslimsk skole. Særlig bekymret er jeg for den langsiktige integreringen og om normoverføringer i denne skolen vil være i tråd med velkjente norske verdier som ytringsfrihet, folkestyre, likestilling og øvrige menneskerettigheter."
 H - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

På spørsmål om etablering av en muslimsk skole under en muntlig spørretime i 2014 svarte statsminister Erna Solberg (H) at «Det er mulig å stille krav til innhold, og det er mulig å stille krav til hvordan man jobber i skolen. Men det er ikke grunnlag for å si at fordi man har et spesielt religiøst grunnlag, kan man ikke få tillatelse til å starte opp en skole.»

VG skrev 10. april 2014: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er helt på linje med KrF og statsministeren. Han mener det ikke er hjemmel i privatskoleloven til å nekte etablering av en ny privatskole utelukkende fordi den vil drive på et muslimsk, religiøst grunnlag. Han peker på at det allerede finnes 72 kristne, private grunnskoler i Norge.»
 FRP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I innlegg i Nettavisen (2018) uttrykte daværende formann i Fremskrittspartiets Ungdom Bjørn-Kristian Svendsrud støtte på avslaget gitt til en muslimsk organisasjon som ønsket å starte en muslimsk barneskole. Han skrev blant annet: “Hvis man skal bli en del av det norske samfunnet, bør man også gå på en skole som fremmer vestlige verdier. Det er en ærlig innrømmelse. Segregering gir oss neppe velintegrerte samfunnsborgere.”
 23. Forby muslimske SFO-tilbud med overnatting
Det er vanlig praksis at norske moskeer tilbyr opplæring i å lese Koranen og andre undervisningsopplegg for sine medlemmer. Det er dog ikke vanlig med SFO-tilbud med overnatting. Aftenposten har skrevet om Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge (DIKSIN) som via sine underorganisasjoner trolig er av svært få som tilbyr SFO med overnatting.

Regjeringen har vedtatt at de vil forby muslimske SFO-er med overnattingstilbud. Det begrunnes med at slike tilbud vil være hemmende for integreringen.

Vi mener at et slikt forbud er en uakseptabel begrensning av muslimers religionsfrihet. Dersom det er integreringshemmende elementer ved et trossamfunns virksomhet kan dette løses ved dialog og samarbeid om gode tilbud. Et forbud er ikke veien å gå.
 R - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Rødt for forslaget.
 SV - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Stortingsrepresentant og Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg kritiserte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for at et muslimsk trossamfunn ga sine medlemmer etterskoletilbud med overnatting. Han kommenterte at "Det er soleklart for meg at vi ikke ønsker en utvikling med religiøse internatskoler i Norge. Da må vi stoppe dette nå."
 AP - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Stortingsrepresentant og Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg kritiserte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for at et muslimsk trossamfunn ga sine medlemmer etterskoletilbud med overnatting. Han kommenterte at "Det er soleklart for meg at vi ikke ønsker en utvikling med religiøse internatskoler i Norge. Da må vi stoppe dette nå."
 SP - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Miljøpartiet De Grønne for forslaget.
 PS - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.
 KRF - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Kristelig Folkeparti mot forslaget.
 V - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

I et brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev Høyre-politiker og daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at “Opprettelse av overnattingstilbud for skolebarn slik Aftenposten avdekket, er uønsket og bekymringsfull utvikling som kan være skadelig for integreringen”. Tidligere leder for Byutviklingsutvalget og Høyre-politiker Øystein Sundelin var imidlertid positiv, og kommenterte at "Idretten, korps, speider og menigheter har alle ulike overnattingstilbud, både i helger og i ferier, uten at noen kritiserer dem eller stiller innholds- og rapporteringskrav."

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Fremskrittspartiet har engasjert seg mot fritidstilbud med overnatting i regi av muslimske trossamfunn, og har vært i forhandlinger med regjeringen angående den nye trosloven. Da saken var i media, kommenterte trospolitisk talsperson i FrP, Himanshu Gulati, at partiet gleder seg over forbudet.

Gulati sa videre at "Vi er stolte over å ha fått gjennomslag for forbud mot overnattings-SFO-er, såkalte koranskoler. I tillegg var det viktig å få inn at vi kutter offentlig støtte til samfunn som mottar støtte fra autoritære land som ikke respekterer religionsfriheten." Gulati har også presisert at forbudet spesifikt er utformet for å ramme muslimske tilbud, og kommenterte i intervju med Vårt Land at "Lovendringen vil gjøre det mulig å stoppe muslimske SFO-tilbud med overnatting."
 24. Opprettholde forbud mot adskilt svømmeundervisning
Mange muslimske barn og unge vegrer seg fra å delta i svømmeundervisningen fordi de ikke er komfortable med å vise seg i badedrakt til det motsatte kjønn. Vi mener at det er helt essensielt at alle barn får mulighet til å lære seg å svømme da dette er en ferdighet som kan redde liv. Det å ikke kunne være i stand til å oppholde seg i vannet går også utover livskvaliteten. Alle bør være trygge på seg selv i vannet.

Derfor mener vi at skolene må kunne tilrettelegge adskilt svømmeundervisning dersom elevene ønsker dette. I dag er det forbudt å dele undervisning ut fra kjønn. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det."

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 AP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det."

Partiet har også i samråd med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 SP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 MDG - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

MDG støttet forslaget om forbud mot adskilt svømmeundervisning fremmet av Ap og SV i 2018.
 PS - Vil ikke opprettholde forbudet
Partiet støtter ikke forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot adskilt svømmeundervisning.
 KRF - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Kristelig Folkeparti fremmet et forslag som ble enstemmig vedtatt der et av punktene var “Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker.”

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 V - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 H - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

I en nyhetsartikkel fra Telemarksavisa (2017) sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at "Nei, ingen kan kreve at deres døtre ikke skal ha svømmeundervisning sammen med gutter."
 FRP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

I en nyhetsartikkel fra NRK (2017) om adskilt svømmeundervisning ved en skole i Stavanger daværende leder i Stavanger Fremskrittsparti at "Vi må ikke sette foreldres religion foran barn. Svømming er en viktig ferdighet i livet, og vi må bruke den knappe tiden til skolen har til svømmeopplæring, ikke ta elever ut."
 25. Støtter at arbeidsgivere kan nekte jobb til muslimer som av religiøse årsaker unngår fysisk kontakt når de hilser
Ifølge de fleste tolkningstradisjoner i islam er fysisk kontakt mellom to av motsatt kjønn forbeholdt kjernefamilien. Av den grunn er det mange muslimer som ønsker å unngå fysisk kontakt når de hilser på en av det motsatte kjønn.

I 2018 skrev VG om en muslimsk mann som opplevde diskriminering etter at han i forkant av en jobbsamtale med Posten varslet om at han ikke kunne håndhilse på den kvinnelige lederen av religiøse årsaker. Da avlyste den kvinnelige lederen intervjuet, og sendte følgende svar: «Dette er noe jeg ikke kan forholde meg til. Da kan jeg dessverre ikke møte deg».
Samme år mistet en muslimsk småbarnsfar vikarjobben på Ekeberg barneskole fordi kvinnelige lærere skal ha klaget på at han ikke tok dem i hånda. Saken ble klaget til Diskrimineringsnemnda hvor 3/5 av nemdas medlemmer mente at mannen ikke ble diskriminert på grunn av hans religion, og 2/5 mente at han faktisk ble diskriminert.

Vi mener at det å nekte muslimer mulighet til jobb fordi de av religiøse årsaker hilser ved å legge hånden på hjertet fremfor fysisk berøring, er diskriminering. Enhver person skal kunne ha sine egne grenser for fysisk kontakt med andre.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken, men bekrefter overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte daværende integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen at "Det er forskjellsbehandlingen mellom menn og kvinner som er helt avgjørende her, og som er veldig viktig å påpeke at er helt feil. Sånn kan vi ikke ha det."

Stortingsrepresentant og leder for Oslo Arbeiderparti, Frode Jacobsen, kommenterte angående samme sak i Dagsavisen (08.08.2018). Der sa Jacobsen at det var riktig at den muslimske læreren ble sparket, og at man ikke har rett til å jobbe i Osloskolen om man ikke håndhilser.  Islamsk Råd Norge kritiserte disse uttalelsene, og Jacobsen bekreftet igjen dette standpunktet i en "Kort sagt"-artikkel hos Aftenposten (20.08.2018).

Partiet har imidlertid bekreftet overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter at muslimske lærere, eller andre arbeidere, skal presses til å benytte en spesifikk hilsemetode. Partiet har også tatt avstand fra at muslimer som ikke håndhilser skal miste jobben for dette. Partiet informerer per epost at "Oslo Arbeiderparti er tydelig mot at noen skal miste jobben med bakgrunn i at vedkommende ikke håndhilser."
 SP - Støtter å nekte jobb 
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte første nestleder av justiskomiteen og stortingsrepresentant Jenny Klinge at "Det kan heller ikke bli fremstilt som en skandale om en mann som nekter å håndhilse på kvinner ikke får den stillingen han ønsker seg. Det som er en skandale, er at det blir bagatellisert når folk med en annen etnisk og religiøs bakgrunn tydelig diskriminerer gjennom oppførselen sin."
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet er mot diskriminering av muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser.
 KRF - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet er mot diskriminering av muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, mente stortingsrepresentant for KrF Geir Jørgen Bekkevold at man bør kunne finne en løsning i slike saker. Han kommenterte at "Jeg har møtt mange kvinner i inn og utland som ikke vil hilse på meg av religiøse årsaker. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg tvinge dem? Det blir helt feil for meg å ta noen i hånden hvis de ikke ønsker dette."
 V - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, var stortingsrepresentant for Venstre Tina Shagufta Kornmo enig i beslutningen. Hun kommenterte at "Man kan ikke forby alt man ikke liker, og vi bør definitivt ikke lage lover som påbyr håndhilsing. Men man kan ikke forskjellsbehandle på denne måten som lærer. Finner man ikke en løsning på dette, kan han ikke fortsette i jobben."
 H - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, var stortingsrepresentant for Høyre Kristin Ørmen Johnsen enig i beslutningen. Hun mente det er uakseptabelt at en lærer ikke håndhilser på motsatt kjønn, og mente det var riktig at han ikke fikk videreført vikariatet sitt.
 FRP - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte daværende finansminister og Frp-leder Siv Jensen at "Vi må være tydelige på hvilke verdier som gjelder. I Norge håndhilser vi uavhengig av kjønn. Det handler om vanlig folkeskikk. Folk skal selvsagt få tro på hva man vil. Men her synes jeg Posten sender et riktig signal om hvilke normer som gjelder i Norge."

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 26. Gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS
Human Rights Service (HRS), er en statsstøttet stiftelse som aktivt produserer og sprer islamofobisk propaganda mot muslimer. Ifølge en rapport om høyreekstremisme fra Politihøgskolen og C-Rex senter for ekstremismeforskning i 2018, nevnes det at HRS er blant nettstedene som oftest blir brukt som oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og muslimfiendtlige konspirasjonsteorier.

Blant annet har HRS fremmet islamofobiske konspirasjonsteorier om at det pågår en islamisering i transportkonsernet Vy fordi de har grønne uniformer, at Sverige har blitt islamisert på grunn av spesifikke pornosøk, og at Norge er islamisert fordi syvendeklassinger ved Vardenes skole lagde en pepperkake-moské til jul. HRS har fått nær 26,2 millioner kroner i statlige overføringer siden 2005 - 2021. Vi mener at det er svært problematisk av staten å finansiere slik hatspredning mot muslimer.
 R - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i Stortinget i 2021, stemte Rødt for å kutte støtten til HRS.
 SV - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

I en kommentar om regjeringens videreføring av støtten til HRS har stortingsrepresentant og SV-politiker Freddy Øvstegård sagt at det er “Uforståelig at de gir statsstøtte til en hatblogg. De går i mot sin egen handlingsplan mot muslimhat”. Da saken var til behandling i 2021, stemte SV for å kutte støtten til HRS.
 AP - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Arbeiderpartiet innvilget opprinnelig støtte til HRS under statsminister Jens Stoltenberg, men reduserte støtten i 2012.

I årene etter har Ap gjentatte ganger tatt til orde for ikke å fortsette statsstøtten til HRS. Stortingsrepresentant Åsmund Aukrust gir for Stortinget en uttalelse om hvorfor det er viktig å kutte statsstøtten til HRS:
“Human Rights Service er en blogg som av denne regjeringen har fått 2 mill. kr hvert år. Jeg mener at det åpenbart er sløsing med skattebetalernes penger. Men viktigere enn det – det er å bruke penger på farlig tankegods i Norge. Human Rights Service skriver mye som er latterlig. De skriver om hvordan Vy er blitt islamisert fordi de har grønne uniformer. De skriver hvordan pornosøk i Sverige skal være et eksempel på at Sverige har blitt islamisert. Men mye farligere enn det: De oppfordrer til trakassering av muslimer i Norge. De oppfordrer deg til å bilder av vanlige muslimer man ser på gata, og de navngir konkrete muslimer. Det var bl.a. et innslag på NRK som gjorde et veldig stort inntrykk på meg, hvor tre kvinner fra Rogaland fortalte om hvordan de fikk en hatstrøm mot seg etter at de hadde deltatt på familieprogrammet Familiekokkene. De sa at de aldri skulle ha deltatt hvis de hadde visst hva slags dritt de ville få i etterkant. Dette kom etter oppslag fra Human Rights Service.”

