STORTINGSVALGET NÆRMER SEG
MANDAG, 8. SEP. 2025
countdown
00 Years 00 Months 00 Weeks 00 Days 00 Hours 00 Minutes 00 Seconds
countdown
00 Years 00 Months 00 Weeks 00 Days 00 Hours 00 Minutes 00 Seconds
HVEM SKAL DU STEMME PÅ?
Ta et bevisst valg! Din stemme er viktig! Gi din stemme til de som beskytter din religionsfrihet og tar avstand fra islamofobiske lover!
Hvem stemmer MUSLIMER på?
Statistisk sentralbyrå har publisert rapporten «Innvandrere og stortingsvalget 2017». Rapporten viser at «85 prosent av dem som er medlemmer av muslimske trossamfunn stemmer enten Arbeiderpartiet, SV eller Rødt, 68 prosent stemte Ap.»

Muslimer er ikke venstreorienterte

Rapporten stadfester også at «Etter den gamle høyre-venstre dimensjonen ser vi altså at velgere med innvandrerbakgrunn som stemmer på venstresidens partier er mindre venstreorienterte sammenliknet med norske uten innvandrerbakgrunn som stemmer på de samme partiene.»

Muslimer er mer like KrF

Rapporten viser at «Mange av velgerne til venstresidens partier med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. gir utrykk for holdninger langs denne dimensjonen som tradisjonelt likner mer på velgerne til Krf enn velgerne til Arbeiderpartiet og de øvrige partiene på venstresiden.»

SSB-rapporten viser altså at muslimer flest stemmer på partiene på venstresiden, hovedsakelig på Arbeiderpartiet. Men, innvandrere som stemmer på venstresiden gjør ikke det fordi de faktisk deler venstresidens verdier, slik ikke-innvandrere gjør. Tvert imot, forskningen viser at muslimene og andre med innvandrerbakgrunn har lignende verdier og holdninger som Krf sine velgere.

Derfor stemmer muslimer på venstresiden

Videre prøver forskningen å gi en forklaring på hvorfor mange muslimer og andre med innvandrerbakgrunn likevel stemmer på Arbeiderpartiet. «Generelt viser jo modellene i valgforskningen at det er mange velgere som har meninger som avviker fra det partiet de stemmer på, men at det er en form for partiidentifikasjon som blir utviklet, og er den først utviklet, skal det noe til å endre den, og denne identifikasjonen går i arv. Valgforskerne fant tidlig ut at det som bestemte partivalg i et gitt valg var en komplisert prosess. Velgerne er ikke perfekt informert om partienes standpunkter, og de stemmer ofte ikke «rasjonelt» ut fra sin plass i den sosiale strukturen.»

Ta et rasjonelt valg!

Vi mener at det er viktig at folk stemmer på at parti som faktisk representerer det man står for. Man skal ikke stemme på at parti kun fordi foreldrene har pleid å stemme på det partiet. Det er viktig å sette seg inn i hva partiene faktisk står for og ta et rasjonelt valg.
hvorfor stemme?
Å stemme er viktig for å være med på å påvirke den politiske diskursen. Islamofobien og muslimhatet øker i samfunnet. Muslimers trosfrihet er under særskilt press i det politiske landskapet i Vesten, inkludert her i Norge. Ved å stemme bevisst kan man ta del i å hindre islamofobiens fremvekst. Ens stemme bør gis med full visshet om hva de ulike partiene mener om saker som er relatert til muslimer. Det er mange saker som politikere har drøftet som nører opp under muslimskepsis og er være tuftet på islamofobisk tankegods.

Vi mener at kun dersom samfunnet mobiliserer seg for å bekjempe islamofobi og muslimhat så vil man kunne lykkes.

Din stemme er ikke ubetydelig

Noen kan tenke at «min stemme er ubetydelig», men det er ikke tilfellet. Enhver stemme har verdi, og sammenlagt er det nettopp disse enkeltstemmene som definerer hvem som kommer til makten og utformer norsk politikk.

Du må ikke være enig med alt et parti står for

Noen kan tenke at «alle partiene har enkelte islamofobiske ståsted» og dermed så vil man ikke stemme på et slikt parti. Alle partier har sider man er enig med, og sider man er uenig med. Til og med internt i partiene er ikke alle enige. Det er svært sjeldent at man finner noen man er enig med alt om.

Når man stemmer på et parti så er ikke det synonymt med at man støtter det partiet. Mange stemmer på et parti fordi det konkrete partiet i deres øyne er bedre enn alternativene. Ta følgende eksempel til betraktning for å sette det på spissen:

Du er på et fly. Plutselig styrter flyet. Du våkner opp på en øde øy uten kommunikasjonsmidler tilgjengelig, og du er skrubbsulten. Hvis du ikke får i deg noe mat, risikerer du å ikke overleve. Det eneste du har tilgjengelig for å spise er en brødskive du har med deg fra flyturen. Den har begynt å mugne. I en normal omstendighet ville du ikke spist denne brødskiven, men du spiser den fordi alternativet er å sulte i hjel.

Det at du spiste denne brødskiven betyr ikke at du likte det. Det betyr bare at du foretrakk denne brødskiven over alternativet.
Når man stemmer på et parti med full visshet om at dette partiet har visse verdier og standpunkter som man anser som viktige, og som andre ikke har, så betyr ikke det at man er enig med alt partiet står for. Det betyr bare at man foretrekker dette partiet over alternativene.
Om oss
Om oss
MuslimerStemmer jobber med å skape bevissthet om norsk politikk som rammer muslimer. Vi er en sammensatt gruppe med kompetanse innen politikk, islamsk tolkningstradisjon, islamofobi og menneskerettigheter. Vi ønsker å hjelpe muslimer til å stemme frem partier som ivaretar deres interesser med særlig fokus på trosfriheten stipulert i FNs menneskerettighetserklæring.

Metode

Vi har kartlagt hvilke saker som har vært relatert til muslimers rettigheter og interesser opp gjennom årene. Vi har systematisk gått gjennom uttalelser i medier, debatter på Stortinget og lest de ulike lovforslag som er fremmet av de ulike partiene.

Vårt utgangspunkt har vært å best ivareta muslimenes kollektive interesser med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Ethvert forsøk på å innskrenke disse rettighetene, direkte eller indirekte, har vi kategorisert som negativt. Hver sak kan gi et parti tre ulike klassifiseringer: Positiv, ingen posisjon, eller negativ. Dersom noen mener at det er forekommet en feil kategorisering kan de ta kontakt med oss.

Vi har ingen tilknytning til eller ønske om å promotere et spesifikt parti. Selv om et parti kommer best ut på denne målingen ved dette valget, kan det være et annet parti som kommer best ut ved neste valg.

Kontakt

Kontakt oss via Facebook.
prosjektet STØTTES av
moskeer & foreninger

Minorg

Islam Net

SNP – Samfunnsengasjerte norskpakistanere

MRID – Møre og Romsdal Islamske Dialognettverk

Islamsk Kulturforening (Larvik)

Aisha Masjid Holmlia

Muslimsk Felleskap Kristiansand

Waqf Kristiansund Moske

Masjid e-Aqsa Strømmen

Hareidlandet Islamsk Senter

Marefat Kunnskapssenter (Asker)

Imamer & aktivister

Imam Sidi Mohamed

«Dette var et utrolig godt og viktig arbeid som vil komme mange muslimer til nytte i det de nå skal avgi sine stemmer i valget. Muslimer må være bevisst på hvem de stemmer på slik at de kan påvirke politikken.»

Imam Yassin

«Jeg takker alle som står bak dette prosjektet og deres velsignede innsats. Jeg oppfordrer alle muslimer i Norge til å stemme og dra nytte av denne siden. Jazakum Allah Khair!»

Imam Rizwan Dawood

«Det er veldig viktig for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar muslimenes interesser. Det er trist at de fleste muslimer dessverre gir sin stemme til partier som har muslimfiendtlige holdninger og politikk. Derfor er jeg veldig glad for den jobben MuslimerStemmer har gjort. Håper det veileder flere muslimer til å ta et bedre valg.»

Imam Muhammed Zubayr Alburundy

«Vi har lenge savnet en slik side som oversiktlig viser hva de ulike partiene mener om saker som er viktige for oss muslimer. Dette er et fremragende og særdeles viktig prosjekt som vil gjøre det mulig å systematisk jobbe for muslimenes interesser.»

Imam Abu Salih Zeshan

«Lærde har sagt at det er en plikt overfor muslimer at de skal stemme for å ta del i å fremme godhet. Jeg er derfor veldig glad for at denne siden har kommet. Med denne siden er det mye enklere for oss muslimer å stemme på det partiet som best ivaretar våre interesser.»

Imam Asim Dawood

«Hver gang det er valg spør muslimene hvem de skal stemme på, og det er alltid vanskelig å si et konkret parti. Men nå er det Alhamdulillah mye enklere. Jeg har ikke sett noe lignende dette prosjektet og er veldig glad for at denne siden legger fakta på bordet.»

Imam Tamim Shareq

«Det er viktig at vi muslimer kommer sammen for å fremme våre felles interesser! Noen ganger så tenker vi at den og den saken har ikke med meg å gjøre, også lar vi våre søsken stå alene i kampen. Det vi glemmer er at neste sak vil kunne handle om nettopp meg, og da vil jeg være den som står alene. Så la oss alltid stå sammen i felleskap i alle sakene som har med oss muslimer å gjøre.»

Wakas Mir

«SubhanAllah, etter å ha sett på arbeidet bak denne nettsiden kan muslimene klart og tydelig se at mange av de partiene dem har stemt på i flere år har egentlig aldri stått opp for dem. Jeg anbefaler alle muslimer å gå gjennom denne siden før de stemmer.»

Francois Elsafadi

«Det er ikke et valg å bidra til fellesskapets beste, men en plikt. Dette gjelder også valg av landets ledere.»
HVORFOR DISSE SAKENE?
Vi har vært i dialog med flere muslimske trossamfunn og organisasjoner for å forstå deres bekymringer relatert til norsk politisk diskurs. Vår erfaring viser at svært mange muslimer opplever at deres religionsfrihet er under stort press fra politisk hold.

Ved å kartlegge og nøye studere de politiske debattene og lovforslagene relatert til norske muslimer de siste årene, ser vi et mønster. Debattene reises som regel av politikere med en islamofobisk forestilling om at det pågår en snikislamisering av Norge. Det er et ønske om å undertrykke muslimske symboler, klesplagg og rettigheter. Det har å gjøre med at islam blir sett på som en destruktiv kraft hvis fremvekst må hindres. Andre politikere som ikke nødvendigvis deler det islamofobiske tankegodset som ligger til grunn, blir enten revet med, eller i minste fall anser debattens premisser som legitime. En debatt som reises med et rasistisk grunnlag er i prinsippet ikke legitim. Den kan gjerne reises, men når den tas seriøst og er med på å forme lover i samfunnet, da er religionsfriheten under press.

Vi mener at disse sakene er viktige fordi muslimer er en særskilt utsatt gruppe i vår tid. De siste årene har vi opplevd to grusomme terrorangrep på norsk jord. Begge disse angrepene var tuftet på det samme islamofobiske tankegodset om at det pågår en snikislamisering av Norge og at islam er et onde som Norge må renskes for.

Muslimer er en stor gruppe i Norge. Om ikke andre vil la seg overbevise om at muslimers religionsfrihet må ivaretas, så er muslimer alene i stand til å mobilisere så stort at de kan påvirke den politiske diskursen. Alle bør ha som premiss for sin stemme, at partiet de skal stemme på, rydder unna de islamofobiske elementene i sine partiprogram, uttalelser og voteringer. Disse sakene er valgt fordi ved å sette disse sakene som utgangspunkt for ens stemme, er man med på å styrke religionsfriheten og ivareta minoritetenes rettigheter.
DISSE SAKENE ER VIKTIGE
NÅR DU SKAL STEMME

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 1. Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet. I 2011 / 2012 var det to saker om muslimske elever ved Ulsrud VGS og Hellerud VGS som ønsket et rom for å be i pausen. Ulsrud VGS avslo søknaden.

Etter avslaget fra Ulsrud skole tok Islamsk Råd Norge (IRN) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kontakt med Oslo kommune og ba kommunen legge til rette for at alle videregående skoler i Oslo etablerer faste bønne-/stillerom. Spørsmålet om bønnerom i videregående skole vakte mye oppmerksomhet i mediene.

Skolebyråden Torger Ødegaard (H) sa først i forbindelse med saken rundt Ulsrud VGS:

«Jeg synes man kan overlate til den enkelte rektor og det enkelte driftsstyre å avgjøre dette. Men jeg har gitt, og gir, et klart og tydelig signal om at jeg ikke synes det er en naturlig oppgave for skolen å opprette egne bønnerom.»

Hellerud VGS sa først ja til stillerom, men avslo etter ny instruks som kom fra Ødegaard etter press fra Carl I. Hagen, hvor han fastslo at det ikke var aktuelt å be skolene etablere faste bønnerom.

Frp fremmet så forslag om å forby bønnerom i den offentlige skolen, men ble stående alene da Stortinget stemte over forslaget.

Argumentene som ble brukt for å ville forby bønnerom var at skolen ikke er en religiøs institusjon, og at elevene ikke skal oppleve press om å be.

En skole blir ikke til en religiøs institusjon ved å tilby et rom for religionsutøvelse. Slike rom tilbys på norske universiteter og høgskoler. På ingen måte er disse institusjonene religiøse av den grunn.

Det finnes ingen statistikk eller forskning som tilsier at bønne-/stillerom fører til press ved norske institusjoner. Slike rom finnes ved institusjoner for høyere utdanning og fungerer som en ressurs for studentene. Dersom press, for argumentets skyld, skulle finne sted, må omfanget og effekten av slikt press dokumenteres og sammenlignes med press fra andre typer aktiviteter.

Elever opplever motepress uten at det innføres skoleuniform. Elever opplever kroppspress uten at seksualiserende plagg forbys. Elever opplever press til å delta i sport, uten at slike aktiviteter forbys. Elever opplever drikkepress og seksuelt press, uten at russefeiringen forbys.

Dersom press skal brukes som et argument for å ikke tillate bønne-/stillerom, må det dokumenteres ekstraordinært skadelig press som hemmer livskvaliteten til medelever. Presset må først forsøkes å løses gjennom dialog og andre måter å jobbe mot uønsket press.

Det kan også argumenteres for at et bønne-/stillerom minsker evt. press som kan oppstå ved at bønn utføres offentlig foran folk. Bønn foran folk kan oppleves som mer pressende enn bønn som utføres i et separat rom.

Det må også tas hensyn til press som oppleves av elevene som må be offentlig fordi de ikke har et egnet rom for å be. Slikt kan oppleves som svært sjenerende da bønn er en handling som krever konsentrasjon og er ment å hjelpe med å koble ut fra det som skjer rundt. Slikt press oppleves som ubehagelig og hemmer bønnens funksjon.

Vi mener at forslaget om å forby bønne-/stillerom har et islamofobisk bakteppe om å mest mulig undertrykke muslimsk religionsutøvelse. Dette synet forsterkes ved at Carl I. Hagen eksplisitt ønsket et forbud mot «muslimske bønnerom», og det var han som presset Ødegaard til å endre sitt ståsted fra å først tillate bønnerom, til å nekte det.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da skolebyråd Ødegaard (H) snudde i saken, og gikk inn for å forby bønnerom på skolen, gikk tidligere kunnskapsminister og leder for SV Kristin Halvorsen ut og kritiserte byråden.  Halvorsen mente at forbud ikke er veien å gå, og at den enkelte skole kan bestemme selv om de vil opprette stillerom for bønn eller ikke. Tidligere kunnskapsminister og nestleder i partiet, Bård Vegar Solhjell, var uenig og mente at det ikke bør være mulighet for bønnerom på skolen. Han kommenterte at "Skoler og barnehager må være fri for forkynnelse. Det er f.eks. ikke riktig å legge til rette for egne bønnerom på videregående skoler, slik det gjøres enkelte steder i dag."

Partiet har ingen klar posisjon i denne saken.
 AP - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken, men bekrefter overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Saken om bønnerom på skolen var til debatt i 2012. Tidligere varaordfører og gruppeleder for Oslo Arbeiderparti, Libe Rieber-Mohn, kritiserte den gang Øystein Sundelin (H) og Kristin Halvorsen (SV) for ikke å støtte forbud. Rieber-Mohn påstod at etablering av bønnerom på skolen vil føre til segregering og være til skade for integreringen, og sa videre at "Av hensyn til barna vil det være svært uheldig. Vi ser allerede i dag at det er et press i enkelte skoler for hvordan barn skal kle seg med tanke på hijab og skjegg."

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønne- og stillerom på skolen.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerom eller bønn på skolen.
 PS - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerom eller bønn på skolen.
 KRF - Vil ikke forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet er mot forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Daværende partileder i KrF, Knut Arild Hareide, rettet krass kritikk mot forslaget. Han kommenterte at "Kristeleg Folkeparti ønskjer færre forbod – ikkje fleire forbod – som tydelegvis Framstegspartiet ønskjer. Og dersom vi først skulle kome med forbod, så trudde eg ein skulle gjere det i viktige saker, men her er det altså rom for organisert religøs aktivitet i skulen."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Skolebyråd og Høyre-politiker Torger Ødegaard gikk inn for forbud mot bønnerom på skolen i 2012 etter press fra Carl I. Hagen (FrP). Avgjørelsen ble senere støttet av hans partifelle og tidligere leder for bystyrets kultur- og utdanningskomité, Øystein Sundelin. 
 FRP - Vil forby bønne-/stillerom på skolen
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Tidligere partileder Carl I. Hagen truet byrådet i Oslo med ikke å støtte en budsjettavtale, med mindre byrådet forbød bønnerom på skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard ga etter for presset, og Fremskrittspartiet fikk i praksis gjennomslag.
 2. Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom».

Bakgrunnen var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag hadde opplevd at rektorer satt foten ned for at de skulle samles til bønn og andakter i friminuttene.

Saken gikk til behandling i Utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget som behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å be regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler. Forslaget ble ikke vedtatt, men et enstemmig Storting har vedtatt å be regjeringen om å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.

Vi mener at det burde vært utarbeidet nasjonale retningslinjer slik fremmet av Krf. Men det er likevel en fremgang at Stortinget i det minste vedtok å gå i dialog med KS og LNU for å oppnå formålet, selv om det ikke ble vedtatt å utarbeide nasjonale retningslinjer. I et flerkulturelt samfunn er det nødvendig å tilrettelegge for religionsutøvelse også på skolen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 AP- Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 PS - Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn og religiøs praksis.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn.
 KRF - Vil tillate bruk av klasserom for bønn
Partiet støtter elevers rett til å bruke klasserom på skolen for bønn og religiøs praksis.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

I bakgrunnen for representantforslaget skriver Kristelig Folkeparti at "Det kommer stadig nye saker hvor skoleeier eller rektor nekter elever å bruke skolens lokaler til å ha samlinger. Dette forbudet rammer særlig religiøse elevorganisasjoner som Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag eller muslimske organisasjoner som ber om tilgang til rom, men det får konsekvenser for all elevfrivillighet på disse skolene."

Partiet skriver videre at "Det blir også argumentert med at religiøs tro er et privat anliggende som ikke hører hjemme i en skolesetting. Forslagsstillerne mener at dette strider mot retten til trosfrihet og til å utøve sin tro, også i det offentlige rom. Tro er ikke noe mennesker kun har i hjemmet eller i trossamfunnene, men er en gjennomgripende del av deres liv og for mange en svært viktig identitetsmarkør. Forslagsstillerne mener at elever skal ha rett til å delta i elevfrivillighet som har et religiøst grunnlag på skolene."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke en klar posisjon i denne saken.

I mars 2018 fremmet KrF et representantforslag i Stortinget der de ba «regjeringa utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom». Bakgrunnen for forslaget var at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplevde at rektorer nektet dem å samles til bønn og andakter i friminuttene.

Partiet var imot forslaget om å utarbeide nasjonale retningslinjer, men støttet å gå i dialog med KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skoler og andre offentlige bygninger lokalt, og å unngå at skoleeierne bidrar til usaklig forskjellbehandling.
 3. Vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen
Ifølge muslimsk tro skal troende be fem ganger om dagen. Bønnen er den andre søylen av islam etter trosbekjennelsen. Bønnetidene følger solens mønster. Om vinteren vil muslimer som ber, måtte be 1-2 ganger i skoletiden. Bønnen kan ikke med vilje utsettes utover dens tidsramme i henhold til muslimsk tro.

Mange muslimer opplever det som sjenerende å be offentlig foran andre og dermed finner det mest praktisk å be i et rom som er satt av for dette formålet. I 2011 / 2012 var det to saker om muslimske elever ved Ulsrud VGS og Hellerud VGS som ønsket et rom for å be i pausen. Ulsrud VGS avslo søknaden.

Etter avslaget fra Ulsrud skole tok Islamsk Råd Norge (IRN) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kontakt med Oslo kommune og ba kommunen legge til rette for at alle videregående skoler i Oslo etablerer faste bønnerom.

Vi mener at IRN og STL sin oppfordring bør tas på alvor. Hvis Norge skal være et livssynsåpent samfunn, bør det være rikelig rom for tros- og livssynsutøvelse. Religionsutøvelse er en naturlig del av mange troendes liv og bør tilrettelegges for selv om skolen ikke er en religiøs institusjon. Slik tilretteleggelse krever ikke store ressurser. Et lite grupperom kan avses til dette formålet. Skolen skal være en inkluderende arena hvor alle elever skal føle seg velkomne og ivaretatt.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da skolebyråd Ødegaard (H) snudde i saken, og gikk inn for å forby bønnerom på skolen, gikk tidligere kunnskapsminister og leder for SV Kristin Halvorsen ut og kritiserte byråden.  Halvorsen mente at forbud ikke er veien å gå, og at den enkelte skole kan bestemme selv om de vil opprette stillerom for bønn eller ikke. Tidligere kunnskapsminister og nestleder i partiet, Bård Vegar Solhjell, var uenig og mente at det ikke bør være mulighet for bønnerom på skolen. Han kommenterte at "Skoler og barnehager må være fri for forkynnelse. Det er f.eks. ikke riktig å legge til rette for egne bønnerom på videregående skoler, slik det gjøres enkelte steder i dag."

Partiet har ingen klar posisjon i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken.

Saken om bønnerom på skolen var til debatt i 2012. Tidligere varaordfører og gruppeleder for Oslo Arbeiderparti, Libe Rieber-Mohn, kritiserte den gang Øystein Sundelin (H) og Kristin Halvorsen (SV) for ikke å støtte forbud. Rieber-Mohn påstod at etablering av bønnerom på skolen vil føre til segregering og være til skade for integreringen, og sa videre at "Av hensyn til barna vil det være svært uheldig. Vi ser allerede i dag at det er et press i enkelte skoler for hvordan barn skal kle seg med tanke på hijab og skjegg."

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 informert MuslimerStemmer om at partiet ikke stiller seg bak uttalelsen til Rieber-Mohn i 2012, og heller ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet.

Partiet har dermed ingen klar posisjon i saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet stiller seg positivt til faste bønne- og stillerom på skolen.
 KRF - Vil tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de er positive til faste bønne-/stillerom på skolen. Representant Mathias Slettholm bekreftet overfor MuslimerStemmer at "KrF er positive til å legge til rette for bønne-/stillerom som kan brukes av alle religioner ved bygging av nye skolebygg."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil ikke tilrettelegge faste bønnerom
Partiet vil ikke tilrettelegge faste bønne-/stillerom på skolen.

Skolebyråd og Høyre-politiker Torger Ødegaard gikk inn for forbud mot bønnerom på skolen i 2012 etter press fra Carl I. Hagen (FrP). Avgjørelsen ble senere støttet av hans partifelle og tidligere leder for bystyrets kultur- og utdanningskomité, Øystein Sundelin. 
 FRP - Vil ikke tilrettelegge faste bønnerom
Partiet støtter forbud mot bønnerom på skolen.

Fremskrittspartiet fremmet forslag for Stortinget om å innføre et nasjonalt forbud mot bønnerom ved norske skoler 04.10.2012. Tidligere partileder Carl I. Hagen truet byrådet i Oslo med ikke å støtte en budsjettavtale, med mindre byrådet forbød bønnerom på skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard ga etter for presset, og Fremskrittspartiet fikk i praksis gjennomslag.
 4. Forby offentlige bønnerop
Bønnerop er en del av muslimers trosutøvelse. Det utføres i moskeer for å minne muslimene om at bønnetiden er inne. I muslimske land hører man bønneropene også i moskeenes nabolag, slik man i Norge hører kirkenes bjeller. Det er i dag fullt lovlig med offentlige bønnerop for de ulike trossamfunn i Norge. Det er likevel ikke kjent at noen norske moskeer praktiserer slike offentlige bønnerop. Vi mener at det skal være likestilling i samfunnet og alle religiøse samfunn skal ha samme rett til å kunne utføre sine bønnerop offentlig, hvis de skulle ønske det, på lik linje med kirken.

05.06.2000 skrev regjeringen på sine nettsider: «Lovavdelingen er kommet til at et generelt lovforbud mot bønnerop fra moskeer antakelig vil være i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (heretter EMK) artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (heretter SP) artikkel 18.»
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.
 AP - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Stortingsrepresentant Leif Lund sa om saken at "Arbeiderpartiet avviser Carl I. Hagens forslag om å forby bønnerop, fordi et forbud vil være i strid med Grunnlovens prinsipper om religionsfrihet og ytringsfrihet. Grunnloven §§ 2 og 100 innebærer frihet til å gi utrykk for egen religiøs overbevisning. I tillegg vil et forbud være i strid med internasjonale menneskerettigheter. Staten skal med andre ord være veldig forsiktig med å gripe inn mot ytringers eller religioners innhold."
 SP - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.
 MDG - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerop.
 PS - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bønnerop.
 KRF - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Stortingsrepresentant Ruth Stenersen sa om saken at "I Kristelig Folkeparti tror vi at prinsippet «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg», er et sunt og godt prinsipp. Den som vil bli møtt med toleranse, må selv vise toleranse. Den som vil bli møtt med respekt for sin tro og sine skikker, må selv vise respekt for andres tro og skikker, så sant disse ikke bryter med norsk lov og med menneskerettighetene."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil ikke forby
Partiet støtter ikke forbud mot bønnerop.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.11.2000, gikk partiet mot forslaget om forbud.

Partileder Erna Solberg sa om saken at "Vi må også kunne leve med noen forandringer i vårt samfunn. Bønnerop er en av de tingene. Det må være mulig å få lov til å praktisere bønnerop, i alle fall ikke bli møtt med et generelt forbud mot bønnerop, som er en del av deres egen religionsutøvelse."
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot bønnerop.