 SP - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Senterpartiet for å kutte støtten til HRS.
 MDG - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Miljøpartiet De Grønne for å kutte støtten til HRS.
 PS - Vil ikke gi statsstøtte
Partiet ønsker ikke å gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS.
 KRF - Vil kutte, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten.

Flere sentrale KrF-politikere har uttalt seg mot videreføring av den statlige finansieringen av HRS. “Det er skuffende”, sier fylkesleder i Oslo KrF, Espen Andreas Hasle. “Jeg mener vi som samfunn heller burde støtte opp under organisasjoner som bygger broer. Slik jeg kjenner HRS, gjør de ikke det”.

Men da saken var til behandling i 2021 stemte partiet likevel for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene.
 V - Vil kutte, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten.

En rekke Venstre-politikere, inkludert tidligere partileder Trine Skei Grande, har i flere år sagt at HRS ikke bør motta statsstøtte. “Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere”, sa partiets daværende finanspolitiske talsmann Abid Raja.

Men da saken var til behandling i 2021 stemte partiet likevel for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene.
 H - Vil ikke kommentere, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten samtidig som de ikke vil si at de nå vil kutte støtten.

Flere Høyre-politikere har tidligere tatt til orde for å kutte statsstøtten til HRS opp igjennom årene. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner strøk i 2018 en halv million fra støtten til HRS i budsjettet, men dette ble senere reversert grunnet press fra FrP. Etter forhandlinger med FrP i 2018 har partiet tilsynelatende endret stilling.

Da saken var til behandling i 2021 stemte partiet for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene. Nå som Krf og Venstre går inn for å kutte statsstøtten vil ikke Høyre kommentere om de trekker sin støtte til at muslimfiendtlige HRS får statsstøtte. Statsminister Erna Solberg sa det følgede til Vårt Land 04.08.2021 da de ble spurt om de også går sammen med Venstre og Krf i å kutte støtten: «Svaret kommer i budsjettet. Vi skal lage et nytt budsjett for 2022. Da ser vi på alle ordninger.»
 FRP - Vil fortsette statsstøtten
Partiet støtter muslimfiendtlige HRS.

Fremskrittspartiet har i mange år vært aktive og dedikerte støttespillere av HRS, og er hovedårsak til at stiftelsen mottar statsstøtte.
 27. Støtte til handlingsplan mot muslimhat
Flere studier har de siste årene vist at fordommer, skepsis og hat mot muslimer er utbredt i samfunnet. Ifølge Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, er negative stereotypier om muslimer svært utbredt i Norge. Så mange som 34% av befolkningen har, ifølge HL-senterets undersøkelser, utpregede fordommer mot muslimer. 39% av respondentene mente at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og 30% at «Muslimer ønsker å ta over Europa». Hele 10% mente at vold og trakassering av norske muslimer kan forsvares på bakgrunn av terrorhandlinger begått av muslimer i andre land. Vi mener at det var riktig av staten å utarbeide en handlingsplan mot muslimhat, men den burde også adressert fenomenet islamofobi.
 R - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Rødt til støtte for forslaget.
 SV - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.
 AP - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Arbeiderpartiet til støtte for forslaget.
 SP - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Senterpartiet til støtte for forslaget.
 MDG - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Miljøpartiet De Grønne til støtte for forslaget.
 PS - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.
 KRF - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 V - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 H - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Tidligere partileder Siv Jensen stilte seg kritisk til om det er behov for en handlingsplan mot muslimhat. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr mente på sin side at en slik handlingsplan er på sin plass.
 28. Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Å skjende en religiøs tekst er først og fremst ansett som blasfemi. I 2005 ble det vedtatt å oppheve blasfemiparagrafen. Blasfemi er altså en lovlig ytring i Norge i dag. Det må dog skilles mellom en ren blasfemisk ytring, og en blasfemisk og islamofobisk ytring.

Når f.eks. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), en kjent islamofobisk hatgruppe, spytter på og setter fyr på Koranen for å provosere, er det et uttrykk for islamofobi. Hadde f.eks. en person som ikke har islamofobe forestillinger, kastet en Koran han har liggende hjemme i peisen fordi han ikke har behov for den, ville det ikke vært et utrykk for islamofobi, selv om det kunne vært blasfemisk.

Når en hatgruppe som åpenbart tror på og sprer islamofobiske teorier om muslimer, skjender Koranen som en symbolsk handling for å uttrykke sin kamp mot «islamiseringen av Norge», er dette en islamofobisk handling.

Vi mener at en slik handling ikke må forsvares under påskudd av ytringsfriheten. Dette er en hatefull ytring som kan rammes av straffelovens §135. Å forsvare retten til å uttrykke slike islamofobiske handlinger er kritikkverdig.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

Ap-politiker Lene Vågslid uttrykte i Debatten hos NRK 26. nov 2019 at det var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet da Politiet hadde gitt en instruks om å hindre brenning av Koranen. Hun sa: "... det å si til et politidistrikt at de skal avverge skjending av koranen, at dette ikke er brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet, det er oppsiktsvekkende mener jeg."
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Støtter ikke islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter ikke islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke gir støtte til islamofobe hatgrupper som skjender Koranen, og heller ikke forsvarer dette under ytringsfriheten. Partiet Sentrum har vedtak og resolusjon på nasjonalt nivå mot dette.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke et tydelig standpunkt i denne saken.

Krfs storingsrepresentant fra Vest-Agder, Hans Fredrik Grøvan skrev til Journalen 25. nov 2019 etter at SIAN hadde brent Koranen i Kristiansand:

«Jeg oppfatter brenning av Koranen som en respektløs handling. Det gir uttrykk for et syn som er det stikk motsatte av religions- og trosfrihet. Jeg hadde reagert på samme måte uansett hvilken by dette hadde skjedd i. Denne gang var det i Kristiansand.»

Videre utdypet han: «Jeg håper at reaksjonene og oppmerksomheten denne saken har fått bidrar til å starte en diskusjon rundt betydningen av hendelsen i videre forstand som gjør at dette ikke sprer seg til andre byer. Spørsmålene rundt hva tros- og religionsfrihet er bør bli fokusert på i etterkant. Men effekten kan også bli motsatt. Flere som representerer liknende syn har nå sett at dette skjedde i Kristiand, og kanskje ønsker å la det skje igjen andre steder.»

Det er uklart om denne uttalelsen kan forstås som at det å brenne Koranen er en islamofobisk hatytring som ikke skal vernes av ytringsfriheten.
 V - Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

I et intervju med Dagbladet (26.11.2019) forsvarte kulturminister og Venstre-politiker Abid Raja retten til å skjende Koranen. Han kommenterte at "Jeg mener ytringsfriheten skal romme at noen brenner det norske flagget eller Koranen."
 H - Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

Statssekretær i Utenriksdepartementet og Høyre-politiker Jens Frølich Holte skev til VG at regjeringen tar avstand fra SIAN og deres koranbrenninger. Holte forklarte at "Selv om en ytring er lovlig og innenfor rammen av ytringsfriheten, så må ikke nødvendigvis norske myndigheter stille seg bak den. Dette gjelder for Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) handling i Kristiansand; regjeringen tar avstand fra handlingen."

Han kommenterte videre at "Regjeringen tar avstand fra det å tenne på Koranen, på samme måte som den forbeholder seg retten til å ta avstand fra andre lovlige ytringer den er uenig med.""
 FRP - Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

Tidligere partileder Siv Jensen har nevnt at partiet tar avstand fra SIAN, og kommenterer at "Jeg tar avstand fra brenning av Koranen, på samme måte som jeg tar avstand fra brenning av det norske flagg eller Bibelen. Det er likevel noe vi må tåle i vårt samfunn, fordi det er en del av ytringsfriheten."

Jøran Kallmyr, justisminister og Frp-politiker sa i Debatten hos NRK 26. nov 2019: "Selv om vi ikke liker skjending av Koranen – det må jeg bare si at jeg tar sterk avstand fra – så er det en del av vårt demokrati at vi må tillate at dem gjør det."
 29. Støtter retten til å produsere islamofobe Muhammed-karikaturer
Karikaturstriden dukker opp fra tid til annen. I Norge har politikere forsvart retten til å karikere profeten som en del av ytringsfriheten.

Å lage nedverdigende karikaturer av profeten Muhammed anses av muslimer som et uttrykk for blasfemi. Det anses ofte også som et uttrykk for islamofobi.

Vi mener at det er problematisk av politikere å støtte «retten til å produsere og trykke» Muhammed-karikaturer uten å skille mellom islamofobiske karikaturer og ikke-islamofobiske karikaturer. Et slikt skille er nødvendig fordi mange av disse karikaturene er uttrykk for islamofobiske forestillinger om at muslimer – via deres profets utrykk – er terrorister, barbarer, voldtektsmenn og kvinnemisbrukere, og i det skjulte vil overta verden, osv.

Enhver karikatur av profeten Muhammed som fremmer en negativ stereotypi av muslimer, vil være islamofobisk fordi Profeten representerer alle muslimer.

Å fremstille muslimenes profet med islamofobe stereotypier er veldig annerledes fra det å kritisere enkelte handlinger som Profeten gjorde, i sin historiske kontekst.

Vi mener at det er problematisk å forsvare Muhammed-karikaturer når flere av disse karikaturene ofte fremmer stigmatiserende islamofobiske stereotypier om muslimer. Dette er like problematisk som å forsvare antisemittiske karikaturer eller andre typer rasistiske karikaturer. Denne typen ytringer bør ikke forsvares under påskudd av ytringsfriheten.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Daværende medlem av justiskomiteen på Stortinget for SV, Petter Eide, kommenterte at muslimer må «tåle å bli tulla med», og sa videre at «Vi er prinsipielt i mot å stenge ute religiøse ytringer, og religionskritikk er viktig. Både kristne og muslimer får tåle at det blir brukt sarkasme rundt religion».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell promoterte Charlie Hebdos islamofobiske karikaturtegninger i et intervju med TV2 i januar 2015. Mens han holdt opp en stor karikatur sa han «Klokt eller dumt, provoserende eller viktig, alle ytringer fortjener å bli hørt».
 AP - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Partileder Jonas Gahr Støre kommenterte karikaturstriden på Twitter, og sa at «Vi må tåle kommentarer og karikaturer. Også de vi ikke liker.»

Partikollega Trond Giske promoterte Charlie Hebdos islamofobiske karikaturtegninger i et intervju med TV2 i januar 2015. Mens han holdt opp en stor islamofobisk Muhammed-karikatur sa han «Skal vi ta vare på demokratiet må vi bare fortsette å ytre oss». Deretter holdt tidligere AP-politiker Jan Bøhler opp den samme islamofobiske karikaturen og sa at «dette må vi tåle». Også AP-politiker Marianne Martinsen holdt opp en Muhammed-karikatur og sa at «dette må vi tåle».
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 KRF - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad kommenterte karikaturstriden, og sa at "Det er totalt uaktuelt for KrF å støtte et lovforbud mot karikaturer av Muhammad."
 V - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Venstre-politiker Sveinung Rotevatn promoterte Charlie Hebdos islamofobiske karikaturtegninger i et intervju med TV2 i januar 2015. Sammen med tidligere Ap-politiker Jan Bøhler holdt han opp en stor islamofobisk Muhammed-karikatur, og de sa i fellesskap at "Dette må vi tåle, om vi er religiøse eller ikke".

Venstre-politiker Abid Raja kommenterte i intervju med Dagbladet (03.02.2006) at karikaturene er dypt krenkende for muslimer. Han sa at "Tegningene og trykkingen av tegningene er en hån, og jeg ser ikke formålet med det. Derfor ønsker jeg en blasfemiparagraf som beskytter mot hatefulle ytringer." På spørsmål om han mener blasfemi skal bli forbudt, presiserte han at "Derimot mener jeg vi burde ha en blasfemibestemmelse som kan hindre denne type latterliggjøring av svakere grupper. Publiseringen av bildene har ikke annet formål enn å krenke."

Raja hadde imidlertid endret standpunkt da karikaturdebatten startet igjen i 2015, og i intervju med TV2 holdt han opp en islamofobisk Muhammed-karikatur og sa at "Alle må tåle ytringsfrihet."
 H - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Partileder Erna Solberg kommenterte Charlie Hebdos islamofobiske karikaturtegninger i et intervju med TV2 i januar 2015, og sa at «En av de viktige delene er at vi må lære å se å tåle å bli provosert. Og ytringsfriheten skal også provosere.»
 FRP - Støtter retten til å produsere islamofobe karikaturer
Partiet har støttet retten til produksjon av islamofobe Muhammed-karikaturer.

Stortingsrepresentant og FrP-politiker Ulf Erik Knudsen brukte den kjente islamofobiske Westergaard-karikaturen som profilbilde på Facebook. På spørsmål om hvorfor han valgte å gjøre dette, kommenterte han at «Vi må passe på ytringsfriheten. Den er truet av enkelte deler av fundamentalistisk islam, som er motstandere av våre vestlige verdier»

Tidligere nestleder Ketil Solvik-Olsen promoterte Charlie Hebdos islamofobiske karikaturtegninger i et intervju med TV2 i januar 2015. Mens han holdt opp en stor karikatur sa han «Dette må vi tåle».
 30. Ønsker å danne regjering med FrP som vil innskrenke muslimers religionsfrihet
Fremskrittspartiet er kjent for å kjøre en hard linje i innvandrings- og integreringssaker. Partiet har opp igjennom årene fremmet mange lovforslag med formål å innskrenke muslimers rett til å utøve tro, og i noen tilfeller gått inn for å fjerne diskrimineringsvernet for muslimer. Noen av forslagene partiet har gått inn for kan anses som anti-demokratiske, fordi de har til hensikt å hindre norske muslimer fra å delta i å forme landet de bor i. Mange av forslagene på denne nettsiden ble i utgangspunktet fremmet av Fremskrittspartiet, og partiet har i de fleste tilfeller støttet andres forslag som er til skade for norske muslimers interesser.
 