Partiet fremmet 15.02.2000 forslag for Stortinget om å forby bønnerop fra moskeer. Forslaget fikk ikke gjennomslag.
 5. Tilrettelegge halal-mat i fengsler
Muslimer kan ifølge sin tro kun spise kjøtt som er slaktet på islamsk vis, altså «halal». I 2008 ble muslimer ved Trondheim fengsel servert svinekjøtt, som videre reiste debatten om halal-mat i fengsler. I 2011 skrev NRK en redegjørelse fra kriminalomsorgen/Justisdepartementet: «Det foreligger detaljerte krav til energi- og næringsinnhold i, samt kvalitet på maten innsatte spiser. Innsatte som av medisinske eller overbevisningsgrunner har behov for det, kan få alternativ kost, og det skal ved tilberedning og utlevering av maten så vidt mulig tas hensyn til den innsattes religiøse overbevisning. Kriminalomsorgen forholder seg til de internasjonale konvensjonsforpliktelser Norge er bundet av. Retten til fri religionsutøvelse, som følger av så vel FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 18, som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 9, tilsier at innsatte ikke skal måtte spise mat som er i strid med deres religiøse overbevisning.» Vi støtter denne uttalelsen og mener at fengsler må tilrettelegge for halal-mat.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Tidligere stortingsrepresentant og SV-politiker Akhtar Chaudhry kommenterte viktigheten av å la innsatte i norske fengsler få likeverdige tilbud: "Det som skiller fengsel fra sykehus og andre steder med felleskjøkken, er selve tidsrammen. Mange soner en dom på flere år, og da bør de få et tilbud på lik linje med alle andre. Det holder ikke med vegetarmat hver gang de andre får en stek."
 AP - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Da saken om halal-mat i fengsler var oppe til debatt, kommenterte Ap-politikeren Yousuf Gilani at "Muslimer har krav på spiselig kjøtt, på lik linje med alle andre. Den retten har de ikke i dag."
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.
 PS - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.
 KRF - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov". Eksempler på slike særkrav ifølge forslaget var det at muslimske kvinner bærer hijab i arbeid, muslimer tar pauser på jobb for å be, muslimer har andre høytider og fridager enn storsamfunnet, og at muslimer vil ha halal-mat i fengsler. Slike "særkrav" skulle, ifølge representantforslaget, forkastes.

Tidligere stortingsrepresentant og KrF-politiker Bjørg Tørresdal  kommenterte i denne saken at "Det siste forslaget fra Fremskrittspartiet går ut på å «avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov». Vi lever i et demokratisk samfunn der det er en demokratisk rettighet å få lov til, gjennom demokratiske virkemidler, å fremme et hvilket som helst krav en måtte ønske. Kristelig Folkeparti ønsker ikke å innskrenke denne rettigheten for noen, selv om det måtte stilles krav som går på tvers av vår egen politikk. Noen krav vil vinne fram, mens andre vil bli avvist. Slik må det være i et demokrati."
 V - Vil tilrettelegge
Partiet vil tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Kulturminister Abid Raja kommenterte i en nyhetssak hos Dagsavisen at det er viktig å likebehandle muslimske og andre innsatte. Han nevnte at "For mange muslimer, både praktiserende og ikke-praktiserende, er det å få i seg svin særdeles krenkende. For en del muslimer vil dette føles som et overgrep, og en meget sterk integritetskrenkelse."
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil ikke tilrettelegge
Partiet er mot å tilrettelegge halal-mat i fengsler.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "avvise ethvert særkrav fra særskilte grupper om at samfunnet skal tilpasses deres ønsker eller behov". Eksempler på slike særkrav ifølge forslaget var det at muslimske kvinner bærer hijab, muslimer tar pauser på jobb for å be, muslimer har andre høytider og fridager enn storsamfunnet, og at muslimer vil ha halal-mat i fengsler. Slike særkrav skulle, ifølge representantforslaget, forkastes.
 6. Forby import av halal-kjøtt slaktet uten bedøvelse
Muslimer kan ifølge sin tro kun spise kjøtt som er slaktet på islamsk vis, altså halal. Ifølge norsk lov må alle dyr bedøves før slakting i Norge. For muslimer flest er ikke dette en faktor som ugyldiggjør halal-slaktingen, så frem dyret ikke dør av bedøvelsen.

For jøder og noen muslimske trossamfunn strider bedøvelse med deres tro. Derfor har det blitt innført en kvoteordning for Det mosaiske trossamfunn (DMT) og Det islamske kultursenter samfunn i Norge (DIKSIN) i Norge. DMT representerer norske jøder, og DIKSIN står for den muslimske Suleymanli-bevegelsen, som har tyrkisk-muslimsk opprinnelse.

Hvert år importerer DMT 15 tonn kjøtt som blir slaktet uten bedøvelse, mens DIKSIN har lov til å importere 30 tonn.

Ifølge Landbruks- og matdepartementet har ikke Norge anledning til å forby import av kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse.

«Alle har en lovbestemt rett til å få utøve sin religion. Det vil således være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen å forby import av slikt kjøtt», opplyste departementet i sin fastsettelse av nye tollkvoter for import av kosher- og halal-slaktet kjøtt i 2015.

Vi mener, i likhet med Landbruks- og matdepartementet, at et forbud mot import av slikt kjøtt vil være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Oslo Arbeiderparti har per epost 27.08.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse. Partiet har også i regjering økt DIKSINs kvote for import fra 30 tonn til 150 tonn i året.
 SP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Næringskomiteens leder og Sp-politiker Geir Pollestad kommenterte at "Jeg synes ikke vi burde importere kjøtt som er produsert under krav til dyrevelferd som ikke er akseptable i Norge. Landbruksministeren bør derfor raskt avklare om det er mulig å stoppe denne importen."
 MDG - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Landbrukspolitisk talsperson og MDG-politiker Harald Moskvil kommenterte at "Det bør ikke være lov å importere kjøtt fra dyr som er halalslaktet uten bedøvelse. Skal vi importere halalkjøtt, bør vi stille krav til bedøvelse."
 PS - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.
 KRF - Vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse
Partiet vil tillate import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.

Partiet har bekreftet overfor MuslimerStemmer at de er positive til import av halal-slaktet kjøtt uten bedøvelse.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Høyres næringspolitiske talsperson Margunn Ebbesen kommenterte at "Hvis informasjonen det vises til, stemmer når det gjelder import av halalkjøtt og kosherkjøtt, er det svært beklagelig, og Høyre tar selvfølgelig avstand fra slike metoder for avlivning. Det reiser et behov for å se nærmere på importen av kjøtt fra andre land, og hvorvidt avlivingsmetodene som foregår utenfor Norges grenser er i tråd med egne standarder for dyrevelferd, eventuelt hvordan vi i forhandlinger kan påvirke dette."
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot import av halal-kjøtt uten bedøvelse.

Flere representanter for Fremskrittspartiet ønsker å forby import og produksjon av halalslaktet kjøtt. Blant annet har stortingsrepresentant Ulf Leirstein sagt at han ønsker å stanse all import av halalslaktet kjøtt, og Claus Jørstad har uttalt vilje til totalforbud mot alt halal-kjøtt.

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 7. Hindre hijab på barne- og ungdomsskolen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Plagget er ikke ment å bæres av barn og det er ingen islamsk tolkning som tilsier at barn skal bruke hijab. Men, om foreldre ønsker å oppdra sine barn til å være stolte av sin muslimske identitet, og i den forbindelse lar sine barn bruke hijab, så er dette noe vi mener er beskyttet av religionsfriheten.

Å karakterisere barn som bruker hijab som et problem som må forhindres, selv om det ikke er snakk om å forby det, mener vi er tuftet på et islamofobisk grunnlag. De som mener at dette er et problem har som regel en forestilling om at hijab i sin essens er negativt. At voksne velger det er deres valg, men de skulle helst ha valgt å ikke gå med det. Derfor anses hijab på barn som et problem. Man ønsker ikke at barn skal oppdras til å like å bruke et plagg man i prinsippet vil at barnet skal velge vekk ved voksen alder.

Det har også vært argumentert for at hijab er seksualiserende, og dermed er det et problem at barn blir seksualisert. Kvinner som av eget ønske bruker hijab gjør ikke det fordi de vil skjule sin seksualitet. De gjør det som regel fordi de anser hijab som en del av deres religiøse identitet. Det er et uttrykk for deres ønske om å følge det de anser som Guds veiledning - et uttrykk for deres kjærlighet til Gud. Hadde de ikke vært overbevist om at Gud ønsker at de skal gå med hijab, hadde de heller ikke brukt hijab. Hvis deres hijabbruk var forbundet med et ønske å skjule deres seksualitet, ville disse kvinnene brukt hijab selv hvis de trodde at hijab ikke var foreskrevet i islam. Argumentet om at hijab brukes for å skjule ens seksualitet og dermed seksualiserer brukeren, er vagt.

I Justis- og politidepartementets tolkningsuttalelse fra 01.12.2009 om forbud mot hijab i skolen, skriver de: «Derimot synes EMD i flere saker som gjelder spørsmål om religionsfrihet, å bygge på at foreldre i medhold av EMK art. 9 har en rett til å bestemme over sine (mindreårige) barns religiøse oppdragelse, herunder i forholdet til skolen.»

De henviser også til SP art. 18: «4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

Vi mener at det å karakterisere barn som bruker hijab som et problem, er svært kritikkverdig og tuftet på islamofobiske forestillinger. Det er foreldres rett å kunne oppdra sine barn til å elske sin identitet og tro. Denne retten er godt beskyttet av barnekonvensjonen, grunnloven og FNs menneskerettigheter.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 AP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Arbeiderpartiet har ved flere anledninger uttrykt at partiet anser hijab på barn som et problem. Partiet har foreslått virkemidler for å motarbeide det. Blant annet har nestleder Hadia Tajik kalt barnehijab “seksualiserende”, og sagt at hun ønsker hijab forbudt i barneskolen (Aftenposten 03.12.15).

Fremskrittspartiet fremsatte et representantforslag for Stortinget 08.03.2021, som tok sikte på å forby bruk av hijab i barnehage og i grunnskolen. Under behandlingen av dette forslaget bekreftet Arbeiderpartiet at partiet ønsker å redusere bruk av hijab på barn. Arbeiderpartiets representanter sa at de "vil innhente forskning og statistikk rundt bruken av hodeplagg og andre religiøse symboler på barn i Norge, og foreslår prøveprosjekt der skoler samarbeider med aktuelle organisasjoner som Bydelsbestemødre o.l. for å redusere bruken av hijab på barn."

Partiet har også i samråd med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 SP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 MDG - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener ikke hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre bruk av hijab i grunnskolen.
 PS - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener ikke hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre bruk av hijab i grunnskolen.
 KRF - Vil ikke hindre bruk av hijab
Partiet mener at barns rett til å praktisere religion må beskyttes på lik linje med andre.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de ikke støtter at barns rett til religiøs praksis og bekledning skal hindres. Representant Mathias Slettholm har bekreftet at partiet mener barns religionsfrihet er viktig, og videre at "Elevenes religionsfrihet skal sikres og det skal legges til rette for religiøse aktiviteter i skoletiden som er initiert av elevene selv."
 V - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har i samråd med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å etablere virkemidler for å hindre bruk av hijab i grunnskolen.

“Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv. Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.”
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 H - Vil hindre hijab
Partiet har uttrykt at de ikke liker at barn bruker hijab og at foreldre ikke bør tillate det.

Partiet har ikke uttrykt ønske om å hindre bruk av hijab på barn. Partileder Erna Solberg har tidligere sagt “Jeg liker ikke at barn bruker hijab. Foreldre burde ikke tillate barn å bruke hijab”.
(Aftenposten 09.04.2016).
 FRP - Vil hindre hijab
Partiet mener hijab på barn er et samfunnsproblem som må hindres.

Partiet har ved flere anledninger uttrykt at hijab på barn er et samfunnsproblem. Har foreslått virkemidler for å motarbeide det, og støtter et generelt forbud av hijab i grunnskolen, og også i flere andre jobbsammenhenger.

Partiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i grunnskolen. Partiet har også inkludert dette som et punkt i partiprogrammet for perioden 2021-2025.
 8. Forby hijab på barne- og ungdomsskolen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Plagget er ikke ment å bæres av barn og det er ingen islamsk tolkning som tilsier at barn skal bruke hijab. Men, om foreldre ønsker å oppdra sine barn til å være stolte av sin muslimske identitet, og i den forbindelse lar sine barn bruke hijab, så er dette noe vi mener er beskyttet av religionsfriheten.

Å karakterisere barn som bruker hijab som et problem som må forhindres mener vi er tuftet på et islamofobisk grunnlag. De som mener at dette er et problem har som regel en forestilling om at hijab i sin essens er negativt. At voksne velger det er deres valg, men de skulle helst ha valgt å ikke gå med det. Derfor anses hijab på barn som et problem. Man ønsker ikke at barn skal oppdras til å like å bruke et plagg man i prinsippet vil at barnet skal velge vekk ved voksen alder.

Det har også vært argumentert for at hijab er seksualiserende, og dermed er det et problem at barn blir seksualisert. Kvinner som av eget ønske bruker hijab gjør ikke det fordi de vil skjule sin seksualitet. De gjør det som regel fordi de anser hijab som en del av deres religiøse identitet. Det er et uttrykk for deres ønske om å følge det de anser som Guds veiledning - et uttrykk for deres kjærlighet til Gud. Hadde de ikke vært overbevist om at Gud ønsker at de skal gå med hijab, hadde de heller ikke brukt hijab. Hvis deres hijabbruk var forbundet med et ønske å skjule deres seksualitet, ville disse kvinnene brukt hijab selv hvis de trodde at hijab ikke var foreskrevet i islam. Argumentet om at hijab brukes for å skjule ens seksualitet og dermed seksualiserer brukeren, er vagt.

I 2010 fremmet Frp et forslag om å forby hijab på barneskolen, men forslaget fikk ikke støtte fra de andre partiene i Stortinget.

Da saken ble behandlet i det som den gang het Kirke- utdannings- og forskningskomiteen, viste komiteens flertall blant annet til at lovavdelingen i Justisdepartementet hadde vurdert den prinsipielle siden av et generelt forbud mot hijab i skolen. De konkluderte at et forbud som kun rettet seg mot hijab ville være diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.

Til tross for denne konklusjonen tok Sylvi Listhaug i 2017, som da var innvandrings- og integreringsminister, til orde for å forby hijab i skolen på ny. Det ble imidlertid ikke fremmet forslag i Stortinget den gangen, men 8. mars 2021 fremmet representanter fra Frp nok en gang forslag om at hijab skal forbys i barnehager og skoler.

Vi mener at det å karakterisere barn som bruker hijab som et problem, er svært kritikkverdig og tuftet på islamofobiske forestillinger. En lov som forbyr barn å bruke hijab på skolen vil være islamofobisk, og slik Justisdepartementet konkluderte, også diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.
 R - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Rødt mot forbud.
 SV - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Sosialistisk Venstreparti stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 AP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiet stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 SP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Senterpartiet stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 MDG - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Miljøpartiet De Grønne mot forbud.
 PS - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby hijab i grunnskolen.
 KRF - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Kristelig Folkeparti stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 V - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Venstre stemte ved begge anledninger mot forbud. Partiet har imidlertid vært kritisk til hijab på barneskolen, og støtter bruk av andre virkemidler enn forbud for å hindre dette. 
 H - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud på barneskolen.

Stortinget har behandlet representantforslag om forbud mot bruk av hijab i barneskolen ved to anledninger - først 09.12.2010, og sist 09.03.2021. Begge representantforslagene ble fremmet av Fremskrittspartiet.

Høyre stemte ved begge anledninger mot forbud.
 FRP - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud på barneskolen.

Partiet har ved to anledninger fremmet representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i grunnskolen. Partiet har også inkludert dette som et punkt i partiprogrammet for perioden 2021-2025.
 9. Opprettholde hijabforbud i politiet
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I Norge per i dag er det ikke tillatt for muslimske kvinner som bruker hijab å jobbe i politiet. Dette til tross for at land som Sverige og Storbritannia samt enkelte delstater i USA tillater deres ordensmakter å bruke religiøse hodeplagg.

Da saken var til behandling i 2009, var hovedargumentet for å forby hijab i politiet knyttet til tillit. Mange påstod at sivile ikke vil kunne ha tillit til politikvinner hvis disse går med synlige plagg som viser deres kulturelle eller religiøse bakgrunn. Vi mener at det faktisk er motsatt – politiet har maktmonopol i Norge, og må som sådan speile mangfoldet i befolkningen best mulig nettopp for å øke tilliten. Politiet må være inkluderende og gjenspeile samfunnets sammensetning, og vi trenger politimenn og -kvinner fra flere ulike bakgrunner. Å utestenge synlig muslimske kvinner fra yrket av frykt for at noen potensielt kan reagere negativt, er svært uheldig.

Politidirektoratet var i 2009 positive til å la muslimske kvinner med hijab jobbe i politiet. De konkluderte at dette ville sikre at politiet kan rekruttere bredt og representere alle samfunnslag. Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev at forbud mot å bruke hijab kan være i strid med likestillingsloven, og at det ikke finnes noen saklig grunn til å utestenge hijabbærende kvinner fra politiet. Ombudet har tidligere uttalt at retten til å bruke religiøse hodeplagg beskyttes både av vernet mot kjønnsdiskriminering og av vernet mot etnisk og religiøs diskriminering. Vi mener at hvis en muslimsk politikvinne ønsker å bruke hijab, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Da saken var til behandling 23.03.2009, var ikke Rødt representert i Stortinget. Partiet skrev imidlertid en uttalelse på sin nettside, og vedtok at de går mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av religiøse klesplagg.
 SV - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Sosialistisk Venstreparti markerte seg i 2009 som det eneste partiet som støttet å tillate bruk av hijab i politiet. Også under landsmøtet i 2013 gikk partiet inn for å tillate bruk av religiøse plagg som del av uniformen. Da saken var til behandling i Stortinget i 2009, kommenterte SV-politiker Akhtar Chaudhry at “Jeg er en av dem som hadde satt pris på at politiet hadde blitt mer inkluderende. Jeg konstaterer imidlertid at opinionen ikke var, og ikke er, moden for tiltaket. Justisministeren har besluttet at det ikke vil bli tillatt med hijab i politiet. Det tar jeg til etterretning. Jeg ser nå fram til at justisministeren kommer med andre tiltak som bidrar til at politiet blir mer inkluderende og gjenspeiler samfunnets sammensetning.”
 AP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Arbeiderpartiet, ved daværende justisminister Knut Storberget, bestemte i januar 2008 at uniformsreglene til politiet bør endres og at hijab bør tillates i politiet. Beslutningen fikk støtte fra politidirektøren, og senere også likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. Saken ble plukket opp i media, og etter massiv kritikk og debatt gjorde Arbeiderpartiet en helomvending og  konkluderte med ikke å endre uniformsreglene. Partiet vurderte saken på nytt ved landsmøtet 10.04.2011, hvor det igjen ble flertall for å forby bruk av hijab og andre religiøse plagg til politiuniform, hos aktorat, eller hos dommere.

Partiet har siden stått for forbud.
 SP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Tidligere statsråd og Sp-politiker Ola Borten Moe var raskt ute i å kritisere avgjørelsen om å tillate hijab i politiet. Da saken var oppe i Stortinget 23.03.2009, uttrykte Senterpartiet støtte til at Arbeiderpartiet og regjeringen endret syn, og gikk inn for forbud.
 MDG - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i politiet.
 PS - Vil tillate hijab i politiet
Partiet er mot hijabforbud i politiet.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i politiet.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Da saken om hijabbruk i politiet var under behandling i 2009, støttet partiet majoriteten og gikk inn for forbud. I senere tid har partiet tilsynelatende revurdert saken, og nestleder Olaug Bollestad kommenterte at “Mitt utgangspunkt, på generelt grunnlag, er å ha plass for å bruke hijab”. Saken ble vurdert internt i KrF,  og partiet vurderte å inkludere det i partiprogrammet for 2021-2025.

Dette skjedde imidlertid ikke, og partiet har da ingen klar posisjon.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen entydig uttalelse i denne saken.
 H - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Da saken var til behandling i Stortinget 23.03.2009, uttrykte partiet støtte til hijabforbud ved tidligere statsråd Elisabeth Aspaker.
 FRP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i politiet.

Partiet fremmet 12.02.2009 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av hijab i politiet. Forslaget ble fremsatt av tidligere justisminister Per-Willy Amundsen og Jan Arild Ellingsen.
 10. Forby hijab i Forsvaret
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. 1. juli 2012 ble det klarert at Forsvaret tillater enkelte religiøse symboler på uniformen, inkludert hijab. Vi mener at det var riktig av Forsvaret å klargjøre at det for muslimske kvinner er tillatt å bruke hijab med uniformen.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Sosialistisk Venstreparti mot forbud.
 AP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Arbeiderpartiet mot forbud.
 SP - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Senterpartiet mot forbud.
 MDG - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i Forsvaret.
 PS - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i Forsvaret.
 KRF - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Kristelig Folkeparti mot forbud.
 V - Vil ikke forby hijab
Partiet er mot hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken var oppe til votering i Stortinget 07.05.2013, stemte Venstre mot forbud.
 H - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Høyre konkluderte med at de tre sakene er prinsipielt like, og støttet FrPs forslag om å forby hijab også i Forsvaret. Høyres Ivar Kristiansen kritiserte de andre partiene for å ha en annen tilnærming i denne saken, og Kristiansen uttalte for Stortinget: “Men vi støtter altså forslaget fra Fremskrittspartiet og mener at spørsmålet har klare fellestrekk med tilsvarende diskusjon om bruk av symboler i politi- og rettsvesen. Det merkelige er kanskje at her konkluderer flertallet helt annerledes i en sak som har veldig klare paralleller.”
 FRP - Vil forby hijab
Partiet støtter hijabforbud i Forsvaret.

Stortinget behandlet i 2013 et representantforslag om å forby hijab i Forsvaret. Dette var i etterkant av diskusjonene rundt hijabforbud i politi og i rettsvesen.

Da saken ble vurdert i Stortinget kritiserte FrP-politiker Tom Staahle de andre partiene for å ha en annen tilnærming til dette spørsmålet sammenlignet med spørsmålet om hijab i politiet eller i domstolene. FrP og Høyre ser likt på de tre sakene, og støtter forbud i alle tre. Staahle kommenterte at “Vi vet at det har gått en tilsvarende debatt omkring bruk av hijab til politiuniformen. Da er det verdt å vise til statsråd Tajik, som har slått fast at hijab ikke blir en del av politiuniformen i overskuelig fremtid. Legger man dette til grunn, er det innlysende at dette også må gjelde for Forsvarets uniformer, og andre uniformer for den saks skyld. Politiets uniformsreglement tillater ikke synlige religiøse symboler eller plagg. Slik må det også være i Forsvaret.”
 11. Opprettholde hijabforbud i domstoler
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I 2009 ble debatten om hijabforbud i domstolene reist. Etter en høringsperiode bestemte Domstoladministrasjonen at et slikt forbud ikke var ønsket i norske domstoler. Til tross for dette er det i Norge per i dag ikke tillatt for muslimske kvinner med hijab å jobbe som dommere.

Da saken var til behandling i 2011, var hovedargumentet for å forby hijab i domstolene knyttet til tillit. Mange påstod at sivile ikke vil kunne ha tillit til dommere hvis disse går med synlige plagg som viser deres kulturelle eller religiøse bakgrunn. Vi mener at det faktisk er motsatt – domstolene bør speile mangfoldet i befolkningen best mulig nettopp for å øke tilliten. Når en muslimsk kvinne går gjennom en årrekke med studier innen jus, og da er kvalifisert til å jobbe i domstolen, bør ikke hennes religiøse eller kulturelle bakgrunn ha noen innvirkning på om hun anses som skikket til arbeidet. Vi mener at hvis en kvinnelig muslimsk dommer ønsker å bruke hijab, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, gikk SV mot forbud.

I SVs integreringspolitiske plattform, "Et tredje standpunkt: Ulik bakgrunn – Felles framtid", står det følgende:
«SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn for å innføre begrensninger i retten til å bære klesplagg eller symboler som uttrykker religiøs tilhørighet. Det er ingenting som tilsier at en jøde, muslim, sikh, kristen eller andre som benytter religiøse plagg eller symboler ikke kan utøve sin myndighet som dommer, politi eller annen offentlig tjenestemann på en måte som sikrer rettssikkerhet og likebehandling. Det bør derfor være rom for å bruke religiøse plagg som ikke er ansiktsdekkende og symboler tilpasset etatenes uniformering.»
 AP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Forslaget fikk ikke gjennomslag, blant annet fordi Arbeiderpartiet ville avvente med å gå inn for forbud til etter behandling og votering i landsmøtet. Under landsmøtet 10. april 2011 ble det klart flertall for å forby bruk av hijab og andre religiøse plagg til politiuniform, hos aktorat, eller hos dommere. Partileder Jonas Gahr Støre forklarte at dette i praksis betyr at muslimske jusstudenter som bruker hijab ikke kan bruke deres kompetanse i rettssalen på linje med andre. Han kommenterte at “Det vi sier med denne formuleringen er at de ikke kan gjøre karriere som politiadvokat eller i domstolene. Det er et dilemma som plager meg litt”.

Partiet har siden stått for forbud.
 SP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, uttalte Senterpartiet støtte til å forby hijab i rettsvesenet.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker hijabforbud i domstolene.
 KRF - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad sa for Stortinget at "Kristelig Folkeparti har tidligere støttet at det ikke skal være tillatt med synlige religiøse symboler på politiuniformen, da politiet har en spesiell rolle som eneste institusjon som kan bruke makt overfor sivilister. Kristelig Folkeparti mener det bør være mest mulig like retningslinjer når det gjelder bruk av religiøse symboler og religiøse hodeplagg i politiet og i domstolene."
 V - Vil tillate hijab i domstolene
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

FrP fremmet i 2011 forslag om å forby hijab i rettsvesenet. Da saken var til behandling i Stortinget 15.03.2011, gikk partileder Trine Skei Grande til frontangrep mot de andre partiene for i det hele tatt å problematisere tema. Hun mente hele debatten var unødvendig, og at de andre partiene lot seg rive med av FrP i å oppkonstruere et problem som ikke finnes. Hun kommenterte at "Dette har ikke vært noe problem, dette har det ikke vært noen debatt om. Det er ingen som har sagt at de har blitt dømt feil fordi noen har hatt på seg noe på hodet eller rundt halsen eller hatt på seg et eller annet som har provosert dem. Det er faktisk ingen som har hatt dette som et problem. Dette har Fremskrittspartiet laget som et problem – og alle kaster seg på!"
 H - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Høyre-politiker Bente Stein Mathisen uttalte for Stortinget at “Det er vedtatt at politiet ikke skal bruke religiøse symboler og hodeplagg. Det samme bør også gjelde for dommere. Dommere skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt.”
 FRP - Vil opprettholde hijabforbudet
Partiet støtter hijabforbud i domstolene.