Partiets representanter går ofte ut i media med til tider klart islamofobe uttalelser. Blant annet har tidligere partileder Siv Jensen popularisert konspirasjonsteorien om at det pågår en «snikislamisering» av Norge. I en kronikk hos Vårt Land (26.02.2021) forsvarer Jensen bruken av begrepet, som hun definerer som at samfunnet gradvis tilpasser seg krav fra muslimer. Det at samfunnet endrer seg for bedre å inkludere folk er imidlertid ikke problematisk – det er nettopp målet med og resultatet av demokratiet. Hvis man ikke ønsker at minoriteter skal kunne ta del i å forme samfunnet de er del av, så har man et problem med demokratiet som styresett.

Jensen er heller ikke den eneste FrP-toppen som har kommet med islamofobe uttalelser. Blant annet har tidligere justisminister Per-Willy Amundsen skrevet på Facebook at han «frykter for at et nytt korstog blir nødvendig», og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde kommenterte for Stortinget om muslimers tilstedeværelse i Vesten at «Vi er i ferd med å grave vår egen kulturelle, etniske og religiøse grav i Europa, og da bør faktisk noen våkne opp før det er for sent.»

I flere av sakene på denne nettsiden ser vi at Fremskrittspartiet bruker sin posisjon til å presse sine daværende samarbeidspartnere som Høyre, Venstre, og KrF til å støtte sine hjertesaker. Som eksempler ser vi at Carl I. Hagen truet med å velte budsjettavtalen dersom skolebyråd Ødegaard (H) ikke forbød bønnerom på skolen, og Siv Jensen truet regjeringspartiene på spørsmålet om religiøse plagg som dekker ørene i passbilder. Human Rights Service hadde heller ikke fått statsstøtte uten konstant press fra FrP.

Vi mener at det å gå i regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet er kritikkverdig når all erfaring viser at partiet fremmer islamofobe konspirasjonsteorier, muslimfiendtlig politikk og bidrar til et kaldere samfunn.
 R - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.
 SV - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.
 AP - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.
 SP - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.
 MDG - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.
 PS - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet vil ikke gå i regjering med FrP.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gå i regjering med FrP.
 KRF - Vil ikke danne regjering med FrP
Partiet gikk i regjering med FrP i 2018, men vil ikke gjøre det igjen i 2021.

I 2018 var det intern strid i Kristelig Folkeparti, og partiet endte opp med å gå i regjering med Høyre, Venstre og FrP. Partileder Kjell Ingolf Ropstad mener imidlertid at situasjonen er annerledes nå. I et intervju med NRK (29.04.2021) kommenterer han at samarbeid er utelukket, og han begrunner det med at "For det første er det avstanden mellom partiene. Men jeg tror dette er litt hypotetisk. Frp har vært tydelige på at de opplever seg ferdig med KrF."
 V - Vil danne regjering med FrP
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken, men partileder Guri Melby utelukker ikke samarbeid med FrP.

Tidligere nestleder i Venstre, Terje Breivik, kommenterte (Aftenposten, 20.06.2020) at partiet ikke måtte samarbeide med Fremskrittspartiet, og at "Vi må ha selvtillit nok til å stole på at en blågrønn regjering og regjeringsalternativ, som kan samarbeide i ulike retninger for å skape flertall, er så attraktivt for velgerne at vi sier klokkeklart fra om at et regjeringssamarbeid med Frp en gang til er helt uaktuelt."

Partileder Guri Melby ble imidlertid utfordret i intervju med VG (23.04.2021) på om hun er åpen for å gå i regjering med FrP, og hun ville ikke utelukke muligheten.
 H - Vil danne regjering med FrP
Partiet ønsker å gå i regjering med FrP.

Partileder Erna Solberg bekreftet (Aftenposten, 26.06.2020) at hun ønsket å samarbeide videre med Fremskrittspartiet i en ny regjering til neste valg.
 FRP - Vil gå i regjering
Partiet ønsker å gå i regjering.

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 31. Kartlegge og utføre tilsyn av religiøs undervisning
Religiøs undervisning er en viktig del av mange muslimers liv. Muslimske trossamfunn og foreninger tilbyr ofte undervisning for sine medlemmer.

Stortinget har i 2018 bedt regjeringen om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Torsdag 20. mai 2021 ble følgende vedtatt i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

- en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner

- mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Vi mener at det å i det hele tatt innføre særegen kontroll og plikt om rapportering av pensum, konkret rettet mot muslimske undervisningsopplegg, mistenkeliggjør muslimske trossamfunn. Dette bidrar til å spre det islamofobiske synet om at muslimer er en gruppe som må kontrolleres fordi de sprer «ekstreme og uønskede holdninger» i samfunnet.

Vi mener at religionsfriheten skal gi et bredt rom for å kunne drive religiøs aktivitet uten kontroll eller innblanding fra myndighetene. Dersom det er mistanke om lovbrudd er det Politiets oppgave å gripe inn. Utover det skal det være rom for religionsutøvelse uten statlig inngripen.

Det er mye ved religiøs opplæring og praksis man kan mislike dersom man selv ikke tilhører den trosforståelsen. Krav om rapportering og tilsyn fra myndighetene vil være basert på skjønnsmessige vurderinger og det vil være rom for forskjellsbehandling basert på dømmende syn på et trossamfunns teologi og praksis. Vi mener dette er spesielt problematisk fordi muslimer er mer utsatte for mistenkeliggjøring og fordommer enn mange andre grupper i samfunnet.

Vi mener at disse forslagene er problematiske fordi de retter seg mot muslimer spesifikt og har kommet i kjølvannet av politiske diskusjoner med islamofobiske undertoner.
 R - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter ikke forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021.

Rødt stemte mot forslaget.
 SV - Vil kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag for Stortinget med hensikt å hindre radikalisering, med et punkt om å gi kommunene "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021, men fikk ikke flertall.
 AP - Vil kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021, og fikk flertall med støtte fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
 SP - Vil kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021, og fikk flertall med støtte fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
 MDG - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter ikke forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021.

Miljøpartiet De Grønne stemte mot forslaget.
 PS - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet har ingen klare vedtak knyttet til dette.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke har noen klare vedtak for eller mot dette. Partiet Sentrum presiserer imidlertid at de ikke støtter særegne tilsyn som kun utføres på undervisning og fritidsaktiviteter i regi av trossamfunn.
 KRF - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter ikke forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021.

Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget.
 V - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter ikke forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021.

Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget.
 H - Vil ikke kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter ikke forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021.

Høyre stemte mot forslaget.
 FRP - Vil kartlegge og utføre tilsyn
Partiet støtter forslaget om kartlegging og tilsyn av religiøs undervisning.

Arbeiderpartiet fremmet forslag for Stortinget om at kommunene skal gis "mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning." Forslaget var til votering 20.05.2021, og fikk flertall med støtte fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
 32. Nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Det er vanlig praksis at norske moskeer tilbyr opplæring i å lese Koranen og andre undervisningsopplegg for sine medlemmer.

Stortinget har i 2018 bedt regjeringen om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Det stilles krav om at koranskolene ikke skal være delt etter kjønn dersom moskeen skal kunne motta statsstøtte. I henhold til muslimsk skikk er det vanlig at bønn og religiøs undervisning, særlig i moskeene, tilrettelegges i moskeenes kjønnsdelte bønnearealer.

Praksisen har mottatt kritikk for å være kjønnsdiskriminerende mot kvinner. Vi kan ikke se hvordan en slik praksis er kjønnsdiskriminerende dersom begge kjønn har likeverdige tilbud og etterspørselen for tilretteleggelsen kommer fra foreldre av begge kjønn.

Vi mener dermed at trossamfunn skal ha mulighet til å tilrettelegge kjønnsdeling dersom deres medlemmer ønsker det slik. Trosfriheten skal stå sterkt og det skal ikke være et statlig anliggende hvordan religiøse miljø velger å organisere seg og sine aktiviteter.
 R - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Rødt for forslaget.
 SV - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Sosialistisk Venstreparti for forslaget.
 AP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet fremmet i 2018 et representantforslag i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”
 SP - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Miljøpartiet De Grønne mot forslaget.
 PS - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å nekte eller avkorte statsstøtte grunnet at moskeer driver kjønnsdelt undervisning.
 KRF - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Kristelig Folkepart mot forslaget.
 V - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver kjønnsdelt koranskole eller annen undervisning
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Fremskrittspartiet for forslaget.
 33. Nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Det er vanlig praksis at norske moskeer tilbyr opplæring i å lese Koranen og andre undervisningsopplegg for sine medlemmer på ulike språk.

Stortinget har i 2018 bedt regjeringen om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Det stilles krav om norsk språk for å motta statsstøtte. Vi mener at det er veldig viktig at muslimer mestrer norsk språk, tar høyere utdanning og kommer ut i arbeid. Vi mener at det er særdeles positivt at moskeer og muslimske organisasjoner snakker norsk.

Vi mener også at det er viktig for barn å ha arenaer de kan snakke og høre sine foreldres morsmål. Å lære flere språk, så fremt man behersker norsk, er utelukkende bra.

De fleste muslimske barn som vokser opp i Norge er andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere. De snakker godt norsk, men sliter ofte med foreldrenes morsmål. Moskeen er ofte en arena hvor barn praktiserer foreldrenes morsmål. Dermed mener vi at det er problematisk at staten skal diktere hvilke språk som benyttes i undervisning i trossamfunnene. Det bør være rom for at ethvert trossamfunn gjør sin egen vurdering av hva som er best for deres medlemmer.

Vi mener at dette lovforslaget er et uproporsjonert inngrep i norske muslimers religions-, organisasjons-, og ytringsfrihet.
 R - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Rødt for forslaget.
 SV - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Sosialistisk Venstreparti for forslaget.
 AP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet fremmet i 2018 et representantforslag i samråd med Sosialistisk Venstreparti. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”
 SP - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Miljøpartiet De Grønne mot forslaget.
 PS - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å nekte eller avkorte statsstøtte grunnet at moskeer driver undervisning på andre språk enn norsk.
 KRF - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Kristelig Folkepart mot forslaget.
 V - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning på andre språk enn norsk
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Fremskrittspartiet for forslaget.
 34. Nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Det er vanlig praksis at norske moskeer tilbyr opplæring i å lese Koranen og andre undervisningsopplegg for sine medlemmer på ulike språk.

Stortinget har i 2018 bedt regjeringen om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Det stilles krav om at moskeene ikke fremmer «ekstreme holdninger» for å kunne motta statsstøtte, men det spesifiseres ikke hva som menes med «ekstreme holdninger». Dersom det er snakk om å bryte norsk lov eller støtte til terror, så er dette fra før av ulovlig og mest sannsynligvis noe som diskvalifiserer en til å motta statsstøtte. Da kan man jo spørre seg: hvilke «ekstreme holdningene» er det snakk om for en kan miste statsstøtte?

Vi mener at det ikke er politikere sin oppgave å vurdere om et trossamfunns morallære, kleskoder, eller annet form for teologi er «ekstreme holdninger» eller ikke. Dette er PST og Politiets jobb. Dersom disse etatene kan dokumentere at et trossamfunn oppfordrer til terror eller annen kriminell virksomhet, så vil det – mest sannsynligvis – med eksisterende lovverk være nok grunn til å nekte statsstøtte til slike trossamfunn.

At politikere eller andre instanser skal kunne ha myndighet til å nekte statsstøtte til trossamfunn basert på deres subjektive tolkning av hva «ekstreme holdninger» er, mener vi er problematisk.
 R - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Rødt for forslaget.
 SV - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Sosialistisk Venstreparti for forslaget.
 AP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet fremmet i 2018 et representantforslag i samråd med Sosialistisk Venstreparti. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”
 SP - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Miljøpartiet De Grønne mot forslaget.
 PS - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å nekte eller avkorte statsstøtte grunnet at moskeer fremmer holdninger som ikke er vanlige i samfunnet, så fremt disse ikke alt er ulovlige.
 KRF - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Kristelig Folkepart mot forslaget.
 V - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter ikke forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil nekte statsstøtte til moskeer som driver koranskoler eller undervisning hvor det fremmes «ekstreme holdninger»
Partiet støtter forslaget.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som ble vedtatt. Forslaget inkluderte blant annet følgende tiltak: “gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.”

Da saken var til votering i Stortinget 29.05.2018, stemte Fremskrittspartiet for forslaget.
 35. Nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
NRK publiserte en artikkel 28. mai 2019 hvor de la frem en kartlegging som viste at 71,64% av norske moské-styrer ikke hadde noen kvinner i styret. Kvinneandelen i alle norske moské-styrer i undersøkelsen var 8%, 68 kvinner av 845 styremedlemmer.
 
Bakgrunnen for at kvinner er så lite representert i moské-styrene kan bunne i at muslimer flest anser det som en plikt for menn å be regelmessig i moskeen, mens det for kvinner er frivillig. Av den grunn er det en større andel menn som deltar aktivt i moské-livet. Dermed er det ikke unaturlig at menn er overrepresentert i moské-styrene. Dette bunner i en teologi som gjør moské-deltagelse frivillig for kvinner, og pliktig for menn.

I 2018 fremmet Arbeiderpartiet og SV følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om krav om minst 40 pst. representasjon av kvinner i styringsorganer som forvalter statlig støtte hos tros- og livssynssamfunn. Kravet må ikke gjelde organer som tar stilling til teologiske spørsmål.»

I et møte på Stortinget 22. nov 2017 kommenterte Statsråd Linda C. Hofstad Helleland: «Regjeringen er opptatt av å sikre reell bestemmelse i tros- og livssynssamfunn. Staten bør ikke bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i samfunnene. Tros- og religionsfriheten i Norge står sterkt, og regjeringen er opptatt av at den skal stå sterkt. Det er en grunnleggende menneskerettighet å bevare folks trosfrihet.

Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt på alle områder i samfunnet, også i trossamfunnene. For at trossamfunn skal kunne behandle menn og kvinner ulikt, må de generelle vilkårene i likestillingsloven være oppfylt. Ifølge loven kan ikke kvinner nektes tilgang til rent administrative styringsorganer i trossamfunn. Det understreker også Kulturdepartementet i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn, som ble sendt på høring i september i år. Vi har ikke foreslått krav om minst 40 pst. representasjon av kvinner eller menn i styringsorganene i trossamfunn, for i mange trossamfunn er de administrative organene slått sammen med organene som behandler spørsmål om tro og religion.»

Helland poengterte videre at Arbeiderpartiets forslag om å sette krav om å minst 40% kvinner i styrene er «å bryte grunnleggende menneskerettigheter».

Vi mener at det er positivt at kvinner engasjerer seg i moskeene, og således også deltar i styrene. Men dette må ikke være et resultat av at moskeene tvinges til dette ved å stoppe statsstøtten dersom det ikke er nok kvinner i styrene. Vi mener at Helleland har rett i at et slikt lovforslag vil kunne føre til at trossamfunn fører opp kunstige styrer uten reell påvirkningskraft, noe som vil virke mot sin hensikt. Og vi er enige med Helland at et slikt forslag vil være i strid med grunnleggende menneskerettigheter som tros- og religionsfriheten.
 R - Har ingen klar prosisjon
Partiet har ingen klar stilling i denne saken.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. 

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Rødt nøytralt.
 SV -  Vil nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Selv om forslaget i ordlyden var religionsnøytralt, var det klart i behandlingen at formålet var å ramme muslimske trossamfunn spesielt. Ifølge en undersøkelse utført av NRK (28.05.2019) utgjør kvinner ca 8% av styrene i norske moskeer, og 71% av muslimske trossamfunn har ingen kvinner i styret.
 AP - Vil nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Selv om forslaget i ordlyden var religionsnøytralt, var det klart i behandlingen at formålet var å ramme muslimske trossamfunn spesielt. Ifølge en undersøkelse utført av NRK (28.05.2019) utgjør kvinner ca 8% av styrene i norske moskeer, og 71% av muslimske trossamfunn har ingen kvinner i styret.

Stortingsrepresentant Masud Gharahkhani diskuterte forslaget med daværende kulturminister Linda C. Hofstad Helleland, som stilte seg kritisk, og mente et forslag som dette kan bryte med religionsfriheten. Representant Gharahkhani svarte at “Da mener jeg at man ikke stiller tydelige nok krav til f.eks. muslimske trossamfunn. Jeg synes det er trist at Norges kulturminister setter seg i samme bås som religiøse ledere og imamer som sier nei, nei, nei.”
 SP - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Senterpartiet mot forslaget.

Som del av Hurdalsplattformen har Senterpartiet imidlertid endret standpunkt i saken, og partiet støtter nå å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.
 MDG -  Vil nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Miljøpartiet De Grønne for forslaget.
 PS - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter ikke å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å nekte eller avkorte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.
 KRF - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter ikke å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Kristelig Folkeparti mot forslaget.
 V - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter ikke å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter ikke å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil ikke nekte statsstøtte til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret
Partiet støtter ikke å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke har minst 40% kvinner i styret.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet 15.03.2018 representantforslag for Stortinget hvor et av punktene var krav om at trossamfunn skal ha minst 40% kvinner i styret. Et slikt krav er mye strengere enn det som følger av likestillings- og diskrimineringsloven.

Da saken var til votering 20.03.2018, stemte Fremskrittspartiet mot forslaget.
 36. Forby byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter
Minareter, kupler og utsmykning er en del av symbolikken til en moské. Moskeer kjennetegnes ofte ved deres minareter, kupler og deres vakre kunst. I 2009 innførte Sveits et forbud mot minareter. En landsomfattende spørreundersøkelse fra 2009 viste at 31 prosent av de spurte ønsket et forbud mot minareter i Norge. 44 prosent sa nei til et slikt forbud.

Vi mener at det er diskriminerende og islamofobisk å forby minareter, kupler og annen utsmykning og samtidig tillate andre religioners bygg å utformes i henhold til deres skikker. Alle norske trossamfunn skal ha lik rett til å etablere sine tilbedelseshus slik de ønsker.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil ikke forby utpregede moskéer
Partiet er mot å forby byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bygging av utpregede moskéer med bl.a. minareter.
 PS - Vil ikke forby utpregede moskéer
Partiet er mot å forby byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bygging av utpregede moskéer med bl.a. minareter.
 KRF - Vil ikke forby utpregede moskéer
Partiet er mot å forby byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de er positive til at moské-bygg med blant annet minareter får plass i planlegging av byutvikling. Representant Mathias Slettholm bekreftet overfor MuslimerStemmer at KrF vil "sette av tilstrekkelig areal til kirker, andre religiøse bygg og gravplasser ved planlegging av nye, større utbyggingsområder."
 V - Vil ikke forby utpregede moskéer
Partiet er mot å forby byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter.

Fremskrittspartiet i Kristiansand la i 2018 frem forslag om å forby bygging av "utpregede moskéer". Forbudet skulle ikke gjelde kirker. Gruppeleder i Venstre Ivar Bergundhaugen reagerte på forslaget, og kommenterte at "Dette er noe Frp ikke har rørt i på en stund. De har vært et konstruktivt parti. Å gå i en slik populistisk retning for å få flere stemmer, kan ikke vi være med på."
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil forby utpregede moskéer
Partiet støtter forbud byggingen av utpregede moskéer med bl.a. minareter.

Fremskrittspartiet i Kristiansand la i 2018 frem forslag om å forby bygging av "utpregede moskéer". Forbudet skulle ikke gjelde kirker. Fylkesleder og FrP-politiker Christian Eikeland kommenterte at "Kirker har vært her i alle år, og vi vil bevare den kristne kulturarven. Folk skal få ha sine rom for å utøve sin tro, men de trenger ikke være utpregede moskeer."
 37. Innreiseforbud mot såkalte muslimske «hatpredikanter»
Flere muslimske trossamfunn og organisasjoner inviterer gjester fra utlandet for å tale til deres menigheter.

Danmark har innført en svarteliste over det de definerer som «hatpredikanter». De som er på denne listen er nektet innreise i Danmark. Listen inneholder totalt 19 navn (sist oppdatert 11.06.21), hvor hver og en av de som er oppført ser ut til å være muslimer.

Regjeringen annonserte på sine nettsider, 23. oktober 2020, at de Norge nå vil nekte adgang til de som er oppført på den danske listen.

Vi mener at den danske listen på ingen måte representerer «hatpredikanter». Tvert imot er dette en islamofobisk liste over utvalgte innflytelsesrike muslimske talere. Blant de som er listet opp (oppført 26.06.2020) er amerikanske dr. Yasir Qadhi som i 2014 holdt et foredrag i Norge med en krass advarsel til unge muslimer fra å reise til Syria for å tilslutte seg terrororganisasjoner. Dette foredraget ble i Aftenposten roset av ekstremismeforsker dr. Lars Gule. Dr. Qadhi fikk i 2016 en dødsdom over seg av ISIS på grunn av hans kritikk mot organisasjonen.

Vi mener at denne listen er islamofobisk og en uforholdsmessig innskrenkning av ytrings- og religionsfriheten. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby innreise
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby innreise for såkalte muslimske hatpredikanter.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 V - Vil forby innreise
Partiet støtter innreiseforbud.

Kulturminister og Venstre-politiker Abid Raja var åpen for innreiseforbud for såkalte "hatpredikanter", og sa i et intervju med Vårt Land (08.07.2017) at "Nå må vi våkne opp, og slutte å være så naive. Slike predikanter kommer hit og sår terrorfrø som blir til terroristbomber."
 H - Vil forby innreise
Partiet støtter innreiseforbud.

Justisminister og Høyre-politiker Monica Mæland kommenterte at "Vi ser at utlendinger som sprer et hatefullt og ekstremistisk budskap som kan inspirere til vold, i noen tilfeller bør bortvises av hensyn til offentlig orden. Derfor har vi sendt en instruks til utlendingsmyndighetene som tydeliggjør regelverket."
 FRP - Vil forby innreise
Partiet støtter innreiseforbud.

Tidligere justisminister og partileder for FrP Sylvi Listhaug ønsker å lage en liste over predikanter som ikke vil få adgang til riket, slik det er gjort i Danmark. Listhaug kommenterte at "Et forbud vil gjelde alle som har ekstreme budskap som er i strid med våre verdier, og som bidrar til å spre hat."
 38. Kutte statsstøtte til trossamfunn som mottar finansiering av muslimske stater
Å etablere moskeer er en dyd for muslimer. Enkelte muslimske trossamfunn har fått støtte fra muslimske land for å finansiere etableringen av moskeer. Dette har opp gjennom årene ikke vært ansett som kontroversielt i Norge.

I 2020 vedtok Stortinget et nytt annet ledd i trossamfunnsloven § 6 om at tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd. Loven har sitt utgangspunkt fra 2010 hvor stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim fremmet et representantforslag om ikke å tillate at politisk eller religiøs aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Lovforslaget har siden den tid blitt jobbet med og tilpasset slik at det skal fremstå minst mulig diskriminerende og islamofobisk.

Vi mener at det kan være uheldig hvis et trossamfunn mottar støtte fra en stat som ønsker innflytelse i driften og læren til trossamfunnet. Samtidig mener vi at religionsfriheten beskytter nettopp denne retten. Hvis et trossamfunn deler samme trosforståelse som en stat de har forbindelser til, og de selv ikke har noe problem med at staten skal ha innflytelse på trossamfunnet, så fremt det ikke oppfordres til noe ulovlig, så er det noe som er beskyttet av religionsfriheten. Det er ikke norske myndigheters jobb å diktere hva slags teologi et trossamfunn skal forkynne.

Det er også vel å merke at et trossamfunn ikke mister sin statsstøtte fordi det har innflytelse fra andre stater. Selve innflytelsen, om den er i det organisatoriske, morallæren, teologien eller hva enn det er, diskvalifiserer ikke trossamfunnet til å motta statsstøtte. Diskvalifiseringen skjer kun dersom det er en gave fra den aktuelle staten. Det viser at dette lovforslaget er ment å begrense – ved å hindre tilgang til økonomisk bistand – muslimers organiserte religiøse aktivitet i Norge. Dette mener vi er islamofobisk og diskriminerende.

Det er også slik at det ikke nødvendigvis følger med krav om innflytelse ved gaver fra andre stater. Dersom den norske stat ønsker å hindre innflytelse fra andre stater, ville loven hatt et krav om å dokumentere slik uønsket innflytelse før et trossamfunn risikerte å miste statsstøtten. Det faktum at det ikke er betinget noen påviselig innflytelse fra en ekstern stat, underbygger vår forståelse om at denne loven er til å hindre veksten av norske muslimske trossamfunn.

Det at denne loven kun begrenser seg til stater som ikke respekterer religionsfriheten, og ikke menneskerettighetene som en helhet, underbygger igjen at loven er konkretisert på en slik måte at kun muslimer vil bli rammet av den. Det er fordi flere muslimske stater blir kritisert for sitt syn på religionsfrihet, mens flere vestlige stater, inkludert USA, kan kritiseres for å ikke respektere menneskerettighetene. Det er trolig mange ikke-muslimske trossamfunn som mottar støtte fra stater som ikke respekterer menneskerettighetene, men disse vil ved dagens lovforslag gå under radaren. Loven oppfattes dermed som diskriminerende og islamofobisk.
 R - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Rødt forslaget.
 SV - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet støttet forslaget da det var til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Sosialistisk Venstreparti forslaget.
 AP - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Da  saken var til votering 14.04.2020, støttet Arbeiderpartiet forslaget.
 SP - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Senterpartiet forslaget.
 MDG - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Miljøpartiet De Grønne forslaget.
 PS - Vil ikke kutte statsstøtten
Partiet vil ikke kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å nekte eller avkorte statsstøtte grunnet at trossamfunn mottar bidrag fra muslimske land.
 KRF - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet støttet forslaget da det var til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Kristelig Folkeparti forslaget.
 V - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet støttet forslaget da det var til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Venstre forslaget.
 H - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet støttet forslaget da det var til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Høyre forslaget.
 FRP - Vil kutte statsstøtten
Partiet vil kutte statsstøtten til trossamfunn som mottar bidrag fra muslimske land.

Partiet støttet forslaget da det var til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Da saken var til votering 14.04.2020, støttet Fremskrittspartiet forslaget.
 39. Lage særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å «fremme integrering»
Norske muslimer som vokser opp i dag er ofte annen- og tredjegenerasjonsinnvandrere. De vokser opp med norsk som det primære språket i hverdagen. Muslimske foreldre ønsker at deres barn tar utdanning og lykkes i samfunnet. Moskeene er en arena for muslimsk religionsutøvelse og flere moskeer arrangerer sine aktiviteter og undervisning i økende grad på norsk. Helhetlig kan det sies at moskeer enten bidrar til å fremme integrering, og i minste fall ikke svekker den.