Fremskrittspartiet fremmet 03.12.2010 et representantforslag om å forby bruk av hijab for dommere. Partiet støtter et generelt forbud av hijab i grunnskolen, og også i flere andre jobbsammenhenger.
 12. Forbud mot at hijab kan dekke ører i passbilde
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. Hijaben dekker hodet inkludert ørene. I 2014 ble noen overbevist om at synlige ører var viktigere på passbildet enn det hadde vært tidligere. Uten høring, utredning eller faktagjennomgang endret man den norske praksisen og innførte et forbud mot tildekkede ører på passbilder. I 2020 reverserte regjeringen dette forbudet og det ble igjen tillatt å dekke ørene ifb. med religiøse plagg. Å dekke ørene er en del av det å bruka hijab. Vi mener at et krav om å vise ørene på passfoto er diskriminerende overfor muslimske kvinner og sikher som av religiøse grunner dekker ørene.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby
Partiet er mot hijabforbud i domstolene.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot at hijab kan dekke ører ved passkontroll.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil forby
Partiet støtter forbud mot at hijab kan dekke ører ved passkontroll.

Da regjeringen trakk tilbake kravet om synlige ører på passbilder, kommenterte partileder Siv Jensen at "FrP forsøkte å stoppe dette mens vi satt i regjering. Dette er derfor et veldig spesielt signal fra regjeringen til et parti de snart skal i budsjettforhandlinger med."
 13. Gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab på arbeidsplassen
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I en dom fra 2017 slo EU fast at bedrifter kan forby sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb. Slik det er i dag kan ikke norske arbeidsgivere nekte noen å bruke religiøse hodeplagg uten saklig grunn.

Arbeidstilsynet skriver bl.a. på sine nettsteder: «Det er i hovudsak tillate å bruke religiøse hovudplagg som hijab, turban og kalott i arbeidstida, viss det ikkje er til hinder for at ein kan gjere arbeidet. Saklege grunner for å forby religiøse hovudplagg på arbeidsplassen kan vere omsyn til sikkerheit eller hygiene.

Vi mener at hvis en kvinne ønsker å bruke hijab på jobb, så er det hennes menneskerett å kunne gjøre det.
 R - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling 03.06.2009, var ikke Rødt representert i Stortinget. Partiet skrev imidlertid en uttalelse på sin nettside, og vedtok at de går mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av religiøse klesplagg.
 SV - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk SV mot representantforslaget fra FrP.
 AP - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Arbeiderpartiet mot representantforslaget fra FrP.
 SP - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Senterpartiet mot representantforslaget fra FrP.
 MDG - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi arbeidsgiver rett til å nekte ansatte å bruke hijab.
 PS - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi arbeidgiver rett til å nekte ansatte å bruke hijab.
 KRF - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk KrF mot representantforslaget fra FrP. KrF-politiker Bjørg Tørresdal kommenterte da at "Kristelig Folkeparti mener at religiøse symboler og uttrykk har en naturlig plass i det offentlige rom, og mener at det er viktig at alle skal kunne uttrykke sin tro og sin religion uten frykt for represalier eller diskriminering."
 V - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.
 H - Vil ikke gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.

Da saken var til behandling i Stortinget 03.06.2009, gikk Høyre mot representantforslaget fra FrP.
 FRP - Vil gi arbeidsgiver rett til å nekte hijab
Partiet vil fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet fremmet 24.02.2009 et representantforslag med formål om å "styrke arbeidsgivers styringsrett til uniform og bekledning". Forslaget gikk i all hovedsak ut på at arbeidsgivere må kunne kreve at ansatte som bruker religiøse plagg - spesifikt hijab - skal legge dette vekk. I praksis betyr dette at diskrimineringsvernet, som er til for å beskytte minoriteter fra maktmisbruk, opphører.
 14. Gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab
Hijab er et religiøst plagg som for muslimske kvinner symboliserer deres identitet. I 2016 besøkte en muslimsk kvinne en frisørsalong for en hårklipp, men ble avvist av frisøren Merete Hodne på grunn av hijaben. Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet en klagesak på denne hendelsen og konkluderte med at en slik praksis bryter med forbudet mot diskriminering. Frisøren ble videre dømt for diskriminering i både tingretten og lagmannsretten og måtte betale en bot og dekke saksomkostningene.

Vi mener at ethvert menneske har rett til de samme tilbudene, uavhengig av religiøs bekledning. Å nekte en person tjenester på grunn av religiøse plagg er diskriminering.
 R - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 SV - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 AP - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 SP - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 MDG - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab.
 PS - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi tjenesteytere rett til å nekte kunder som bruker hijab.
 KRF - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 V - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 H - Vil ikke gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil ikke fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Partiet har ved mange anledninger tatt avstand fra alle former for diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag.
 FRP - Vil gi tjenesteytere rett til å nekte kunder med hijab
Partiet vil fjerne diskrimineringsvernet for kvinner som bruker hijab.

Fremskrittspartiet har ved flere tilfeller tatt til orde for å fjerne diskrimineringsvernet for muslimer - blant annet ved representantforslag om å tillate arbeidsgivere å kreve at ansatte ikke bruker hijab.

Tidligere ordfører og stortingsrepresentant for FrP, Peter N. Myhre, uttalte støtte til frisøren Merete Hodne og mente det bør være tillatt å nekte varer og tjenester til kunder som bruker hijab. Myhre sammenlignet bruk av hijab med bruk av naziuniform.
 15. Opprettholde forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning
Den 5. juni 2018 var Norge det første landet i Norden som vedtok et nasjonalt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven. Niqab er et religiøst hodeplagg som dekker ansiktet med unntak av øynene.

Plagget brukes i Norge av noen få muslimske kvinner. Alle kvinner som bærer dette plagget og som har uttrykt seg i samfunnsdebatten, har gitt uttrykk for at de bærer dette av eget ønske. Ikke bare det, for dem er det blitt en frihetskamp å måtte kjempe for retten til å gå på skole og ta utdanning uten å måtte kle seg slik samfunnet ønsker å diktere. Vi mener at muslimske kvinner som kler seg i niqab skal ha lik rett til skole og utdanning som alle andre. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

I 2007 skrev partiet Rødt under et opprop mot forbud mot niqab ved høyere utdanning. Den gangen kalte partiet et slikt forbud "et alvorlig angrep på religionsfrihet og på prinsippet om lik rett til utdanning", og kalte forslag om forbud stigmatiserende og islamofobisk.

Partiet har imidlertid endret posisjon, og da saken var til behandling i 2016, stemte Rødt til støtte for forbud.
 SV - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Sosialistisk Venstreparti stemte til støtte for forslaget.
 AP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Arbeiderpartiet stemte til støtte for forslaget.
 SP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Senterpartiet stemte til støtte for forslaget.
 MDG - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Miljøpartiet De Grønne stemte til støtte for forslaget.
 PS - Vil fjerne forbud mot niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet mener dette forbudet må fjernes.
 KRF - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Kristelig Folkeparti stemte til støtte for forslaget.
 V - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Venstre stemte til støtte for forslaget.
 H - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Høyre stemte til støtte for forslaget.
 FRP - Vil opprettholde niqabforbud
Partiet støtter forbud mot niqab på barnehager, skoler og ved høyere utdanning.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet 04.10.2016 et representantforslag for Stortinget om å forby niqab i alle utdanningssammenhenger, inkludert barnehager og ved opplæring av nyankomne innvandrere. Forslaget ble vedtatt 22.11.2016.

Fremskrittspartiet stemte til støtte for forslaget.
 16. Forby niqab i offentlig rom
Den 5. juni 2018 var Norge det første landet i Norden som vedtok et nasjonalt forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler, høyere utdanning og opplæring av nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven.

Frp mener niqab-forbudet i skolen er første trinn i en trapp der offentlig transport, NAV-kontor og kommunale tjenester også får niqab-forbud.

Niqab er et religiøst hodeplagg som dekker ansiktet med unntak av øynene. Plagget brukes i Norge av noen få muslimske kvinner. Alle kvinner som bærer dette plagget og som har uttrykt seg i samfunnsdebatten, har gitt uttrykk for at de bærer dette av eget ønske. Ikke bare det, for dem er det blitt en frihetskamp å måtte kjempe for retten til å gå på skole og ta utdanning uten å måtte kle seg slik samfunnet ønsker å diktere. Vi mener at muslimske kvinner som kler seg i niqab skal ha lik rett til skole, utdanning og lik tilgang til offentlige tjenester, områder og bygg som alle andre.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte 6 av partiets 7 representanter mot forslaget. Det er uklart om den siste SV-representanten stemte feil.
 AP - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Arbeiderpartiet mot forslaget.
 SP - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av niqab i offentlig rom.
 PS - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av niqab i offentlig rom.
 KRF - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Kristelig Folkeparti mot forslaget.
 V - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke forby niqab
Partiet støtter ikke forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Da saken var til votering 11.06.2013, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil forby niqab
Partiet støtter forbud mot niqab i det offentlige rom.

Fremskrittspartiet fremmet 10.04.2013 et representantforslag for Stortinget om å forby bruk av burka, niqab, eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom. Forslaget fikk ikke gjennomslag. Da Stortinget i 2016 stemte for å forby bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningssammenheng, anså Fremskrittspartiet dette som en seier og et videre steg i prosessen for å forby slike plagg i offentligheten.
 17. Forby burkini i svømmehaller og strender
Muslimske kvinner vegrer seg ofte fra å lære seg å svømme eller bade fordi de opplever å ikke ha dekkende nok klær å bade i. Som et ledd i løsningen på dette problemet har plagget burkini kommet til. Burkini finnes i ulike fasonger, men har til sikte å være en heldekkende badedrakt for kvinner. I 2016 ble det kjent at det i Frankrike var innført et burkiniforbud.

FNs høykommissær for menneskerettigheter mente den gangen at burkiniforbudet som flere franske byer hadde innført, var en alvorlig og ulovlig krenkelse av helt grunnleggende friheter. Den franske grunnlovsdomstolen vurderte om de lokale forbudene var i tråd med den franske grunnloven, og kom frem til at de ikke var det. Forbudet ble dermed opphevet.

Samtidig raste debatten i Norge og det ble tatt til orde for å innføre tilsvarende forbud her til lands. Vi mener at et slikt forbud er diskriminerende og fratar muslimske kvinner retten til å bade og lære seg å svømme, hvilket kan føre til en økning av tapte liv i drukningsulykker.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken.

NRK skrev 21.07.2016 sak om at bystyrerepresentant og vararepresentant ved Stortinget Emilie Schäffer (H) ønsket å forby bruk av heldekkende badedrakter for muslimske jenter i svømmeundervisning. Bystyrekandidat og Ap-politiker Saynab Mohamed Guleed støttet Schäffer, og mente at burkini ikke er "nødvendig" for jentene å bruke.

Oslo Arbeiderparti har imidlertid per epost 27.08.23 informert MuslimerStemmer om at partiet ikke stiller seg bak uttalelsen til Guleed i 2012, og heller ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet.

Partiet har dermed ingen klar posisjon i saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby burkini
Partiet har støttet retten til å bruke burkini.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby bruk av burkini i svømmehaller og strender.
 KRF - Vil ikke forby burkini
Partiet har støttet retten til å bruke burkini.

Partiet har informert MuslimerStemmer om at de støtter retten til å bruke burkini og andre lignende religiøse plagg. Representant Mathias Slettholm bekreftet overfor MuslimerStemmer at KrF har som mål å "Sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker og plagg i det offentlige så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver. "
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby burkini 
Partiet har uttalt støtte til forbud mot burkini i noen sammenhenger.

Bystyrerepresentant og vararepresentant ved Stortinget Emilie Schäffer ønsker at det ikke skal være tillatt for muslimske jenter å bruke heldekkende badedrakter i svømmeundervisning.
 FRP - Vil forby burkini
Partiet støtter forbud mot burkini ved norske strender.

Tidligere leder for Oslo FrP og vararepresentant ved Stortinget Aina Stenersen støtter forbud mot burkini ved norske strender. Stenersen ville ha forslaget inn i Fremskrittspartiets partiprogram, og mener burkini er "et kvinneundertrykkende plagg" og "et klesfengsel, som ikke fremmer integrering, men hemmer integrering." Stenersen mener kvinner som bruker heldekkende svømmeantrekk bør gis bot på 500 kroner.

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 18. Forby å sende sine barn til utlandet for koranskoler
Enkelte muslimske foreldre flytter med sine barn eller lar sine ungdommer reise til andre land for å lære arabisk språk og lese Koranen.

I en lengre NRK-reportasje fra 2017 forteller to anonyme ungdommer at de skal ha blitt utsatt for vold og brutalitet på en viss «Koran»-skole i Somalia.

10. januar 2020 skrev NRK at Oslo Economics har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt kommunenes kjennskap til saker om barn etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018. De skriver at minst 415 norske barn og unge er sendt til utlandet mot sin vilje.

Vi mener at man må skille mellom det å lære å lese Koranen, og det utsette barn og unge for vold. Det er fullt lovlig, og det bør det også være, å sende ungdommer til utlandet, eller dra sammen med sine yngre barn, til en trygg omgivelse for at barna skal gå på skole i et annet land. Så lenge barna er i trygge og gode hender, så bør ikke dette være et problem, ja selv om de skal lære å lese Koranen.

Det vi må problematisere derimot, er tortur og barnemishandling. Dette er overhodet ikke greit, og det er dette vi må forhindre. Tortur og brutalitet mot barn og unge kan ikke legitimeres i islams navn!