Torsdag 20. mai 2021 ble følgende vedtatt i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

- en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner
- mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Dette lovforslaget er utformet for å ramme muslimer. Vi mener at trossamfunn ikke skal være pliktet til å fremme integrering noe mer enn alle andre organisasjoner og selskaper. Trossamfunn er til for å fremme religionsutøvelse. Om de i tillegg jobber for integrering er det bra, men staten skal ikke diktere dette da trossamfunnets funksjon er å legge til rette for religionsutøvelse, ikke integrering.

Det at Frp anser koranskolevirksomhet som integreringshemmende gjør det i tillegg svært problematisk for muslimske trossamfunn å binde seg til integrering. Vi mener at Frps definering av koranskoler som integreringshemmende bunner i islamofobi, og kan sådan ikke støtte en kontrakt som Frp vil kunne være med å påvirke håndhevelsen av.
 R - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Rødt stemte mot forslaget den siste gangen det var til behandling.
 SV - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Sosialistisk Venstreparti kritiserte forslaget ved flere anledninger. Stortingsrepresentant og SV-politiker Freddy André Øvstegård kommenterte at "Vi kan ikke redusere tros- og livssynssamfunnene til et virkemiddel for å nå myndighetenes stadig skiftende mål. Derfor støtter vi ikke Arbeiderpartiets forslag om å forplikte alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte, til aktivt integreringsarbeid. Det er en veldig forpliktende setning. Det vil i praksis bety å tvinge trossamfunnene til å gjøre noe langt mer enn det de er til for, og jeg stiller også spørsmål om hvordan det skal kontrolleres."

SV-politiker og stortingsrepresentant Karin Andersen kommenterte også forslaget fra Arbeiderpartiet, og sa på vegne av SV at dette er et forslag "som vi mener er feil, og som blir for snever."
 AP - Vil ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Saken var til votering 20.03.2018, og forslaget fikk ingen støtte. Både Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti kritiserte forslaget og mente det er feil å gjøre trossamfunnene til et middel for å nå politiske mål.

Arbeiderpartiet fremmet forslaget på ny, og fikk gjennomslag 20.05.2021 med støtte fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Stortingsrepresentant og Ap-politiker Masud Gharahkhani kommenterte saken for Stortinget i den første runden, og sa at "Vi har nå faktisk en regjering med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen som mener vi ikke skal stille krav om aktivt likestillings- og integreringsarbeid i f.eks. trossamfunn som moskeer. «Tros- og livssynssamfunn bør ikke reduseres til middel for å oppnå andre samfunnsmessige endringer eller være redskaper for integrerings- og likestillingspolitikken», uttaler en Høyre-representant. Det mener jeg er trist lesning og politikk."

Gharahkhani sa videre at "Arbeiderpartiet mener de muslimske trossamfunn skal jobbe med integrering. Det betyr nei til koranreiser, nei til sosial kontroll og nei til religiøse domstoler. De skal melde ifra, de skal åpne seg, de skal jobbe tett med kommune, politi og barnevern. De skal være tydelige på at innvandrerkvinner skal lære seg norsk og delta i arbeidslivet, og dette skal gjentas og gjentas i deres forsamlingslokaler."
 SP - Vil ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Saken var til votering 20.03.2018, og Senterpartiet stemte da mot forslaget.

Arbeiderpartiet fremmet forslaget på ny, og fikk gjennomslag 20.05.2021.

Da saken var til votering igjen 20.05.2021, stemte Senterpartiet for forslaget.
 MDG - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Miljøpartiet De Grønne stemte mot forslaget begge gangene det var til behandling.
 PS - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å utvikle særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten.
 KRF - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget begge gangene det var til behandling.
 V - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Venstre stemte mot forslaget begge gangene det var til behandling.
 H - Vil ikke ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter ikke utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Stortingsrepresentant og Høyre-politiker Marianne Haukland kritiserte forslaget fra Arbeiderpartiet, og hun kommenterte for Stortinget at “Forslagene som forslagsstillerne kommer med, bryter med det Høyre er opptatt av – nettopp å sikre at den indre selvbestemmelsesretten er reell i alle tros- og livssynssamfunn. Hvorvidt staten skal kunne bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn, må vurderes særskilt nøye.”

Høyre stemte mot forslaget begge gangene det var til behandling.
 FRP - Vil ha særegen samfunnskontrakt
Partiet støtter utvikling av særegne samfunnskontrakter mellom trossamfunn og staten for å fremme integrering.

Arbeiderpartiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forplikte tros- og livssynssamfunn til aktivt å jobbe med integrering. Det første forslaget ble fremmet 14.11.2017 av Anette Trettebergstuen, Hadia Tajik, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, og Rigmor Aasrud. Forslaget gikk ut på at regjeringen skulle "lage en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte. Kontrakten lages i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner."

Saken var til votering 20.03.2018, og forslaget fikk ingen støtte. Fremskrittspartiet stemte da mot forslaget.

Da saken var til votering igjen 20.05.2021, stemte Fremskrittspartiet for forslaget.
 40. Hindre etableringen av et muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter i Groruddalen
Den muslimske foreningen Islam Net har finansiert etableringen av et muslimsk aktivitetssenter og samfunnshus i Groruddalen.

Flere politikere har uttrykt at de ønsker å hindre etableringen av dette aktivitetssenteret ved å enten bruke plan- og bygningsloven, nekte å gi nødvendige tillatelser eller ved å endre eksisterende lovverk.

AP-politiker Kamzy Gunaratnam sa til Avisa Oslo: «Ungdom i Groruddalen trenger ikke en radikaliseringsmaskin, og jeg ber om virkemidler til å stoppe det.»

Ekstremismeforsker og førsteamanuensis Lars Gule ved OsloMet utrykte overfor Avisa Oslo at han var sterkt kritisk til uttalelsene fra Gunaratnam. Han mener det er politikernes oppgave å sørge for at ungdom i Groruddalen ikke havner i en sårbar situasjon. Han sa bl.a. at politikerne må sørge for at det er nok ressurser, lærere og fritidsklubber i Groruddalen til at marginaliseringen blir begrenset.

Ekstremismeforskeren har også gått ut i flere medier og sagt det er en feiloppfatning at Islam Net har bidratt eller bidrar til radikalisering av unge muslimer. Til Avisa Oslo sa han:

«Islam Net hadde, sier de selv, omkring 2000 medlemmer rundt 2010. Så gikk nok tallet noe ned, men av dem som var i Islam Net i 2012, 13 og 14 er det fire som har dratt til Syria. Det er fire av de cirka 100 som PST mener har reist. Da blir det fire prosent av dem som har reist, og promiller av det totale antallet menn og kvinner som var i Islam Net.»

Han sier også at Islam Nets aktiviteter er godt innenfor det lovlige og at det ikke er noe kriminelt de driver med.

Ekstremismeforskeren mener retorikken fra Gunaratnam er hentet fra ytterliggående høyrepopulistiske nettsteder som Resett, Document og HRS.

Vi mener at beskyldingen om potensiell radikalisering ved opprettelsen av et muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter i Groruddalen er på grensen til islamofobisk konspirasjon. Å bruke slikt som påskudd for å hindre etableringen av et muslimsk senter er diskriminerende og faktisk islamofobisk.
 R - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Rødt-politiker og medlem av bystyret Eivor Evenrud påstod at det muslimske samfunnshuset er "livsfarlig", og kommenterte at "Jeg forventer at et flertall av politikerne i Oslo vil ta grep for å stoppe etableringen av et sånt sted."
 SV - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

SV-politiker og stortingsrepresentant Karin Andersen sa for Stortinget at "SV ønsker ikke at det blir utviklet fritidstilbud i regi av Islam Net, og vi er kritiske til at det i mange religiøse sammenhenger drives virksomhet som gjør at det er vanskelig for unger og ungdommer å bryte ut."
 AP - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

AP-politiker Kamzy Gunaratnam sa til Avisa Oslo: "Ungdom i Groruddalen trenger ikke en radikaliseringsmaskin, og jeg ber om virkemidler til å stoppe det."
 SP - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Stortingsrepresentant og Sp-politiker Heidi Greni uttrykte for Stortinget at Senterpartiet mener det er "bekymringsverdig" at Islam Net etablerer et muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter. Partiet stemte mot representantforslaget fra Fremskrittspartiet, men representanten Greni sa at "Senterpartiet mener en slik lovhjemmel som forslagsstillerne etterspør, må utredes grundigere før vi kan stemme for et slikt forslag. En utredning om en slik lovhjemmel må også vurdere om andre offentlige myndigheter i tillegg til kommunen skal kunne ta grep som hindrer integreringshemmende virksomhet."
 MDG - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

MDG-politiker og tidligere byråd for byutvikling Arild Hermstad kommenterte angående aktivitetssenteret at "Dette ser ikke bra ut. Vi liker det ikke og vil ikke ha dette i Oslo. Vi ser nå på hvilke tiltak vi som kommune kan gjøre for å stoppe dette."
 PS - Vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter i Groruddalen.
 KRF - Vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Stortingsrepresentant og KrF-politiker Torhild Bransdal kritiserte de andre partiene for å forsøke å innskrenke religionsfriheten til muslimer, og forsvarte muslimers rett til å etablere egne samfunnshus og aktivitetssentre. Hun kommenterte for Stortinget at "Så lenge det ikke har foregått noe ulovlig så kan man ikke innskrenke religionsfriheten. Det er diskriminerende. Dette må vi faktisk tolerere."
 V - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Statsråd Guri Melby uttrykte vilje til å stanse etableringen av det muslimske samfunnshuset, men anerkjente at dette vanskelig kan forsvares i forhold til menneskerettighetene. Hun kommenterte for Stortinget at "Jeg tror det er bred enighet blant alle som deltar i debatten, om at vi ikke ønsker fysisk aktiviteter i regi av Islam Net. Samtidig er det vanskelig å se hvordan vi i et samfunn med trosfrihet og organisasjonsfrihet også skal stoppe denne typen virksomhet."
 H - Vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil ikke stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Stortingspresident og Høyre-politiker Olemic Thommessen stilte seg kritisk til å bruke statlig makt til å hindre muslimske organisasjoner i å etablere egne aktiviteter. Han kommenterte for Stortinget at "Min overbevisning er at demokratiske verdier til syvende og sist må utvikles og beskyttes av folket selv gjennom holdninger, deltakelse og i offentlig debatt. Ikke alt kan overlates til staten. Demokratiet er, når alt kommer til alt, vårt felles ansvar. "
 FRP - Vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus
Partiet vil stanse etableringen av muslimsk samfunnshus og aktivitetssenter.

Stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim, fremmet 08.03.2021 et representantforslag for Stortinget med uttalt formål om å hindre muslimske trossamfunn fra å etablere aktiviteter for egne medlemmer som kan være "integreringshemmende." Blant annet defineres koranskoler i regi av moskeer som "integreringshemmende".

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 41. Prioritere kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger over muslimske
Mads T. Andenæs, som er en av landets fremste eksperter på internasjonal humanitær rett, mener at en slik politikk er problematisk - både i forhold til Grunnlovens forbud mot diskriminering, og målt mot flyktningkonvensjonene:

– Det er ingen tvil om at amadiyya og jesidiske flyktninger er sårbare grupper. Men å prioritere kristne generelt kan være problematisk og kan stride mot de internasjonale forpliktelsene vi er bundet av, sa Andenæs til VG 2. des 2020. Han er professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.
Det er mange muslimske flyktninger på flukt i verden. Vi mener at det å nedprioritere muslimske flyktninger basert på deres religion, er utelukkende diskriminerende.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet har kritisert regjeringspartiene for å ville prioritere flyktninger basert på religion.

Stortingsrepresentant og SV-politiker Kari Elisabeth Kaski kritiserte KrF og Venstre, og kommenterte at "Det er svakt av Krf og Venstre å gå med på å svekke norsk asyl- og flyktningpolitikk for å gi Frp en billig seier. I Norge må prinsippet om at de som har størst behov for beskyttelse være det som gjelder."
 AP - Vil ikke prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet ønsker ikke å prioritere flyktninger basert på religion.

Oslo Arbeiderparti har per epost 27.08.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet mener Norge skal forholde seg til kvoteflyktningssystemet til FN, og dermed ikke ønsker å prioritere flyktninger basert på religion.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil ikke prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet ønsker ikke å prioritere flyktninger basert på religion.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å prioritere noen flyktninger over andre basert på deres religiøse bakgrunn.
 PS - Vil ikke prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet ønsker ikke å prioritere flyktninger basert på religion.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å prioritere noen flyktninger over andre basert på deres religiøse bakgrunn.
 KRF - Vil prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet har uttrykt vilje til å prioritere ikke-muslimske flyktninger over muslimske.

Partiet inngikk 01.12.2020 en budsjettavtale med regjeringen og Fremskrittspartiet, hvor et punkt gikk ut på at kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres. Beslutningen møtte sterk kritikk fra juss-professor ved Universitetet i Oslo, Mads T. Andenæs og preses i bisperådet og biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit.
 V - Vil prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet har uttrykt vilje til å prioritere ikke-muslimske flyktninger over muslimske.

Partiet inngikk 01.12.2020 en budsjettavtale med regjeringen og Fremskrittspartiet, hvor et punkt gikk ut på at kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres. Beslutningen møtte sterk kritikk fra juss-professor ved Universitetet i Oslo, Mads T. Andenæs og preses i bisperådet og biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit.
 H - Vil prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet har uttrykt vilje til å prioritere ikke-muslimske flyktninger over muslimske.