Det som beskrives i NRKs reportasje er ikke en koranskole, det er en fangeleir. Den ene av de to anonyme som er gjengitt som Noor i NRKs reportasje fra 2017, som skal ha vært på denne fangeleiren sa til NRK: «De sier til foreldrene dine at du skal lære matte, engelsk, somalisk, men det er bare tull. Du er i et fengsel.» Ut fra hennes forklaring så er det slik at denne såkalte «skolen» lyver om dens reelle virksomhet til foreldrene. I en reell koranskole lyver man ikke, kaller ikke elevene for «horer», ber dem aldri om å kle av seg, fastlenker dem ikke, og man mishandler dem overhodet ikke. Alt dette er virkelighetsfjernt hva gjelder reelle koranskoler. Dermed er det viktig at vi bruker riktig begrep i denne debatten og kaller dette for et fengsel, slik Noor kalte det.

Så hvis det er slik at et fengsel som promoterer seg som en «Koran, matte, engelsk og somalisk»-skole, mishandler barn og unge, så må vi problematisere den enkelte «skolen». Vi kan ikke problematisere selve konseptet av å gå på en koranskole.

Hvis en norsk skole hadde utøvd vold eller seksuelt misbrukt sine elever, ville vi gjort noe med den konkrete skolen. Vi ville ikke drøftet å forby alle skoler i Norge. På samme måte, la oss ta debatten om den eller de konkrete fengslene som blir betegnet som «Koran»-skoler som mishandler barn.

I Justis- og politidepartementets tolkningsuttalelse fra 01.12.2009 om forbud mot hijab i skolen, skriver de: «Derimot synes EMD i flere saker som gjelder spørsmål om religionsfrihet, å bygge på at foreldre i medhold av EMK art. 9 har en rett til å bestemme over sine (mindreårige) barns religiøse oppdragelse, herunder i forholdet til skolen.»

De henviser også til SP art. 18: «4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.»

At foreldre har rett til å oppdra sine barn som religiøse muslimer, kristne, humanister, eller hva det skulle være, er beskyttet av barnekonvensjonen, grunnloven og FNs menneskerettigheter. Så hvis noen foreldre ønsker å oppdra sine barn til å elske sin religion, uavhengig av om det skulle være ved å reise ned med barna til en bibelskole i USA, eller en koranskole i Somalia, så er dette godt beskyttet av lovverket. En lov som vil forby dette, vil være problematisk.

Når det er sagt vil vi poengtere at det er en vesensforskjell i å sende sine ungdommer eller dra sammen med sine barn til utlandet for at de skal lære å lese Koranen, og det å tvangssende «ulydige» og «fornorskede» ungdommer for at de ikke skal bli «for norske», til et fengsel. Førstnevnte bør være helt uproblematisk, og det er det som i realiteten oftest forekommer. Det sistnevnte er det veldig lite av, og kan forebygges med folkeopplysning. Vi ønsker dermed ingen sanksjoner eller forbud mot foreldre som enten selv reiser til utlandet med sine barn, eller sender sine ungdommer, for å gå på koranskoler.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Stortingsrepresentanten Masud Gharahkhani kommenterte saken i en artikkel i Vårt Land (2019), hvor han sa at "Foreldrene må prioritere skikkelig skolegang i Norge. Ikke koranskoler, eller andre uakseptable og dårlige skoler, i hjemlandet. Derfor må vi slå hardt ned på foreldre som frarøver sine barn skolegang i Norge." Gharahkhani foreslår å kutte barnetrygden som en mulig sanksjon.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Vil ikke forby koranskole-reiser
Partiet vil ikke forby koranskole-reiser.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å straffe foreldre som flytter med barna sine til utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.
 KRF - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Høyre-politiker og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde, kommenterer i et intervju med NRK at utenlandske koranskoler er farlig. Hun sier at "Det er helt utålelig at barn blir sendt til koranskoler i utlandet. Alle har et ansvar for å forebygge at dette skjer." Hun sier videre at "Koranskoler bryter med norsk lov, og det er direkte farlig."

På spørsmål om mulige sanksjoner for foreldre som sender sine barn til utlandet, nevner hun at "Barnevernet skal tilkalles det øyeblikket man er bekymret for at det kan skje, og de har plikt til å følge opp. Vi må også vurdere å inndra pass til barn som er i fare for å havne på slike koranskoler."
 FRP - Vil forby koranskole-reiser
Partiet vil straffe foreldre som flytter med barna sine utlandet for at barna kan lære arabisk språk og å lese Koranen.

Fremskrittspartiet fremmet et forslag (2021) som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om hvilke ytelser som bør falle bort når foreldre gjennom egen handling eller tilrettelegging er ansvarlige for at barn sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under forhold som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.”
 19. Tilrettelegge rentefri løsning for boliglån
Mange norske muslimer avstår fra å ta lån for å kjøpe bolig pga. et renteforbud i islam. I 2016 publiserte religionsforsker Torkel Brekke en rapport om islamsk finans utgitt av tankesmien Civita. I arbeidet med rapporten hadde Civita fått gjennomført en spørreundersøkelse. Hovedfunnene i undersøkelsen var at ni av ti mente det er et problem at rentefrie lån ikke finnes i Norge. Åtte av ti sa at de var villige til å betale mer for rentefrie lån. Åtte av ti sa at de ofte diskuterer rentefrie lån med familie og venner.

Finanstilsynet opplyste til Vårt Land at dagens lovverk måtte endres om utenlandske finansinstitusjoner skulle få lov til å etablere seg i Norge og tilby islamske finanstjenester. I rapporten oppfordret Brekke Stortinget til å følge med på hva som skjer i andre land når det gjelder tilpasning av lover og regler for å gjøre det mulig å drive islamsk finansvirksomhet. Han oppfordret også banker til å fortløpende vurdere det forretningsmessige grunnlaget for å tilby islamske finansprodukter, siden antallet muslimer i Norge stiger.

Vi mener at staten bør gjøre de nødvendige endringer i lovverket for å gjøre det mulig for banker å tilby gunstige rentefrie låneprodukter. Vi mener at politiske partier som motsetter seg dette med begrunnelsen om at dette er en særtilpasning for muslimer, har et islamofobisk utgangspunkt. Staten og lovverket skal ivareta hele befolkningen og det å tilpasse lover for å tilrettelegge for finansiell utvikling i landet er ikke noe som skal problematiseres med islamofobiske begrunnelser.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Oslo Miljøpartiet De Grønne har per epost 07.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ønsker bedre tilgang til rentefrie løsninger for boliglån. Partiet ønsker å innføre leie-til-eie-løsninger som del av satsningen på tredje boligsektor i Oslo.
 PS - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ønsker bedre tilgang til rentefrie løsninger for boliglån.
 KRF - Vil tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter å tilrettelegge for halal boliglån.

Gruppeleder for KrF i Oslo, Espen Andreas Hasle, har flere ganger tatt til orde for å gi tilbud om rentefrie boliglån. Hasle har sagt at "Religion skal ikke diskvalifisere folk fra å delta i samfunnet."
 V - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 H - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 FRP - Vil ikke tilrettelegge rentefrie løsninger
Partiet støtter ikke å tilrettelegge halal boliglån.

Stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for FrP, Jon Engen-Helgheim, har tatt til orde for å nekte bostøtte til muslimer som ikke tar boliglån på grunn av renteforbudet i religionen. Han kommenterte at "Hvis noen blir avhengige av bostøtte fordi de av religiøse årsaker ikke har tatt lån. Da må vi kunne trekke den tilbake." Han har videre sagt at rentefrie løsninger ikke burde opprettes, med begrunnelse om at "Vi skal ikke tilpasse oss andre kulturer og religioner når vi lager offentlige tjenester. Det fører til at integreringen feiler."
 20. Opprettholde forbud mot ekteskap mellom fetter og kusine
Å gifte seg meg sin fetter eller kusine er hverken foreskrevet eller forbudt i de ulike islamske tradisjoner. Det er tillatt, men det er ifølge mange lærde anbefalt å gifte seg med en man ikke er i slekt med. Det er dog mange muslimer som har inngått slike ekteskap og som ønsker å gjøre det.

I 2020 sikret Fremskrittspartiet sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall om å forby søskenbarnekteskap i Norge. Første gang Fremskrittspartiet foreslo forbud mot søskenbarnekteskap var i 2005. Den gang ble forslaget nedstemt i Stortinget.
Forbudet begrunnes med at det vil forebygge tvangsekteskap og potensielle medfødte misdannelser hos barn som blir født av søskenbarn.
I 2016 advarte Folkehelseinstituttet mot søskenbarnekteskap. De nevnte at «Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at barn av søskenbarn har doblet risiko for medfødte misdannelser, samt noe over doblet risiko for å dø i første leveår» og la til at «det må dog understrekes at antall barn som blir syke er lavt både i søskenbarnekteskap og i befolkningen for øvrig, og det store flertallet av barn som fødes i søskenbarnekteskap er friske og har ingen skader.»

Vi mener at det er bra at Folkehelseinstituttet opplyser om de potensielle skadene ved slike ekteskap, men nettopp fordi sannsynligheten for denne typen misdannelser er så liten, kan den ikke legges til grunn for et forbud. I tillegg kan det legges til at dersom en slik lov skal kunne forsvares fra et medisinsk perspektiv så må loven være et forbud mot samleie mellom søskenbarn, ikke ekteskap.

Det er også slik at seksuell omgang med mange partnere, særlig analt, medfører betraktelig økt risiko for seksuelt overførbare sykdommer. Dersom formålet med forbudet mot søskenbarnekteskap er å bevare helse og beskytte mot sykdommer, ville det vært naturlig med mer inngripende lover som regulerte folks seksuelle aktivitet, men slike lover vil ikke vurderes i Norge da de anses som for inngripende i folks private seksualliv og retten til å elske. Da dette er tilfellet er forbudet mot søskenbarnekteskap på sin urimelighet.

Vi mener at tvangsekteskap er et onde som staten bør bruke ressurser på å forebygge. Men det er slettes ikke slik at søskenbarnekteskap er synonymt med tvangsekteskap. Selv om det er mulig at et forbud mot søskenbarnekteskap vil minske forekomsten av tvangsekteskap, er dette et altfor inngripende virkemiddel i de norske frihetsverdiene. Retten til å elske og gifte seg med den man vil skal stå sentralt og veie tungt i denne saken. Denne retten må også gjelde søskenbarn.

Helhetlig mener vi at forbudet mot søskenbarnekteskap er kommet til basert på et islamofobisk ønske om å begrense at muslimer gifter seg i foreldrenes hjemland for så å hente sin ektefelle til Norge. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap.  Et lignende forslag var til behandling i 2018.

Rødt har ved begge anledninger stemt for forbud.
 SV - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Sosialistisk Venstreparti FrPs forslag.
 AP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Arbeiderpartiet FrPs forslag.
 SP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Senterpartiet FrPs forslag.
 MDG - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Miljøpartiet De Grønne FrPs forslag.
 PS - Vil ikke opprettholde forbudet
Partiet støtter ikke forbud mot søskenbarnekteskap.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot søskenbarnekteskap.
 KRF - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Kristelig Folkeparti FrPs forslag.
 V - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Venstre FrPs forslag.
 H - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. 

Da saken var til behandling 17.11.2020, støttet Høyre FrPs forslag.
 FRP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot søskenbarnekteskap.

Fremskrittspartiet presenterte 17.06.2020 et representantforslag om å forby søskenbarnekteskap. Partiet har i mange år stått for forbud, og fikk i 2020 gjennomslag.
 21. Forby omskjæring av gutter under 15 år
De fleste muslimer omskjærer sine guttebarn som en del av den muslimske identiteten til barnet. Dette er også en vanlig praksis blant jøder.

Det hevdes i ny og ne at omskjæring av gutter kan skade deres sexliv i voksen alder. Dette er dog ikke bevist via forskning. Tvert imot viser forskning at omskjæring av unge menn ikke reduserer sexlyst, tilfredsstillelse og seksuell yteevne. Omskjæring reduserer derimot seksuelt overførbare sykdommer som HIV-viruset. Flere forskere etterspør likevel mer forskning på feltet.

Vi mener at det å omskjære ens guttebarn både med tanke på at det er en rituell plikt i islam, og fordi det har helsemessige fordeler, er noe foreldrene må ha rett til å få utført av kvalifisert helsepersonell.
 R - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Vårt Land (2021) meldte i en nyhetsartikkel at Rødt går inn for å forby rituell omskjæring av guttebarn. I etterkant viste det seg at forslaget fra Grorud Rødt i Oslo først ble vedtatt, men siden opphevet i en ny avstemning.
 SV - Vil forby omskjæring
Partiet vil forby omskjæring av gutter under 15 år.

Til tross for splittelse innad i partiet vedrørende omskjæring, vedtok SVs landsstyre i 2018 at partiet skal gå inn for en 15-årsgrense for rituell omskjæring av gutter. SVs daværende helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson var glad for vedtaket og kommenterte at "Dette er først og fremst et viktig vedtak for barna. Vi vil nå sette oss ned med de berørte, Barneombudet og eksperter for å se hvordan dette kan gjøres klokest mulig." Han la til at "Dette er en aldersgrense, ikke et forbud. Vi må sikre både barns rett til selvbestemmelse og religionsfriheten."
 AP - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Partiet stemte i 2014 for at offentlige sykehus skal tilby omskjæring også av gutter under 15 år.
 SP - Vil forby omskjæring
Partiet støtter forbud mot omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2021) sto det at Senterpartiets stortingsgruppe vedtok at de ønsket forbud mot rituell omskjæring av gutter. Daværende justispolitisk talsperson Jenny Klinge kommenterte at "Prinsipielt er det ikke forskjell på omskjæring av jenter og gutter. Omskjæring er et overgrep uansett kjønn. I begge tilfeller er det risiko for komplikasjoner, og noen blir skadet for livet. Seksuallivet til de som er heldige og ikke blir skadet av inngrepet, blir også påvirket i større eller mindre grad." Hun la til at "Det handler om små barns rettigheter. Man skal ikke skjære i friske kjønnsorganer til forsvarsløse barn."
 MDG - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Et forslag om en aldersgrense på omskjæring ble fremmet i 2017 av sentralstyret, men ble senere trukket tilbake.
 PS - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby omskjæring av gutter under 15 år.
 KRF - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2013) om omskjæring, kommenterte daværende stortingsrepresentant for Krf Olaug Vervik Bollestad at "Et forbud vil være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Derfor blir det viktig for KrF at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og medisinsk faglig forsvarlig måte innenfor rammene med fagpersonell og i samarbeid med de religiøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn."
 V - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I 2014 avviste Venstre-landsmøtet et forslag om å forby omskjæring av gutter før de fyller 15 år og kan bestemme selv. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum var en av de som sterkt advarte mot forbudet. Han kommenterte at "Jeg er intenst imot kjønnslemlestelse. Men vi må ikke glemme at vi har en bitte liten jødisk minoritet i Norge. Som Venstre-politiker er jeg oppdratt inn i en tradisjon med respekt for minoriteter."
 H - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år.