Partiet inngikk 01.12.2020 en budsjettavtale med regjeringen og Fremskrittspartiet, hvor et punkt gikk ut på at kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres. Beslutningen møtte sterk kritikk fra juss-professor ved Universitetet i Oslo, Mads T. Andenæs og preses i bisperådet og biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit.
 FRP - Vil prioritere ikke-muslimske flyktninger
Partiet har uttrykt vilje til å prioritere ikke-muslimske flyktninger over muslimske.

I et intervju med Vårt Land 02.12.2020, ble partileder Siv Jensen spurt hvorfor hun og Fremskrittspartiet ønsker å prioritere kristne flyktninger over andre. Hun påstod at kristne flyktninger "er likere oss", og  kommenterte at "Det er et veldig tydelig signal om en utvikling, som veldig mange nordmenn ikke har likt."
 42. Øke antall kvoteflyktninger
Kvoteflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og som derfor presenteres for overføring til et tredje land. For mange flyktninger er det umulig å returnere til hjemlandet sitt eller å bli integrert i landet de oppholder seg i. Norge er av verdens rike land og har godt med ressurser. Vi mener at det er vår plikt å hjelpe mennesker i nød og dermed ta imot så mange kvoteflyktninger som mulig.
 R - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 SV - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 AP - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 SP - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 MDG - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 PS - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ønsker å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå.
 KRF - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 V - Vil øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), ønsker partiet å øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 H - Vil ikke øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter ikke å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), vil ikke partiet øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 FRP - Vil ikke øke antall kvoteflyktninger
Partiet støtter ikke å øke antall kvoteflyktninger.

Ifølge Partiguiden (NRK), vil ikke partiet øke antall kvoteflyktninger fra dagens nivå. 
 43. Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Israel har ulovlig okkupert palestinsk land i flere tiår. Denne saken har i utgangspunktet ikke direkte relevans til islamofobi, men saken har blitt en symbolsk sak. De som ofte har utpregede fordommer mot muslimer og ønsker å hindre «snikislamiseringen av Norge», støtter som regel Israel i denne konflikten. Selv om flere støtter Israel som en motvekt til islam og muslimer, er det dog ikke slik at alle som støtter Israel, automatisk er islamofobe.

Palestinakomiteen publiserte i 2017 en artikkel om de ulike politiske partienes ståsted til Palestina. De spurte bl.a.:

«Israelske bosettingene på okkupert område er i strid med folkeretten og antallet israelske bosettere på okkupert palestinsk land har nå passert 700 000. Mener ditt parti at Israel skal holdes ansvarlig for dette og avslutte bosettingene?»

Vi mener først og fremst at den ulovlige okkupasjonen av palestinske områder må opphøre umiddelbart. Vi mener også at det er kritikkverdig å støtte Israel fordi man anser Israel som en motvekt til islam og muslimer.
 R - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Rødt kommenterte at "Rødt mener at Israel må holdes ansvarlig og sanksjoneres for alle brudd på folkeretten, inkludert de ulovlige bosettingene. FN har erklært bosetningene som ulovlige og Israel kan ikke slippe unna sitt rettmessige ansvar."
 SV - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Sosialistisk Venstreparti sa seg enige i at de ulovlige bosettingene må avsluttes, og at Israel må holdes ansvarlig for brudd på folkeretten.
 AP - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Arbeiderpartiet kommenterte at "Israelske bosetninger på okkupert område er i strid med folkeretten, herunder en rekke resolusjoner i FNs sikkerhetsråd. Økte bosetninger gjør at det blir stadig mindre palestinsk land igjen på Vestbredden. I takt med at det blir mindre land igjen for å etablere en palestinsk stat, mister tostatsløsningen også legitimitet blant palestinerne. Derfor mener Arbeiderpartiet at Israel må avslutte okkupasjonen av palestinske områder."
 SP - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Senterpartiet sa seg enige i at de ulovlige bosettingene må avsluttes, og at Israel må holdes ansvarlig for brudd på folkeretten. De kommenterte videre at "Senterpartiet mener bygging av bosetting på okkupert land er i strid med folkeretten og gir ufred."

Palestinakomiteen vurderte alle svarene Senterpartiet ga i undersøkelsen, og konkluderte med at "Senterpartiet og Venstre mener at bosettingene er et hinder for fred, men ingen av partiene vil holde Israel ansvarlig gjennom internasjonale sanksjoner eller boikott."
 MDG - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Miljøpartiet De Grønne sa seg enige i at de ulovlige bosettingene må avsluttes, og at Israel må holdes ansvarlig for brudd på folkeretten. De kommenterte videre at "Israel og de palestinske selvstyremyndighetene må sammen definere hva som skal skje med bosettere, straks en fredsavtale og to stater eksisterer side om side. Det får være opp til dem selv om de vil bytte land mot land etc; om bosettere skal få leve i en nye stat osv."
 PS - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter Palestina mot okkupasjonen og de folkerettstridige bosetningene.
 KRF - Støtter ikke Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter ikke Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Kristelig Folkeparti besvarte ikke spørsmålet.
 V - Støtter Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Venstre sa seg enige i at de ulovlige bosettingene må avsluttes, og at Israel må holdes ansvarlig for brudd på folkeretten. De kommenterte videre at "Det er bare provoserende at disse bosettingene fortsetter."

Palestinakomiteen vurderte alle svarene Venstre ga i undersøkelsen, og konkluderte med at "Senterpartiet og Venstre mener at bosettingene er et hinder for fred, men ingen av partiene vil holde Israel ansvarlig gjennom internasjonale sanksjoner eller boikott."
 H - Støtter ikke Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter ikke Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Høyre besvarte ikke spørsmålet.
 FRP - Støtter ikke Palestina mot ulovlig okkuperte bosetninger
Partiet støtter ikke Palestina mot de folkerettsstridige bosetningene.

Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å kartlegge hvordan de store partiene stiller seg til ulike saker rundt konflikten mellom Israel og okkuperte Palestina. Blant annet spurte de partiene om hva de mener om de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk land. De spurte partiene om Israel skal holdes ansvarlig og avslutte bosettingene.

Fremskrittspartiet besvarte ikke spørsmålet.
 44. Støtter Kashmirs befolknings rett til løsrivning fra India
Kashmir er navnet på et vakkert fjellområde og tidligere fyrstedømme, som i dag er delt mellom India, Pakistan og Kina. Området har vært preget av konflikt i mange år. Deler av befolkningen ønsker uavhengighet, mens spesielt India og Pakistan rivaliserer om kontrollen over området. Størsteparten av befolkningen i Kashmir har opp gjennom historien vært muslimer. Befolkningen har enten ønsket selvstyre eller å være en del av Pakistan. Derfor mener mange norsk muslimer at Kashmirs befolkning selv må få bestemme over sitt eget land.

FN skriver om Indias undertrykkelse av befolkningen i Kashmir:

«India har rundt en halv million soldater i Kashmir. Den indiske hæren i Kashmir opererer etter andre regler enn i India for øvrig. Den har blitt beskyldt for å begå menneskerettighetsbrudd overfor befolkningen i Kashmir. Dette har vært med på å opprettholde ønsket om et selvstendig Kashmir, og gitt kraft til opprørernes kamp om løsrivelse.

Myndighetene i India strammet inn på kontrollen over befolkningen i Kashmir i august 2019. Styresmaktene innførte flere måneders nedstengning av samfunnet, noe som inkluderte folks tilgang til internett. Tiltakene har blitt sterkt kritisert for å bryte en rekke menneskerettigheter. 
Hundrevis av kashmirere ble holdt i varetekt uten dom. Muslimer er mest utsatt, i tillegg til kritikere, journalister og menneskerettighetsaktivister, ifølge Human Rights Watch.

India endret også grunnloven i august 2019, og fjernet de rettighetene Kashmir hadde for begrenset selvstyre. Nedstengningen og kontrollen over Kashmir ble ytterligere strammet inn som følge av koronapandemien i 2020.

Kritikere, som den indiske forfatteren Arundhati Roy, beskriver Indias politikk i Kashmir som en militær okkupasjon.»

Indias nylige brudd på menneskerettighetene og fjerning av rettighetene for begrenset selvstyre er ikke tilfeldig. Indias statsminister Narendra Modi blir kritisert av progressive hinduorganisasjoner for å nøre opp under hindunasjonalisme og hindutva-ideologien, og islamofobien som kommer med.

Indias overtredelser i Kashmir er godt dokumentert og stadfestet av FN. Vi mener derfor at støtte til disse overtredelsene kan være tuftet på islamofobisk tankegods, selv om man ikke nødvendigvis deler hindutva-ideologien.

Vi mener at Norge bør legge press på India for å få slutt på overgrep og brudd på menneskerettigheter mot Kashmirs muslimske befolkning.
 R - Støtter Kashmirs befolkning
Partiet støtter Kashmirs befolknings rett til løsrivning.

Rødt vedtok og uttalte støtte til Kashmirs befolkning i landsstyremøte november 2019. Partiet skriver om saken at "Rødt krever handling fra regjeringen. I handelsavtaler må menneskerettigheter og det moralske ansvaret veie tyngre enn det økonomiske. Rødt støtter befolkningen i Kashmir sitt krav om en uavhengig folkeavstemning. Rødt vil jobbe for å reversere Indias annektering av Kashmir og for å implementere av FNs sikkerhetsråds resolusjon 47 om en fri, uavhengig folkeavstemning for selvstendighet."
 SV - Støtter Kashmirs befolkning
Partiet støtter Kashmirs befolknings rett til løsrivning.

Under årsmøtet i Oslo SV 01.03.2020, ble det vedtatt en uttalelse til støtte for Kashmirs befolkning og deres grunnleggende rettigheter. Partiet skriver om saken at "Oslo SV mener norske myndigheter må ta mye tydeligere stilling til menneskerettighetsbruddene og undertrykkingen i indisk kontrollert Kashmir fra indiske myndigheter. Oslo SV krever slutt på okkupasjon, og respekt for grunnleggende rettigheter i befolkningen. Oslo SV krever at Norge bidrar til fred og stabilitet i området, ved å tilby diplomatisk assistanse i konflikten mellom India og Pakistan. "
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Støtter Kashmirs befolkning
Partiet støtter Kashmirs befolknings rett til løsrivning.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter Kashmirs befolknings rett til løsrivelse fra India.
 KRF - Støtter Kashmirs befolkning
Tidligere leder av Kashmir-gruppen på Stortinget, Knut Arild Hareide, kommenterte i en debatt med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at "Kashmir-konflikten handler om noe mer enn India og Pakistan. Den handler om kasjmirerne, deriblant trolig et flertall som ønsker selvstyre eller å bli en del av Pakistan. Det handler om deres menneskerettigheter, som stadig brytes av militante grupper, eller – i større grad – av indiske sikkerhetsstyrker."

Hareide kritiserte også India for å vise manglende vilje til å få til en fredelig løsning på konflikten, og spurte utenriksministeren om India har et særskilt ansvar for å komme til forhandlingsbordet. Han kommenterte at "Det er lett å seie at det er partane som må løyse opp i denne konflikten – og det ligg i den forklaringa utanriksministeren gav om at Pakistan har vist vilje til å få til ei fredeleg løysing. Dei har òg, som utanriksministeren sjølv sa, peikt på at Noreg kan spele ei rolle, mens India peiker på den bilaterale konflikten. Da er mitt spørsmål til utanriksministeren: Ligg det eit særleg ansvar på den eine parten for å kome til forhandlingsbordet og vise større vilje? Da tenkjer eg nettopp på India."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 45. Støtte til uigurer i Kina
Over en million uigurer blir holdt i konsentrasjonsleir i Kina. Området kalt Øst-Turkistan er blitt et av verdens mest lukkede områder. Å få ut informasjon fra regionen er nærmest umulig, og hverken FNs menneskerettighetsråd eller journalister har fri tilgang til regionen. Likevel er det blitt utarbeidet rapporter som peker på masseinternering, tvangsarbeid og drastisk befolkningsnedgang. Flere vitner fra konsentrasjonsleirene har gitt vitnesbyrd om voldtekt, gjengvoldtekt, tortur, tvangssterilisering og tilfeller hvor barn fratas foreldre og sendes til offentlige barnehjem.

16. april 2021 skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide følgende i et svar til Per Espen Stoknes (MDG) på regjeringens nettsider:

«Jeg er svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Norge har tatt opp saken gjentatte ganger i møter med kinesiske myndigheter, inkludert med Kinas utenriksminister da han besøkte Oslo i august 2020. Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å respektere menneskerettighetene, stoppe vilkårlig frihetsberøvelse av uigurer og andre minoriteter og tillate uhindret adgang til regionen for FNs høykommissær for menneskerettigheter. Norge har også tatt opp situasjonen i Xinjiang i FN, alene og sammen med andre land, både i Menneskerettighetsrådet i Genève (sist 15. mars 2021) og i FNs generalforsamling.»

Muetter Iliqud fra Den norske Uighurkomiteen, skrev i Vårt Land 7. juli 2021: «Det er viktig å vurdere om menneskerettigheter veier tyngre enn handel, eller om handel skal prioriteres foran menneskerettigheter. Hvilke verdier skal vi stå for?»