I en nyhetsartikkel i Aftenposten (2013) om debatten rundt det å tilby omskjæring i offentlig helsevesen, uttrykte daværende leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie: "Et forbud mot omskjæring av nyfødte og dermed manglende helsefaglig tilbud vil bare føre til at dette blir gjennomført av uprofesjonelle." Høie skulle senere som helseminister vinne frem med forslaget om å gjøre omskjæring av gutter til et offentlig tilbud. Loven om det ble vedtatt i 2014 og trådte i kraft året etter.
 FRP - Vil ikke forby omskjæring
Partiet vil ikke forby omskjæring av gutter under 15 år. 

På sitt landsmøte i 2017, vedtok Frp forbud mot omskjæring av gutter. Partileder Siv Jensen stemte også for forbud. Det var imidlertid en del uenighet innad i partiet, da noen mente forslaget vil ramme norske jøder negativt.

Etter samtale med jødiske interessegrupper, gjorde partileder Siv Jensen helomvending, og partiet har siden da latt saken ligge.
 22. Motstand mot muslimske privatskoler
Noen muslimske foreldre kan foretrekke en muslimsk privatskole for sine barn basert på miljøfaktorer, geografisk nærhet og spesialpedagogiske behov. Hovedtyngden vil for mange allikevel være at deres barn skal tilhøre en skole som støtter og forsterker den oppdragelse de får hjemme.

I 2019 var det 261 private grunnskoler i Norge. Mange av disse er kristne privatskoler. I motsetning til Sverige og Danmark hvor det finnes mange muslimske grunnskoler, finnes det ikke en eneste muslimsk grunnskole her i Norge.

Vi mener at muslimer må få etablere private grunnskoler slik bl.a. kristne får. Å si nei til muslimske grunnskoler når det finnes en rekke kristne grunnskoler mener vi er diskriminerende.
 R - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I følge en artikkel i VG sa et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Fremskrittspartiet i Oslo bystyre nei til et forslag om å etablere en muslimsk skole i Oslo i 2009.
 SV - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttrykte i en artikkel i NRK (2009) at han ikke likte planene om å starte en muslimsk grunnskole i Oslo. Han kommenterte at "Jeg er svært skeptisk til å gå i en retning der elevene går på ulike skoler som er basert på religion og livssyn. Jeg mener det er en stor styrke at vi har en skole som er mangfoldig, der vi både har kristne, muslimske og jødiske barn."
 AP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I etterkant av en søknad fra en muslimsk organisasjon om å starte en muslimsk friskole i Oslo, mente daværende byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap): “Etablering av skolen vil kunne få negative konsekvenser for elevenes integrering i det norske samfunnet”. Trond Giske (Ap) uttrykte også skepsis til etableringen av en muslimsk skole i en artikkel fra VG (2014): ”Regjeringen bør bruke skjønnsmuligheten som finnes i loven til å si nei til skoler som hindrer inkludering og integrering i det norske samfunnet." Han sa videre til VG at "Det blir helt feil å pøse inn flere millioner kroner i statsstøtte til en ny muslimsk privatskole som ikke fremmer integrering.”
 SP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

Formannskapet gikk mot etableringen av en muslimsk skole i Stavanger i 2004. I en artikkel om saken i Stavanger Aftenblad kommenterte Bjarne Kvadsheim (Sp) at "Denne skolen fremmer ikke mangfoldet. Jeg tror det er godt for ungdom med forskjellig kultur og tro å gå på skole sammen. Det er slik de vil lære å forstå hverandre."
 MDG - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I en artikkel fra Journalen i OsloMet støttet Shoaib Sultan (MDG) et avslag på etablering av en muslimsk skole. Han kommenterte at "Skolen skal være en arena for integrering og det blir vanskelig hvis du lukker den for alle andre."
 PS - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å hindre etablering av muslimske skoler og barnehager i Norge.
 KRF - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

KrFs daværende skolepolitiker Anders Tyvand uttrykte full støtte til en ny muslimsk skole i Oslo i 2014. I en artikkel i VG om saken kommenterte han: “Vi er opptatt av den retten foreldrene har til å velge skole for sine barn. Men poenget er å gjøre den offentlige skolen så god at folk velger den.”
 V - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I en artikkel fra VG (2014) uttrykte Venstres Abid Q. Raja at "Jeg kjenner inni meg at jeg ikke liker dette med en muslimsk skole. Særlig bekymret er jeg for den langsiktige integreringen og om normoverføringer i denne skolen vil være i tråd med velkjente norske verdier som ytringsfrihet, folkestyre, likestilling og øvrige menneskerettigheter."
 H - Vil ikke hindre muslimske privatskoler
Partiet vil ikke stanse eller forby etablering av muslimske skoler i Norge.

På spørsmål om etablering av en muslimsk skole under en muntlig spørretime i 2014 svarte statsminister Erna Solberg (H) at «Det er mulig å stille krav til innhold, og det er mulig å stille krav til hvordan man jobber i skolen. Men det er ikke grunnlag for å si at fordi man har et spesielt religiøst grunnlag, kan man ikke få tillatelse til å starte opp en skole.»

VG skrev 10. april 2014: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er helt på linje med KrF og statsministeren. Han mener det ikke er hjemmel i privatskoleloven til å nekte etablering av en ny privatskole utelukkende fordi den vil drive på et muslimsk, religiøst grunnlag. Han peker på at det allerede finnes 72 kristne, private grunnskoler i Norge.»
 FRP - Vil hindre muslimske privatskoler
Partiet er mot etablering av muslimske skoler i Norge.

I innlegg i Nettavisen (2018) uttrykte daværende formann i Fremskrittspartiets Ungdom Bjørn-Kristian Svendsrud støtte på avslaget gitt til en muslimsk organisasjon som ønsket å starte en muslimsk barneskole. Han skrev blant annet: “Hvis man skal bli en del av det norske samfunnet, bør man også gå på en skole som fremmer vestlige verdier. Det er en ærlig innrømmelse. Segregering gir oss neppe velintegrerte samfunnsborgere.”
 23. Forby muslimske SFO-tilbud med overnatting
Det er vanlig praksis at norske moskeer tilbyr opplæring i å lese Koranen og andre undervisningsopplegg for sine medlemmer. Det er dog ikke vanlig med SFO-tilbud med overnatting. Aftenposten har skrevet om Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge (DIKSIN) som via sine underorganisasjoner trolig er av svært få som tilbyr SFO med overnatting.

Regjeringen har vedtatt at de vil forby muslimske SFO-er med overnattingstilbud. Det begrunnes med at slike tilbud vil være hemmende for integreringen.

Vi mener at et slikt forbud er en uakseptabel begrensning av muslimers religionsfrihet. Dersom det er integreringshemmende elementer ved et trossamfunns virksomhet kan dette løses ved dialog og samarbeid om gode tilbud. Et forbud er ikke veien å gå.
 R - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Rødt for forslaget.
 SV - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Stortingsrepresentant og Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg kritiserte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for at et muslimsk trossamfunn ga sine medlemmer etterskoletilbud med overnatting. Han kommenterte at "Det er soleklart for meg at vi ikke ønsker en utvikling med religiøse internatskoler i Norge. Da må vi stoppe dette nå."
 AP - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Stortingsrepresentant og Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg kritiserte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for at et muslimsk trossamfunn ga sine medlemmer etterskoletilbud med overnatting. Han kommenterte at "Det er soleklart for meg at vi ikke ønsker en utvikling med religiøse internatskoler i Norge. Da må vi stoppe dette nå."
 SP - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Senterpartiet mot forslaget.
 MDG - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Miljøpartiet De Grønne for forslaget.
 PS - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.
 KRF - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Kristelig Folkeparti mot forslaget.
 V - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Venstre mot forslaget.
 H - Vil ikke forby muslimske SFO
Partiet vil ikke forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

I et brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet skrev Høyre-politiker og daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at “Opprettelse av overnattingstilbud for skolebarn slik Aftenposten avdekket, er uønsket og bekymringsfull utvikling som kan være skadelig for integreringen”. Tidligere leder for Byutviklingsutvalget og Høyre-politiker Øystein Sundelin var imidlertid positiv, og kommenterte at "Idretten, korps, speider og menigheter har alle ulike overnattingstilbud, både i helger og i ferier, uten at noen kritiserer dem eller stiller innholds- og rapporteringskrav."

Arbeiderpartiet fremmet i samarbeid med SV et forslag om å forby "omfattende og lukkede undervisningsopplegg med overnatting over lengre tid, som for eksempel koranskole, som kan innebære segregering, negativ sosial kontroll eller ha andre skadelige konsekvenser for barn under alibiet fritidstilbud." Saken var til votering i Stortinget 14.04.2020.

Da saken var til votering, stemte Høyre mot forslaget.
 FRP - Vil forby muslimske SFO
Partiet vil forby muslimske SFO-tilbud med overnatting.

Fremskrittspartiet har engasjert seg mot fritidstilbud med overnatting i regi av muslimske trossamfunn, og har vært i forhandlinger med regjeringen angående den nye trosloven. Da saken var i media, kommenterte trospolitisk talsperson i FrP, Himanshu Gulati, at partiet gleder seg over forbudet.

Gulati sa videre at "Vi er stolte over å ha fått gjennomslag for forbud mot overnattings-SFO-er, såkalte koranskoler. I tillegg var det viktig å få inn at vi kutter offentlig støtte til samfunn som mottar støtte fra autoritære land som ikke respekterer religionsfriheten." Gulati har også presisert at forbudet spesifikt er utformet for å ramme muslimske tilbud, og kommenterte i intervju med Vårt Land at "Lovendringen vil gjøre det mulig å stoppe muslimske SFO-tilbud med overnatting."
 24. Opprettholde forbud mot adskilt svømmeundervisning
Mange muslimske barn og unge vegrer seg fra å delta i svømmeundervisningen fordi de ikke er komfortable med å vise seg i badedrakt til det motsatte kjønn. Vi mener at det er helt essensielt at alle barn får mulighet til å lære seg å svømme da dette er en ferdighet som kan redde liv. Det å ikke kunne være i stand til å oppholde seg i vannet går også utover livskvaliteten. Alle bør være trygge på seg selv i vannet.

Derfor mener vi at skolene må kunne tilrettelegge adskilt svømmeundervisning dersom elevene ønsker dette. I dag er det forbudt å dele undervisning ut fra kjønn. Dette forbudet bør oppheves.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det."

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 AP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag i 2018 som blant annet inkluderte følgende tiltak: “Det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det."

Partiet har også i samråd med Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 SP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 MDG - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

MDG støttet forslaget om forbud mot adskilt svømmeundervisning fremmet av Ap og SV i 2018.
 PS - Vil ikke opprettholde forbudet
Partiet støtter ikke forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker forbud mot adskilt svømmeundervisning.
 KRF - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Kristelig Folkeparti fremmet et forslag som ble enstemmig vedtatt der et av punktene var “Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker.”

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 V - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

Partiet har også i samråd med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tankesmien Agenda utarbeidet en rekke forslag til bedre integrering. Blant forslagene var å forby kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen.
(“Ti bud for bedre integrering”, Tankesmien Agenda, 2016)
 H - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

I en nyhetsartikkel fra Telemarksavisa (2017) sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at "Nei, ingen kan kreve at deres døtre ikke skal ha svømmeundervisning sammen med gutter."
 FRP - Vil opprettholde forbudet
Partiet støtter forbud mot adskilt svømmeundervisning.

I en nyhetsartikkel fra NRK (2017) om adskilt svømmeundervisning ved en skole i Stavanger daværende leder i Stavanger Fremskrittsparti at "Vi må ikke sette foreldres religion foran barn. Svømming er en viktig ferdighet i livet, og vi må bruke den knappe tiden til skolen har til svømmeopplæring, ikke ta elever ut."
 25. Støtter at arbeidsgivere kan nekte jobb til muslimer som av religiøse årsaker unngår fysisk kontakt når de hilser
Ifølge de fleste tolkningstradisjoner i islam er fysisk kontakt mellom to av motsatt kjønn forbeholdt kjernefamilien. Av den grunn er det mange muslimer som ønsker å unngå fysisk kontakt når de hilser på en av det motsatte kjønn.