Kinas undertrykkelse av uigurene er et ekstremt farlig resultat av islamofobi. Vi mener at Norge bør se på mulighetene for å få med flere land til å legge strategisk press på Kina for å få slutt på undertrykkelsen.
 R - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Bystyrerepresentant og Rødt-politiker Hermund Arntzen Dale skriver i en kronikk hos Dagsavisen (21.08.2020) at Kinas undertrykking av uigurene må bli møtt med sanksjoner. Han kommenterer at "Vi kan velge å ignorere det faktum at Kina bedriver etnisk rensing og undertrykking. Vi kan fortsette å kjøpe varer. Men da vil vi være medvirkende og en del av problemet. Det er Regjeringens ansvar å gripe inn. Her holder det ikke med å romantisere om at Norge er en fredsnasjon, men aktivt jobbe for fred og frihet."
 SV - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Partileder Audun Lysbakken kommenterte angående Kinas undertrykking av uigurene at "Det er helt uakseptabelt nærmest å internere hundretusener i egne omskoleringsleirer. Det er en selvfølge at dette bør tas opp. Hvis ingen andre gjør det, kommer jeg til å gjøre det." Også SV-politiker Petter Eide kritiserer overgrepene i Xinjiang, og han kommenterte at "Jeg håper at Norge tør å fremme en kritikk av menneskerettighetsbruddene i Kina, til tross for at Norge økte økonomiske relasjoner til Kina."
 AP - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

I forbindelse med at Kinas utenriksminister besøkte Norge (27.08.2020) skriver Oslo Arbeiderparti at "Norge må reagere sterkere på Kinas grove menneskerettighetsbrudd overfor uighurene. Arbeiderpartiet må derfor ta ansvar for å sette uighurenes situasjon på den utenrikspolitiske agenda, og å legge et sterkere press på regjeringen." 
 SP - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.

Stortingsrepresentant og Sp-politiker Liv Signe Navarsete besøkte Den norske Uighurkomiteen i august 2018. Under møtet presenterte komiteen informasjon om menneskerettsbruddene som foregår i Kina, og Navarsete støttet at disse sakene blir tatt opp i møter med kinesiske myndigheter.
 MDG - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Stortingsrepresentant og MDG-politiker Per Espen Stoknes sendte skriftlig spørsmål (09.04.2021) til utenriksminister og Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide, hvor han spurte om utenriksministeren er enig i at Kina begår et folkemord mot uigurene. Han kommenterer at "Uigurene i Kina har vært utsatt for massive overgrep, med internering i slaveleirer, hjernevasking og kulturell undertrykking."
 PS - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.
 KRF - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Stortingsrepresentant og KrF-politiker Lars Rise utfordret daværende utenriksminister Jan Petersen på hva Norge vil gjøre for å øke presset på Kina til å sikre organisasjons-, tros- og ytringsfriheten. Han kommenterte at "Flere menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om vilkårlige arrestasjoner, forfølgelse, tortur og henrettelse av kinesere som krever sivile og politiske rettigheter. Den kulturelle og religiøse friheten er i fare. Uighur muslimer og tibetanske buddhister diskrimineres og undertrykkes." Rise avsluttet med å spørre utenriksminister Petersen "Hva vil utenriksministeren gjøre for å øke presset på Kina til å sikre organisasjons-, tros- og ytringsfriheten?"

Stortingsrepresentant og tidligere partileder for KrF Knut Arild Hareide besøkte Den norske Uighurkomiteen i august 2018. Under møtet presenterte komiteen informasjon om menneskerettsbruddene som foregår i Kina, og Hareide støttet at disse sakene blir tatt opp i møter med kinesiske myndigheter.
 V - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Abid Raja kommenterte "Jeg kommer til å benytte denne anledningen på komitéreisen til å ta opp forholdene til uigurene i de møter jeg får muligheten."
 H - Støtter uigurene mot forfølgelse
Partiet støtter uigurene mot forfølgelse i Kina.

Utenriksminister og Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide kommenterte angående undertrykking av uigurene at: "Jeg er svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Norge har tatt opp saken gjentatte ganger i møter med kinesiske myndigheter, inkludert med Kinas utenriksminister da han besøkte Oslo i august 2020. Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å respektere menneskerettighetene, stoppe vilkårlig frihetsberøvelse av uigurer og andre minoriteter og tillate uhindret adgang til regionen for FNs høykommissær for menneskerettigheter. Norge har også tatt opp situasjonen i Xinjiang i FN, alene og sammen med andre land, både i Menneskerettighetsrådet i Genève (sist 15. mars 2021) og i FNs generalforsamling."
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
RESULTAT
Dette er en oppsummering av hvor mange saker hvert enkelt parti har er en positiv, nøytral og negativ innstilling til. Enhver person vil kunne mene at enkelte av disse sakene er viktigere enn andre. Noen av sakene kan kategoriseres som mer symbolske, mens andre saker påvirker muslimers daglige liv.

Vi mener at sakene som handler om å innskrenke muslimers muligheter til å utøve sin tro er de viktigste sakene. Vår oppfordring til deg er å stemme frem det partiet som best ivaretar religionsfriheten. Hvis man først mister retten til å utøve ens religion, om det så er et lite aspekt av religionen, som til og med kanskje ikke rammer deg selv, så åpner det døren for ytterligere innskrenkninger av trosfriheten. Og i neste omgang vil det kunne slå hardere og ramme deg og dine kjære.
KRITIKK OG SPØRSMÅL
 Ikke alle saker er like viktige, hvorfor er ikke sakene vektet i resultatet?
Resultatet er kun en oppsummering av sakene uten å tillegge sakene tyngde. Det er gjort på denne måten fordi enhver person vil vektlegge de ulike sakene ulikt. En vekting vil være en subjektiv vurdering.

Eksempelvis kan en person som sitter i fengsel mene at det for ham er viktigere med tilgang til halalmat i fengsler, enn f. eks. opprettelsen av muslimske skoler, eller at kvinner med niqab skal ha rett til skolegang.

Enhver person står fritt til å selv gå gjennom sakene og vekte de ut fra sin vurdering. Vår anbefaling er at du ser på hvilket parti som helhetlig best beskytter din rett til å praktisere din tro. Det kan du gjøre ved å se hvilke eller hvilket parti som gjentatte ganger ønsker å innskrenke muslimers trosfrihet, og hvem som ikke ønsker å gjøre det.
 Kan jeg som muslim stemme på et parti som støtter Israel?
Palestina-saken er en hjertesak for veldig mange muslimer. Palestina har full rett til frigjøring fra Israels ulovlige okkupasjon. Når et politisk parti forsvarer Israels overgrep mot uskyldige mennesker med slagordet om at «Israel har rett til å forsvare seg», stikker det dypt i hjertet. Å stemme på et slikt parti går imot manges samvittighet.

Usikkert hvor stor forskjellen vil være

En venstreregjering er foretrukket i Palestina-saken, men det er uklart hvor stor forskjell det i praksis vil være. Palestinakomiteen skriver: «Norske regjeringer, styrt av både Høyre og Arbeiderpartiet, har prioritert bistand til Palestina og ‘økonomisk utvikling’, fremfor å stille krav til okkupanten og forsøke å endre maktstrukturene på bakken.» Videre skriver de: «Flertallet mener også at norske selskaper og staten bør følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Samtidig sier både Venstre og Senterpartiet at det er ensidig å innføre sanksjoner mot Israel. Arbeiderpartiet sier de vil bruke ‘sterke og målrettede virkemidler’, men ønsker en merkeordning for israelske varer fra de okkuperte områdene fremfor et forbud. Dette er stikk i strid med anbefalingene fra FNs spesialrapportør.»

Det betyr at selv hvis det blir en venstreregjering betyr ikke det at virkemidlene for å presse Israel vil få gjennomslag.

Hvor mye skal Palestina-saken vektlegges?

Palestina-saken er viktig. Samtidig mener vi at man må se på det helhetlige bildet for å avgjøre om man kan stemme på et parti som støtter Israel, eller ikke.

Alt i alt blir spørsmålet hvor mye Palestina-saken skal vektlegges. Vi mener at vi må se på den helhetlige situasjonen norske muslimer befinner seg i. På den ene siden har vi Palestina-saken, som for mange av oss er en hjertesak. Partier som eksempelvis Rødt og SV er gode valg om vi ser på denne saken separat.

På den andre siden har vi en rekke saker som f.eks. retten til å omskjære våre guttebarn, behovet for muslimske privatskoler, og retten til at våre moskeer kan drive undervisning uten at staten skal blande seg inn i innholdet og hvordan ting organiseres.

Muslimske trossamfunn har i flere tiår tilbudt det muslimske samfunnet undervisning for barn, unge og voksne og en rekke andre tilbud. Moskeens funksjon er veldig verdifull i muslimenes hverdag og liv. Disse moskeene står overfor å miste statsstøtten pga. en rekke nye krav fra venstresiden. Uten statsstøtte vil de fleste moskeer ikke ha råd til å ha imamer og lærere, og dermed heller ikke kunne tilby det muslimske samfunnet det de i årevis har tilbudt. Sammenlagt har alt dette en stor og reell påvirkning på norske muslimers liv.

Vår primæroppgave som muslimer er å tilbe Allah. Flere lovforslag som er støttet av partiene på venstresiden presser muslimers rett til å praktisere sin tro i tråd med egen overbevisning. Dersom denne retten innskrenkes via lover som gjør det vanskelig for en muslim å selv tilbe Allah og oppdra sine barn til å elske Gud og praktisere islam, er dette første prioritet for en troende.

Dersom man tok sakene som omhandler norske muslimers trosfrihet enkeltvis og satte de én etter én opp mot Palestina-saken, kan det argumenteres for at Palestina-saken kunne ha veid tyngre enn enkelte av de sakene.

Hva er viktigst?

At skolene våre barn og unge går på har bønnerom VS Palestina-saken?

At våre søstre får gå med hijab på skolen eller at de blir presset til å ta den av VS Palestina-saken?

At moskeene får drive koranskoler og undervisning uten statlige føringer og inngripen VS Palestina-saken?

Det er mange saker å se på og det kan være vanskelig å sette én konkret sak opp mot en annen. Men når man ser på helheten og det store bildet, utgjør summen av sakene som er gått gjennom på MuslimerStemmer, at muslimers trosfrihet er under stort press.

Må se på helheten

Vi mener dermed – i samråd med islamske lærde – at partiet som helhetlig best beskytter muslimers trosfrihet er det partiet vi bør stemme på, selv om partiet ikke har en optimal tilnærming til Palestina-saken.
 Oppfordrer MuslimerStemmer til å stemme Krf?
Hvilket konkret parti man som muslim bør stemme på er det ikke nødvendigvis et fasitsvar på. Vi ønsker ikke å si hvem du skal stemme på, det er et valg som du selv må ta.

Se på summen av sakene

Vår vurdering er at det er nyttig å se på summen av sakene vi har gått gjennom på MuslimerStemmer da det vil kunne si noe om hvem som oftest forsvarer din rett til å praktisere din religion. Det er mange faktorer å ta i betraktning, og mange saker man vil vektlegge ulikt, men helhetlig mener vi at retten til å utøve ens tro bør stå høyt på listen.

Det er ikke nødvendigvis slik at hver enkelt sak som er med i kartleggingen er like viktig om den skulle vært vurdert som en selvstendig sak. Men fellesnevneren for sakene er at de går på muslimers rettigheter og det å kunne tro og praktisere ens tro i tråd med egen samvittighet. Og det mener vi er særdeles viktig å ta i betraktning. Hvem er det som helhetlig best ivaretar din rett til å tro og praktisere din tro som du vil?

Ikke enig med alt Krf står for

Det er ikke til å legge skjul på at Krf kommer best ut på resultatet av MuslimerStemmer sin kartlegging. Det betyr ikke at vi er enige med alt Krf står for, for det er ikke tilfellet. Krf har fått minus i de sakene der de har et negativt standpunkt til muslimers rettigheter.

Eksempelvis mener vi at Krf sitt ståsted i Palestina-saken, og at de vil hindre muslimske jenter å bruke hijab på barne- og ungdomsskolen, er svært kritikkverdig. Det sistnevnte gjelder forøvrig de fleste partiene.

Vil ikke Krf gjøre kompromiss med muslimenes saker?

Muslimenes saker er kanskje ikke av Krf sine kjernesaker, men fordi mange av sakene går på det å begrense trosfriheten – og dermed også vil ramme kristne – står vi i samme båt i mange saker. Men så har vi også sakene som er særegne for muslimer. Eksempelvis det å kutte støtten til den muslimfiendtlige propagandabloggen HRS. Her ønsker Krf å kutte den, men det kan være at de lar seg presse av Frp til å fortsette støtten. Men, vi sier igjen at man bør se på helheten. Poengsummen som Krf sitter igjen med i vår kartlegging er faktisk etter alle kompromiss Krf har gjort med våre saker. Selv da kommer Krf best ut i antall saker.

Hva vil det si om du stemmer Krf?

Krf er et lite parti som vipper mellom det å være over eller under sperregrensen. Å være over sperregrensen betyr at partiet får mer enn 4% av stemmene ved valget. Dersom et parti når 4% får de «utjevningsmandater». Det vil si at de blir med i en fordeling av plasser på Stortinget som de ellers ikke ville kunne fått. I praksis betyr det at partiet får betraktelig mer innflytelse enn hvis det ikke klarer å nå sperregrensen.

Slik er partiene fordelt fra høyre til venstre

De ulike partiene kan fordeles mellom «høyresiden» (Krf, Venstre, Høyre og Frp) og «venstresiden» (Rødt, SV, Ap, Sp og MDG). Det er også mulig å dele inn i tre sider, altså «venstre», «sentrum» og «høyre», men det ser ikke ut til at sentrumspartiene (Sp, MDG, Krf og Venstre) vil slå seg sammen og danne regjering ved dette valget.