I 2018 skrev VG om en muslimsk mann som opplevde diskriminering etter at han i forkant av en jobbsamtale med Posten varslet om at han ikke kunne håndhilse på den kvinnelige lederen av religiøse årsaker. Da avlyste den kvinnelige lederen intervjuet, og sendte følgende svar: «Dette er noe jeg ikke kan forholde meg til. Da kan jeg dessverre ikke møte deg».
Samme år mistet en muslimsk småbarnsfar vikarjobben på Ekeberg barneskole fordi kvinnelige lærere skal ha klaget på at han ikke tok dem i hånda. Saken ble klaget til Diskrimineringsnemnda hvor 3/5 av nemdas medlemmer mente at mannen ikke ble diskriminert på grunn av hans religion, og 2/5 mente at han faktisk ble diskriminert.

Vi mener at det å nekte muslimer mulighet til jobb fordi de av religiøse årsaker hilser ved å legge hånden på hjertet fremfor fysisk berøring, er diskriminering. Enhver person skal kunne ha sine egne grenser for fysisk kontakt med andre.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet har gitt motstridende uttalelser i saken, men bekrefter overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte daværende integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen at "Det er forskjellsbehandlingen mellom menn og kvinner som er helt avgjørende her, og som er veldig viktig å påpeke at er helt feil. Sånn kan vi ikke ha det."

Stortingsrepresentant og leder for Oslo Arbeiderparti, Frode Jacobsen, kommenterte angående samme sak i Dagsavisen (08.08.2018). Der sa Jacobsen at det var riktig at den muslimske læreren ble sparket, og at man ikke har rett til å jobbe i Osloskolen om man ikke håndhilser.  Islamsk Råd Norge kritiserte disse uttalelsene, og Jacobsen bekreftet igjen dette standpunktet i en "Kort sagt"-artikkel hos Aftenposten (20.08.2018).

Partiet har imidlertid bekreftet overfor MuslimerStemmer at det ikke støtter at muslimske lærere, eller andre arbeidere, skal presses til å benytte en spesifikk hilsemetode. Partiet har også tatt avstand fra at muslimer som ikke håndhilser skal miste jobben for dette. Partiet informerer per epost at "Oslo Arbeiderparti er tydelig mot at noen skal miste jobben med bakgrunn i at vedkommende ikke håndhilser."
 SP - Støtter å nekte jobb 
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte første nestleder av justiskomiteen og stortingsrepresentant Jenny Klinge at "Det kan heller ikke bli fremstilt som en skandale om en mann som nekter å håndhilse på kvinner ikke får den stillingen han ønsker seg. Det som er en skandale, er at det blir bagatellisert når folk med en annen etnisk og religiøs bakgrunn tydelig diskriminerer gjennom oppførselen sin."
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 PS - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet er mot diskriminering av muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser.
 KRF - Støtter ikke å nekte jobb
Partiet er mot diskriminering av muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, mente stortingsrepresentant for KrF Geir Jørgen Bekkevold at man bør kunne finne en løsning i slike saker. Han kommenterte at "Jeg har møtt mange kvinner i inn og utland som ikke vil hilse på meg av religiøse årsaker. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg tvinge dem? Det blir helt feil for meg å ta noen i hånden hvis de ikke ønsker dette."
 V - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, var stortingsrepresentant for Venstre Tina Shagufta Kornmo enig i beslutningen. Hun kommenterte at "Man kan ikke forby alt man ikke liker, og vi bør definitivt ikke lage lover som påbyr håndhilsing. Men man kan ikke forskjellsbehandle på denne måten som lærer. Finner man ikke en løsning på dette, kan han ikke fortsette i jobben."
 H - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en artikkel i Fritanke om en debatt som ble arrangert i Arendalsuka i 2018 om en sak der en lærer ved Ekeberg barneskole ikke fikk fornyet lærervikariatet sitt fordi han ikke vil håndhilse på kvinnelige kollegaer, var stortingsrepresentant for Høyre Kristin Ørmen Johnsen enig i beslutningen. Hun mente det er uakseptabelt at en lærer ikke håndhilser på motsatt kjønn, og mente det var riktig at han ikke fikk videreført vikariatet sitt.
 FRP - Støtter å nekte jobb
Partiet støtter å nekte jobb til muslimer som ikke håndhilser av religiøse årsaker.

I en nyhetsartikkel i VG som omhandlet en muslimsk mann som søkte jobb i Posten, men som fikk avslag fordi han ikke ønsket å håndhilse, kommenterte daværende finansminister og Frp-leder Siv Jensen at "Vi må være tydelige på hvilke verdier som gjelder. I Norge håndhilser vi uavhengig av kjønn. Det handler om vanlig folkeskikk. Folk skal selvsagt få tro på hva man vil. Men her synes jeg Posten sender et riktig signal om hvilke normer som gjelder i Norge."

 Klikk på overskriftene og partienes navn for mer informasjon!

 26. Gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS
Human Rights Service (HRS), er en statsstøttet stiftelse som aktivt produserer og sprer islamofobisk propaganda mot muslimer. Ifølge en rapport om høyreekstremisme fra Politihøgskolen og C-Rex senter for ekstremismeforskning i 2018, nevnes det at HRS er blant nettstedene som oftest blir brukt som oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og muslimfiendtlige konspirasjonsteorier.

Blant annet har HRS fremmet islamofobiske konspirasjonsteorier om at det pågår en islamisering i transportkonsernet Vy fordi de har grønne uniformer, at Sverige har blitt islamisert på grunn av spesifikke pornosøk, og at Norge er islamisert fordi syvendeklassinger ved Vardenes skole lagde en pepperkake-moské til jul. HRS har fått nær 26,2 millioner kroner i statlige overføringer siden 2005 - 2021. Vi mener at det er svært problematisk av staten å finansiere slik hatspredning mot muslimer.
 R - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i Stortinget i 2021, stemte Rødt for å kutte støtten til HRS.
 SV - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

I en kommentar om regjeringens videreføring av støtten til HRS har stortingsrepresentant og SV-politiker Freddy Øvstegård sagt at det er “Uforståelig at de gir statsstøtte til en hatblogg. De går i mot sin egen handlingsplan mot muslimhat”. Da saken var til behandling i 2021, stemte SV for å kutte støtten til HRS.
 AP - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Arbeiderpartiet innvilget opprinnelig støtte til HRS under statsminister Jens Stoltenberg, men reduserte støtten i 2012.

I årene etter har Ap gjentatte ganger tatt til orde for ikke å fortsette statsstøtten til HRS. Stortingsrepresentant Åsmund Aukrust gir for Stortinget en uttalelse om hvorfor det er viktig å kutte statsstøtten til HRS:
“Human Rights Service er en blogg som av denne regjeringen har fått 2 mill. kr hvert år. Jeg mener at det åpenbart er sløsing med skattebetalernes penger. Men viktigere enn det – det er å bruke penger på farlig tankegods i Norge. Human Rights Service skriver mye som er latterlig. De skriver om hvordan Vy er blitt islamisert fordi de har grønne uniformer. De skriver hvordan pornosøk i Sverige skal være et eksempel på at Sverige har blitt islamisert. Men mye farligere enn det: De oppfordrer til trakassering av muslimer i Norge. De oppfordrer deg til å bilder av vanlige muslimer man ser på gata, og de navngir konkrete muslimer. Det var bl.a. et innslag på NRK som gjorde et veldig stort inntrykk på meg, hvor tre kvinner fra Rogaland fortalte om hvordan de fikk en hatstrøm mot seg etter at de hadde deltatt på familieprogrammet Familiekokkene. De sa at de aldri skulle ha deltatt hvis de hadde visst hva slags dritt de ville få i etterkant. Dette kom etter oppslag fra Human Rights Service.”

 SP - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Senterpartiet for å kutte støtten til HRS.
 MDG - Vil kutte statsstøtten
Partiet ønsker å kutte statsstøtten til muslimfiendtlige HRS.

Da saken var til behandling i 2021, stemte Miljøpartiet De Grønne for å kutte støtten til HRS.
 PS - Vil ikke gi statsstøtte
Partiet ønsker ikke å gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet ikke ønsker å gi statsstøtte til muslimfiendtlige HRS.
 KRF - Vil kutte, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten.

Flere sentrale KrF-politikere har uttalt seg mot videreføring av den statlige finansieringen av HRS. “Det er skuffende”, sier fylkesleder i Oslo KrF, Espen Andreas Hasle. “Jeg mener vi som samfunn heller burde støtte opp under organisasjoner som bygger broer. Slik jeg kjenner HRS, gjør de ikke det”.

Men da saken var til behandling i 2021 stemte partiet likevel for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene.
 V - Vil kutte, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten.

En rekke Venstre-politikere, inkludert tidligere partileder Trine Skei Grande, har i flere år sagt at HRS ikke bør motta statsstøtte. “Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere”, sa partiets daværende finanspolitiske talsmann Abid Raja.

Men da saken var til behandling i 2021 stemte partiet likevel for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene.
 H - Vil ikke kommentere, men stemte for statsstøtten sist gang
Partiet har uttrykt at de ikke støtter muslimfiendtlige HRS, men stemte likevel for å fortsette støtten samtidig som de ikke vil si at de nå vil kutte støtten.

Flere Høyre-politikere har tidligere tatt til orde for å kutte statsstøtten til HRS opp igjennom årene. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner strøk i 2018 en halv million fra støtten til HRS i budsjettet, men dette ble senere reversert grunnet press fra FrP. Etter forhandlinger med FrP i 2018 har partiet tilsynelatende endret stilling.

Da saken var til behandling i 2021 stemte partiet for å fortsette støtten - i stor grad fordi Fremskrittspartiet la press på regjeringspartiene. Nå som Krf og Venstre går inn for å kutte statsstøtten vil ikke Høyre kommentere om de trekker sin støtte til at muslimfiendtlige HRS får statsstøtte. Statsminister Erna Solberg sa det følgede til Vårt Land 04.08.2021 da de ble spurt om de også går sammen med Venstre og Krf i å kutte støtten: «Svaret kommer i budsjettet. Vi skal lage et nytt budsjett for 2022. Da ser vi på alle ordninger.»
 FRP - Vil fortsette statsstøtten
Partiet støtter muslimfiendtlige HRS.

Fremskrittspartiet har i mange år vært aktive og dedikerte støttespillere av HRS, og er hovedårsak til at stiftelsen mottar statsstøtte.
 27. Støtte til handlingsplan mot muslimhat
Flere studier har de siste årene vist at fordommer, skepsis og hat mot muslimer er utbredt i samfunnet. Ifølge Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, er negative stereotypier om muslimer svært utbredt i Norge. Så mange som 34% av befolkningen har, ifølge HL-senterets undersøkelser, utpregede fordommer mot muslimer. 39% av respondentene mente at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og 30% at «Muslimer ønsker å ta over Europa». Hele 10% mente at vold og trakassering av norske muslimer kan forsvares på bakgrunn av terrorhandlinger begått av muslimer i andre land. Vi mener at det var riktig av staten å utarbeide en handlingsplan mot muslimhat, men den burde også adressert fenomenet islamofobi.
 R - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Rødt til støtte for forslaget.
 SV - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.
 AP - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Arbeiderpartiet til støtte for forslaget.
 SP - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Senterpartiet til støtte for forslaget.
 MDG - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Sosialistisk Venstreparti fremmet 07.06.2019 et forslag for Stortinget om å utarbeide en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Forslaget hadde til hensikt å "innføre en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet, inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme."

Saken var til votering 11.12.2019.

Da saken var til votering, stemte Miljøpartiet De Grønne til støtte for forslaget.
 PS - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Partiet Sentrum har per epost 02.09.23 bekreftet overfor MuslimerStemmer at partiet støtter handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.
 KRF - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 V - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 H - Støtter handlingsplan mot muslimhat
Partiet støtter å utarbeide en handlingsplan mot islamofobi og muslimhat.

Høsten 2020 la regjeringen frem en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
 FRP - Ingen klar posisjon
Partiet har gitt motstridende uttalelser i denne saken.

Tidligere partileder Siv Jensen stilte seg kritisk til om det er behov for en handlingsplan mot muslimhat. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr mente på sin side at en slik handlingsplan er på sin plass.
 28. Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Å skjende en religiøs tekst er først og fremst ansett som blasfemi. I 2005 ble det vedtatt å oppheve blasfemiparagrafen. Blasfemi er altså en lovlig ytring i Norge i dag. Det må dog skilles mellom en ren blasfemisk ytring, og en blasfemisk og islamofobisk ytring.

Når f.eks. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), en kjent islamofobisk hatgruppe, spytter på og setter fyr på Koranen for å provosere, er det et uttrykk for islamofobi. Hadde f.eks. en person som ikke har islamofobe forestillinger, kastet en Koran han har liggende hjemme i peisen fordi han ikke har behov for den, ville det ikke vært et utrykk for islamofobi, selv om det kunne vært blasfemisk.

Når en hatgruppe som åpenbart tror på og sprer islamofobiske teorier om muslimer, skjender Koranen som en symbolsk handling for å uttrykke sin kamp mot «islamiseringen av Norge», er dette en islamofobisk handling.

Vi mener at en slik handling ikke må forsvares under påskudd av ytringsfriheten. Dette er en hatefull ytring som kan rammes av straffelovens §135. Å forsvare retten til å uttrykke slike islamofobiske handlinger er kritikkverdig.
 R - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 SV - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 AP - Støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen
Partiet støtter islamofobe hatgruppers rett til å skjende Koranen.

Ap-politiker Lene Vågslid uttrykte i Debatten hos NRK 26. nov 2019 at det var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet da Politiet hadde gitt en instruks om å hindre brenning av Koranen. Hun sa: "... det å si til et politidistrikt at de skal avverge skjending av koranen, at dette ikke er brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet, det er oppsiktsvekkende mener jeg."
 SP - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.
 MDG - Ingen klar posisjon
Partiet har ikke gitt noen uttalelse i denne saken.