Det virker som om Sp og MDG går til venstresiden, mens Krf og Venstre går til høyresiden.

Kan muslimene vippe valgseieren så Frp får mer makt?

Det er verdt å reflektere over de ulike scenarioene som kan forekomme.

La oss anta at høyresiden vinner og skal danne regjering. Både Krf og Frp har uttrykt at de ikke ønsker å gå i regjering med hverandre. Men om de forhandler seg frem til å gjøre det likevel er godt mulig. Høyre ønsker å ha med alle partiene som er på høyresiden (Krf, Venstre, Høyre og Frp). Frp er det nest største partiet på høyresiden, omtrent tre ganger så stort som Krf eller Venstre.

Kritikken mot det å stemme på Krf er at Krf kan ende opp med å gå i regjering med Frp, selv om begge har uttrykt at de ikke vil gjøre det.

Dette er korrekt, men det må ses på fra et strategisk og smart utgangspunkt. Spørsmålene er som følger:

1) Hvor mange muslimer vektlegger sakene relatert til religionsfrihet når de skal stemme, og dermed stemmer Krf?

2) Er det så mange at det kan være avgjørende for om høyre- eller venstresiden vinner valget?

Dersom det er realistisk at veldig mange muslimer stemmer Krf, og at det vil kunne vippe valgseieren fra venstresiden til høyre, må det vurderes om dette er hensiktsmessig. For da kan det argumenteres for at Frp får mer innflytelse enn de ville ha fått dersom venstresiden regjerte. Og Frp er desidert den største motstanderen av muslimers rettigheter. Hvis man tror at dette er realistisk og at det dermed er bedre å stemme på et parti på venstresiden, kan man vurdere hvilket av partiene på venstresiden som best ivaretar religionsfriheten.

Hva hvis muslimenes stemmer ikke kan vippe valgseieren?

Om muslimers stemmer realistisk sett ikke er forent nok, og dermed ikke i stand til å vippe valgseieren fra venstresiden til høyresiden, vil ikke det nevnte argumentet være noe å ta i betraktning. Da kan det argumenteres for at Krf kommer best ut på statistikken i vår nettportal – som viser at Krf oftest støtter muslimers rett til å utøve deres tro uten innskrenkninger – og at en stemme til Krf kan være til muslimers beste. Det er fordi at et sterkt Krf er til muslimers fordel både dersom høyresiden eller venstresiden vinner valget.

Hvis høyresiden vinner vil et Krf som er over sperregrensen kunne stå imot Frp sine islamofobiske forslag om lovendringer for å innskrenke muslimers trosfrihet. Og selv hvis venstresiden vinner valget trenger muslimer et sterkt Krf i opposisjon til lovene som vil innskrenke trosfriheten som kommer fra venstresiden.

Du må ta valget selv

Hvem du skal stemme på er til syvende og sist et valg du selv må ta. Vi har gjort oss noen refleksjoner rundt dette, men du må selv gjøre deg opp en mening og nøye vurdere hvem du mener at best vil ivareta dine interesser som en norsk muslim.
 Hvorfor er ikke små partier som f.eks. Partiet Sentrum tatt med?
Vi har kun tatt med Stortingspartiene, og årsakene til det er som følger:

1) Flere av sakene som vi har tatt med er saker som har blitt drøftet på Stortinget og votert over. Partier har f.eks. sagt noe i media, mens de har votert noe annet. Så det vil ikke være mulig å vite hva de mindre partiene faktisk hadde votert om de hadde vært på Stortinget og måtte samarbeide i en regjering.

2) Det er mange små partier i Norge. Hvis vi ikke setter rammeverket til Stortingspartiene så vil vi måtte ta med mange flere partier, og det vil virke mot sin hensikt, som er å samle og veilede muslimer til å ta et bevisst valg.

3) Dersom det f.eks. kommer frem at flere mindre partier tilsynelatende vil kunne ivareta muslimenes interesser bedre enn Stortingspartiene står vi overfor følgende dilemma. Vi veileder da muslimer til å stemme på ett eller flere partier dersom de kommer like godt ut, men om disse partiene ikke klarer å komme inn på Stortinget har muslimene ikke oppnådd noe som helst ved å stemme på dem.

4) Normen i Norge, som representeres via medienes dekning, er at stortingspartiene er de som hovedsakelig er med i partibarometrene, undersøkelsene og debattene.

Disse årsakene sammenlagt er begrunnelsen for at vi ikke har inkludert små partier i listen og kun forholdt oss til stortingspartiene.
 I noen saker er MuslimerStemmers vurdering basert på enkeltuttalelser og ikke offisiell partipolitikk, er det rettferdig?
Partienes offisielle politikk ligger i partiprogrammene deres, og i sakene de fremmer og behandler på Stortinget. Men i noen av sakene vi inkluderte i kartleggingen vår, forelå det ingen slike offisielle standpunkter. Det vi imidlertid fant, var uttalelser fra enkeltpolitikere hvor de kommenterte saker som for eksempel det å nekte noen jobb basert på alternativ hilsemetode, forbud mot bønnerom, forbud mot burkini etc. Slike uttalelser valgte vi å inkludere, fordi politikerne er representanter for sine partier, uavhengig av om partiene har uttalt noe om disse sakene i sine partiprogram eller ikke.

Det er ikke godt nok at en politiker kan si hva han eller hun vil uten at det kobles opp til partiet deres – enhver slik uttalelse vil nå ut med et budskap til velgere og påvirke samfunnet. Dersom et parti er uenig med en uttalelse fremmet fra deres politiker, så må de klargjøre det.

Når partiene hverken offisielt tar avstand fra uttalelsene, og heller ingen andre politikere fra partiet konfronterer uttalelsen, er det ikke feil å tillegge den uttalelsen til partiet. Når partiet faktisk tar avstand fra uttalelsene til representanten deres, eller tilfeller hvor det er intern uenighet eller motstridende uttalelser fra partiet, har dette vært tatt høyde for på nettsiden.

Eksempelvis har Hadia Tajik (Ap) uttrykt at hun ønsker å forby hijab på barneskolen, mens partiet har stemt imot Frp sine forslag om å forby hijab på grunnskolen. Vi har da vektlagt hva partiet faktisk stemte, ikke uttalelsen til Tajik.
 Muslimer bør prioritere retten til å praktisere ens tro, men kunne man ikke tatt med andre saker i tillegg, men vektlagt dem mindre?
Vi har tatt en helhetlig vurdering i samråd med lærde om hva som er best for oss å legge fokus på. Sakene vi har tatt med kan ses på både individuelt og som helhet.

Resultatet er kun en oppsummering av sakene uten å tillegge sakene tyngde. Det er gjort på denne måten fordi enhver person vil vektlegge de ulike sakene ulikt. En vekting vil være en subjektiv vurdering.

Eksempelvis kan en person som sitter i fengsel mene at det for ham er viktigere med tilgang til halalmat i fengsler, enn f. eks. opprettelsen av muslimske skoler, eller at kvinner med niqab skal ha rett til skolegang.

Enhver person står fritt til å selv gå gjennom sakene og vekte de ut fra sin vurdering. Vår anbefaling er at du ser på hvilket parti som helhetlig best beskytter din rett til å praktisere din tro. Det kan du gjøre ved å se hvilke eller hvilket parti som gjentatte ganger ønsker å innskrenke muslimers trosfrihet, og hvem som ikke ønsker å gjøre det.

Vi mener at muslimer først og fremst må vektlegge sakene som beskytter retten til å praktisere ens tro, for det er jo nettopp det formålet Gud har skapt oss for – å tilbe Ham.

Det kan argumenteres for at vi kunne tatt med andre viktige saker som ikke går på det å beskytte retten til å praktisere ens religion, men at de kunne vært vektlagt mindre. Saken er nettopp det at vi ikke har vektet sakene. Derfor ville det ikke vært praktisk å inkludere andre sekundære saker. Det ville virket mot sin hensikt og skapt forvirring. Budskapet vårt er at vår første prioritet som troende er å beskytte vår mulighet til å praktisere vår tro. Å blande inn andre saker som ikke er av samme viktighet vil kunne forvirre den gjennomsnittlige leseren.

I tillegg så er det ingen fasitsvar på veldig mange andre saker. Eksempelvis ønsker Ap å tilby gratis skolemat, mens Høyre heller vil bruke de midlene på høyere utdanning for lærere. Begges formål er å bekjempe barnefattigdom. Det vil være en subjektiv vurdering å ta stilling til hvilket tiltak som er mest effektivt. Det er ikke vår rolle å blande oss inn i saker der det er rom for at muslimer har ulike meninger og strategier for å oppnå gode formål. Om vi hadde gått inn i slike politiske debatter hvor partiene har ulike ståsted ville vi ikke kunnet samle muslimene for det er rom for å ha ulike meninger om slike saker.

Men, når det er snakk om retten til å praktisere ens tro er de fleste enige om at denne må beskyttes. Dette er en fellesnevner for mange muslimer.

Ta følgende sensitive eksempel i betraktning for å forstå hvorfor denne retten må beskyttes over alt annet:

Si at vi har ni partier som et eksempel. Åtte av disse bestemmer seg for at din familie ikke skal få gå på skole, med mindre de hver dag gjør en handling som du anser som moralsk forkastelig. Du kan selv forestille deg en slik handling.

Du har på den andre siden ett parti som sier at dette er feil. Din familie skal ikke presses til å gjøre denne handlingen for å ha rett til skolegang.

Hvis du ikke sender barna på skolen vil du få problemer med barnevernet og miste omsorgsretten.

Vil du i dette scenarioet vurdere hvilke andre sekundære saker partiene står for når det kommer til politikk som ikke rammer deg på denne måten? Alle de andre sakene er kun saker som vil gi deg ekstra goder eller ulike strategier for å oppnå gode mål.

Når et menneskes grunnleggende verdighet og menneskerettigheter utfordres, legger den personen andre sekundære saker på hylla. En person som sulter nøyer seg med rester, han har ikke privilegiet til å ta del i diskusjonen om hvilken av de dyre restaurantenes mat som er best.

For deg så kan den moralsk forkastelige handlingen som dine barn må gjøre for å gå på skole være en subjektiv vurdering. Det er din rett. For en troende muslimsk jente vil det å kle av seg være en slik moralsk forkastelig handling. Hennes hijab er hennes klær. Når partiene vil systematisk legge press på henne og hennes foreldre for å få henne til å kle av seg for å gå på ungdomsskolen, da har ikke den familien privilegiet av å kunne tenke på om det skal være gratis skolemat eller ekstra utdanning for lærere. Dette har null verdi for denne familien. Denne familien er fornøyd så lenge jenta for gå på skole uten å presses til å kle av seg sin hijab.

Allah sier i Koranen (oversettelse av betydningen): «Sannelig, de troende er brødre ...» [Koranen 49:10]

Profeten (fred være med ham) sa: «Ingen av dere er troende helt til du elsker for din bror, det du elsker for deg selv.» [Sahih al-Bukhari & Muslim]

En muslim elsker for seg selv at hans verdighet, ære, frihet og retten til å tilbe Allah i tråd med sin overbevisning, skal beskyttes. For å være en troende må man elske og ønske det samme for sine søsken, selv om de tror og praktiserer troen annerledes enn seg selv.

Poenget er at de ulike partiene vil begrense muslimers trosfrihet til ulik grad. Noen av sakene vi har tatt med rammer enkelte muslimer mer enn andre, mens andre saker rammer bredere. Men vi som troende skal ikke være egoistiske og kun tenke på hva som rammer oss selv som individer. Vi skal stå sammen og forsvare hverandres rettigheter. I sum, vi forsvarer retten til å tro og praktisere ens tro i tråd med egen samvittighet, selv om vi selv kanskje ikke praktiserer på samme måte. Andre sekundære saker kan vi gjerne engasjere oss i, men først må vi sikre våre grunnleggende behov og rettigheter som troende.
har du endret din stemme?
Dersom vi skal kunne klare å få bukt med islamofobien og forsvare muslimers religionsfrihet er vi nødt til å vise folket at vi er mange som er klare til å gi vår stemme til de som beskytter religionsfriheten og er imot islamofobi.

Derfor ber vi deg om å fylle ut et skjemaet under slik at vi kan lage statistikk som viser de politiske partiene hvordan deres holdning til muslimenes rettigheter påvirker valget og dermed også deres mulighet til å få politisk makt.
CUSTOM JAVASCRIPT / HTML
CUSTOM JAVASCRIPT / HTML
Oppfordring til partiene
Vi oppfordrer politikere til å nøye studere vårt syn på de nevnte politiske sakene. Vi stiller oss også til disposisjon for videre utredning og dialog. Muslimer er en særskilt utsatt gruppe i vår tid. Islamofobien er på fremvekst i den politiske diskursen. Muslimer blir mer og mer bevisste om hvordan deres religions- organisasjons- og ytringsfrihet er under press.

Tradisjonelt har norske muslimer stemt på visse konkrete partier, men mønsteret er under forandring. Muslimene er mange og deres stemmer er også mange. Det er også flere som ikke nødvendigvis er muslimer, men som ser islamofobien vokse i de politiske debattene, og som ser på antirasisme som avgjørende for hvor ens stemme gis.

Det er snart valg og det er mange stemmer å vinne, eller å tape. Vi oppfordrer partiene til å revurdere tidligere ståsted, uttalelser og voteringer i lys av bevissthet om islamofobi i norsk politikk.
Opphavsrett © MuslimerStemmer. Alle rettigheter forbeholdt.